Krever endring i rådet som avgjorde fjorårets lønnskonflikt

Akademikerne, Unio og YS vil fjerne LOs representant i Rikslønnsnemnda. De mener ikke-nøytrale medlemmer har prøvd å påvirke resten av nemnda, uten stemmerett.

Unio-leder Steffen Handal, Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, her avbildet ved en tidligere anledning. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

– Det er på høy tid å fjerne den udemokratiske ordningen med ikke-nøytrale medlemmer. Vi trenger ikke NHO og LO til å passe på oss andre, sier Akademiker-leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Hun snakker om nemnda som i fjor besluttet at Akademikerne og Unio fikk beholde sine egne tariffavtaler med staten – et krav de to organisasjonene gikk til streik for.

Sammen med YS vil Unio og Akademikerne nå ha en slutt på såkalte ikke-nøytrale medlemmerikke-nøytrale medlemmerDet er én nemnd for staten og én for resten av arbeidslivet. Begge har fem faste medlemmer, hvorav to er ikke-nøytrale og uten stemmerett. Disse kommer henholdsvis fra LO og NHO der staten ikke er part, og hvis staten er part kommer de fra LO Stat og staten. i nemnda. Kravet kommer uavhengig av fjorårets resultat, og er noe de tre har ment lenge.

Får de gjennomslag, må LO og NHOs representanter fjernes fra nemnda.

– Vi har sett på behandlingene over tid, og ser at de ikke-nøytrale medlemmene tar stilling i tvister. De prøver å påvirke de nøytrale medlemmenes syn etter egne interesser. Selv om de ikke har stemmerett, så er de en viktig stemme, sier Randeberg.

11. desember sendte de tre et felles brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet der de ba om en lovendring.

Svaret, som kom i slutten av januar, gjorde det klart at AID ikke anser det som praktisk mulig, eller aktuelt, å fjerne disse medlemmene nå. E24 har sett korrespondansen.

– Gått ut på dato

Men det stopper ikke trioen. De vil fortsatt ha en slutt på ikke-nøytrale medlemmer, selv om det så var deres egen representant som satt der:

– Ja, det har vi diskutert veldig nøye de siste dagene, og vi har landet på at det ville vi, sier Unio-leder Steffen Handal til E24.

Han viser til at ordningen strekker seg tilbake til 1952.

– Den er rett og slett foreldet. Den tar ikke opp i seg nåtidens arbeidsliv, hverken når det gjelder maktfordelingen eller det at alle hovedsammenslutningene nå kjenner norsk arbeidsliv så godt som vi gjør, sier han.

– Denne ordningen har gått ut på dato, og sånn som sammensetningen er nå, bidrar den til svekket tillit til Rikslønnsmenda.

Det mener også YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Vi har sett på behandlingene i nemndene over tid, og vi ser at de ikke-nøytrale medlemmene tar stilling til tvister, og prøver å påvirke de nøytrale medlemmene med eget syn og egne interesser, selv om de ikke har stemmerett. Det er svært uheldig og svekker den demokratiske prosessen, sier han.

Nå vil de ha større legitimitet rundt nemndas behandling av denne type saker.

– Det er avgjørende at prosessen og beslutningen fra nemnda har så høy grad av legitimitet som mulig, sier Skjæggerud.

Avgjorde i fjor

Rikslønnsnemnda skal behandle saker mellom tariffparter. LO og NHO har sittet i nemnden der staten ikke er part, mens LO Stat og en representant fra staten opptar plassene i statlige oppgjør.

Nemndene ble sist oppnevnt av regjeringen for perioden 1. mars 2022 til 28. februar 2025.

I fjor endte statsoppgjøret i konflikt, to streiker og en negativ uravstemning. Regjerinen grep da inn med tvungen lønnsnemnd mot streiken i Unio og Akademikerne, og det nedstemte oppgjøret i LO Stat gikk til frivillig lønnsnemnd.

Rikslønnsnemnda fal ned på at hovedtariffavtalen for Unio og Akademikerne, frem til neste hovedoppgjør i 2026, skal lyde tilsvarende avtalene de hadde med staten i forrige periode.

For LO Stat landet nemnda på at avtalen mellom staten og YS Stat skulle gjøres gjeldende, også den frem til 2026.

Torsdag var fristen for organisasjonene til melde inn forslag til representanter i nemnda.