Krever at etterforskningen av hatbrevene i Valdres blir gjenopptatt: – Vi kan ikke ha det sånn

«Endelig klarte drittungen din å ta overdose. Jævla bra å bli kvitt slik søppel.»

Slik starta brevet som ble sendt til Ginas mor.

– Det var vanskelig. Hvordan klarer noen å være så stygg mot andre, spør Gina.

Nå er det over seks år siden hun fikk brevet. Brevet fikk de like etter at broren til Gina døde.

– Vi var i en enorm sorgprosess. Det var veldig belastende å få det brevet da.

Saken er så tung for moren til Gina at hun ikke orker å fortelle den.

Gina og moren anmeldte brevet, men politiet fant ikke ut hvem som sto bak.

I januar ble etterforskningen av blant annet dette brevet henlagt for andre gang.

– Jeg har egentlig ikke ord. Dette er en sak som virkelig ryster mange, sier hun.

Nå krever de svar, og at saken blir gjenopptatt.

– Dette er jo reinspikka hat, og det kan ikke fortsette. Vi kan ikke ha det sånn, sier Gina.

Fikk tre hatbrev

For moren til Gina er langt fra den eneste i Valdres som har mottatt anonyme, sjikanerende brev.

For 13 år siden fikk ei anna kvinne det som skulle vise seg å være det første av flere hatbrev rettet mot henne.

– Det var rundt 2012 det første brevet kom. Da fikk jeg egentlig sjokk, sier Monica Frøsaker.

– Det var jo forferdelig grusomt å lese alt det hatet som sto i brevet, om meg og min familie.

Noen år senere, i 2015, dukka et nytt anonymt hatbrev opp i postkassa hennes.

«Slike som dere skulle ikke hatt unger. Send mongoen deres på spesialskole»

Monica Frøsaker fikk det første hatbrevet i 2012. Siden fikk hun to brev til.

Etter å ha mottatt det andre hatefulle brevet, fortalte hun media om det familien hadde opplevd.

Responsen var stor fra hele landet. Daværende statsminister Erna Solberg (H) engasjerte seg i saken.

– Denne typen brev skaper et kaldere Norge, sa Solberg da.

Så kom et tredje brev i postkassa.

– Noen år senere kom det mest groteske brevet jeg noen gang har fått, forteller Monica.

I brevet er det beskrevet et påstått overgrep mot den omtalte gutten.

Monica mener alvorlighetsgraden i hatbrevene i Valdres er langt større enn folk har kjennskap til.

– Alle brevene som har kommet frem i lyset er jo alvorlige og kjempestygge. Jeg blir kjempelei meg og trist når jeg leser dem. Men det er så mange andre brev som ikke har kommet frem.

NRK har vært i kontakt med flere personer i Valdres som har mottatt hatefulle brev, men ikke ønsker å snakke om dem.

Frykter nye hatbrev

Anne Mette Thoresen har derimot vært åpen om brevet som hun fikk for noen år tilbake.

«Du er det mest udelikate kvinnfolket jeg veit om»

Slik starta brevet som dukka opp i postkassa til Anne Mette Thoresen i mars for snart tre år siden.

Anne Mette Thoresen ble redd da brevet dukket opp i postkassen.

– Det er helt uforståelig for meg at noen kan gjøre noe sånt mot andre, sier hun.

Dette brevet gjorde henne redd for å gå alene i hjembygda i Valdres.

Etter å ha bodd en stund på Gjøvik, har hun nå flytta hjem til Valdres igjen.

– Jeg skal innrømme at nervene mine har vært så ille at jeg har sett meg både foran, bak og til sidene. Jeg vet jo ikke hvem som står bak brevet.

Hun anmeldte brevet, men nå som etterforskningen er henlagt, frykter hun nye hatbrev.

– Jeg vet ikke hva jeg gjør om jeg får et brev til.

Dersom etterforskningen ikke blir tatt opp igjen, har hun ett ønske:

– En unnskyldning og at vedkommende hadde lagt seg flat hadde vært nok for min del. Da hadde jeg fått ro i sjela, sier hun.

«Jævla lesber»

Noen måneder etter hatbrevet kom til Thoresen, fikk også ekteparet Tina og Karoline Granum et sjikanerende, anonymt brev.

I brevet ble de blant annet omtalt som «fittesleikere» og «jævla lesber».

– Det var en berg-og-dal-bane av følelser før det virkelig gikk inn på oss hva som egentlig sto i brevet, sier Tina Granum.

Ekteparet anmeldte også brevet.

Politiet starta å undersøke brevene nærmere. De etterlyste andre som hadde mottatt hatbrev.

I alt sikret de seg 15 forskjellige. Det første av dem ble sendt for over 20 år siden.

Alle var sjikanerende og anonyme. De så ut til å ha blitt skrevet av samme person, mente politiet.

Men de hadde få spor å gå etter. Sakene ble henlagt våren 2023.

• Så fikk ekteparet et nytt hatbrev.

– Det var jo skuffende, men likevel ikke overraskende, sier Karoline Granum.

– For min egen del er det veldig viktig å få svar på hvem som står bak. Jeg liker ikke å leve i den uvissheten om hvem det kan være. Jeg ønsker å ta tilbake tryggheten jeg hadde før, sier hun.

Henlagt igjen

Etter at TV2-programmet Åsted Norge så nærmere på hatbrevene i Valdres, gjenopptok politiet etterforskningen av åtte hatbrev i fjor vår.

Så ble ei kvinne avhørt og sikta for å stå bak brevene. Hun var siktet for hensynsløs atferd.

Hun har hele vegen nektet for å ha noe med brevene å gjøre.

Ti måneder senere, i januar i år, henla politiet saken på nytt.

– Politiets vurdering er at det som er innhentet av bevis ikke er tilstrekkelig til å oppfylle det strenge beviskravet i straffesaker, sier politiadvokat Charlotte Kirkeby Nordengen.

Hun utdyper at politiet blant annet har gjennomført en skriftanalyse, DNA-analyse av konvolutter og prøvd å spore opp brev, konvolutter og frimerker for å finne ut av hvor de er kjøpt eller sendt fra.

Flere fornærmede ble også avhørt i forbindelse med at politiet så nærmere på sakene høsten 2022, ifølge Nordengen.

– Politiet forstår at saken er en belastning for de involverte og lokalsamfunnet. Politiet har hatt et ønske om at saken oppklares, sier politiadvokaten.

Mener politiet bør prioritere saken

Politiets henleggelse er nå påklaget.

– Vi mener politiet bør foreta flere etterforskningsskritt, sier Øyvind Dahle.

Han er bistandsadvokat for 16 personer som har mottatt hatefulle anonyme brev.

Han viser til skriftanalysen Kripos gjennomførte, der konkluderte de med høy sannsynlighetsgrad for at den tidligere siktede kvinnen sto bak brevene.

Han mener den tidligere siktede kvinnen burde vært tatt inn til et nytt avhør, og forklart seg rundt rapporten.

– Også ønsker vi at de fornærmede blir kalt inn til avhør for å redegjøre om de har en kobling til den siktede. Det er flere ting vi ønsker mer fokus på her, sier Dahle.

Politiadvokat Nordengen understreker at politiet ikke kan kreve at personer forklarer seg dersom de ikke ønsker det.

– Det er et helt sentralt rettsstatsprinsipp at en mistenkt eller siktet person ikke har noen plikt til å forklare seg for politiet. Politiet kan dermed ikke kreve at siktede lar seg avhøre en gang til i saken, sier Nordengen.

Spørsmålet om etterforskningen av hatbrevene skal tas opp igjen eller ikke, ligger nå hos statsadvokaten.

Støtter henleggelsen

Marte Svarstad Brodtkorb forsvarer den tidligere siktede kvinnen.

Hun mener det er riktig av politiet å henlegge saken.

– Vi mener begge to at det er en riktig avgjørelse. Hun er letta over at man nærmer seg slutten av saken.

– Dette har åpenbart vært en stor belastning for henne. Masse rykter, påstander, mye som har vært skrevet forskjellige steder, og mange som har hatt forskjellige teorier. Det er en enorm belastning for henne å stå i.

Forsvareren mener politiet har gjort en grundig jobb, og støtter politiets vurderinger i saken.

– Alle ønsker jo at saken skal oppklares, men det ønsket må ikke være så sterkt at man er villig til å dømme en person som ikke har gjort det. Derfor var det riktig at politiet henla saken for hennes del.

Kjemper videre

Nå finner Gina Lokreim Bunæs styrke i sin avdøde bror til å kjempe mot hatbrevene som har blitt sendt til en rekke personer i Valdres i over to tiår.

– Jeg gjør det for broren min. Jeg finner styrke i han.

Da hun ble født, omfavna den tre år eldre storebroren henne med kjærlighet. Og det gjorde han resten sitt 25 år korte liv.

– Han var verdens beste storebror. Vi var knoll og tott, forteller Gina.

Selv om det er tøft å stå i, mener hun det er viktig å få svar på brevmysteriet.

– Det handler om tryggheten til folk i Valdres. Hvem som helst kan få brev. Jeg tror hele Valdres nå er redde for å få slike brev, sier 29-åringen.