Kreftpasienter må vente på behandling: – Glad jeg hørte på kona

Kevin Grindland var en frisk og aktiv mann som ikke ante at livet skulle ta en drastisk vending. Føflekken han hadde hatt på leggen en stund hadde endret seg. Den skiftet farge og vokste utover. Men Grindland la ikke så mye i det, før kona Agnete Lossius tok affære.

– Du må komme deg til fastlegen, sa hun.

Agnete er selv fastlege.

– Jeg er glad jeg hørte på kona. Selv syntes jeg det var tull å gå til legen med noe så lite. Men jeg hadde føflekkreft. Hun reddet livet mitt, sier Kevin.

Foto: Privat / Privat

Kevin Grindland bor i Bergen. Det er seks år siden han gjorde som kona sa og fikk undersøkt føflekken.

– Pakkeforløpet ga en trygghet. Det gikk slag i slag. Tidsfrister skulle holdes. Jeg opplevde en seriøsitet over behandlingen.

Helse Vest er regionen som får flest kreftpasienter gjennom pakkeforløpet innenfor tidsplanen.

Han ble behandlet ved Helse Bergen og Haukeland Universitetssykehus. Føflekken ble fjernet. En ekstra sjekk via lysken viste en liten spredning i noen av lymfene. De ble fjernet.

– Det verste var usikkerheten. Jeg jobbet med å styre egne tanker, sier Grindland.

I dag er juristen helt frisk etter kreftbehandlingen. To år etter kreftdiagnosen krysset han Grønland på ski. Det tok 23 dager. Han kjente at kroppen var tilbake i normal tilstand.

Foto: Privat

Kevin Grindland synes det er ille når sykehus ikke klarer å følge behandlingsplanene.

– Enkelte kreftdiagnoser er nede i 60 prosent måloppnåelse eller enda verre. Vi trenger ikke flere direktører. Vi trenger midler til å få folk gjennom behandlingsforløpene, sier Grindland til VG.

Store forskjeller

Pasienter som kan ha kreft opplever store forskjeller i hvor raskt de kommer inn i et pakkeforløp.pakkeforløp.Pakkeforløp for kreft er et nasjonalt system som skal sikre at pasienter som kan ha kreft, får rask og forutsigbar utredning og behandling.

Særlig pasienter med mistanke om nyrekreft må vente lenge før utredning og behandling starter ved sykehusene i Helse Sør-Øst. Pasienter med mistanke om føflekkreft får raskere hjelp og kommer raskere inn i pakkeforløpet, viser tall VG har fått tilgang til.

– Ikke alle kreftformer har et sykdomsforløp hvor det er avgjørende at behandlingen starter noen dager senere enn fristen. Likevel oppleves ventetiden som en betydelig belastning for pasientene, både fysisk og psykisk. Usikkerheten og følelsen av å vente på noe alvorlig kan påvirke livskvaliteten og tilliten til helsetjenesten, sier Ulrich Spreng, direktør medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF.

Helse Sør-Øst, som blant annet omfatter Oslo universitetssykehus (OUS), er den største av de fire helseregionene i landet, og dekker en befolkning på ca. 3,1 millioner mennesker.

Ved utgangen av august i år fikk 6 av 10 pasienter i regionen behandling innen den anbefalte tidsfristen. En måned senere hadde andelen økt litt, til 64 prosent.

Målet, som er satt av Helsedirektoratet, er at mer enn 70 prosent skal inn i et pakkeforløp innen riktig tid.

– Vi når ikke 70 prosent samlet i 2025. Men vi vil være nærmere 70 prosent i oktober til desember, så det er en positiv utvikling, sier Spreng.

Ulrich Spreng, direktør medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF.

Det er sammensatte årsaker til at helseforetakene ikke når målkravet, ifølge Spreng, som understreker at det er knyttet til både kapasitet, kompleksitet og samhandling.

– Pakkeforløpene omfatter flere ledd – utredning, behandling og koordinering mellom ulike enheter og nivåer i helsetjenesten. Forsinkelser i ett ledd får konsekvenser for hele forløpet. En sentral utfordring er kapasitetsbegrensninger innen diagnostikk og behandling, sier Spreng.

Når utredningen blir mer kompleks, tar den lengre tid, og enkelte pasienter får utsatt oppstart av behandling. Slike utsettelser påvirker den samlede måloppnåelsen, ifølge direktøren.

– En annen utfordring er tilstrekkelig operasjonskapasitet. Det er igangsatt prosjekter for å forbedre operasjonsplanlegging, øke kapasitetsutnyttelsen og legge til rette for mer fleksibel bruk av operasjonsstuer, sier han.

Tallene VG har fått tilgang til viser at Helse Sør-Øst, for flere av kreftdiagnosene, er langt unna behandlingsmålene de opererer med.

– Det pågår nå en systematisk gjennomgang av pakkeforløpene både i de enkelte helseforetak og regionalt, med mål om å identifisere flaskehalser og redusere tiden til behandling, sier Ulrich Spreng i Helse Sør-Øst RHF.

Han forteller at pakkeforløpstider er under revisjon i Helsedirektoratet, for å tilpasse tidsrammene slik at de tar bedre hensyn til komplekse utredninger og behandlinger.

Kreftforeningen: – Altfor mange venter

– Det er alvorlig at så mange kreftpasienter ikke får startet behandlingen innen anbefalt tid. De nyeste pakkeforløpstallene viser at ingen av sykehusene klarer målet om at 70 prosent av alle med mistanke om kreft, skal få utredning og behandling innen en gitt tid. Dette er de dårligste tallene siden vi innførte ordningen med pakkeforløp for kreft, og vi håper regjeringen prioriterer å gjøre noe med denne situasjonen raskt, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Hun sier at altfor mange venter på å komme inn i et behandlingsløp akkurat nå.

– Det er alvorlig når vi vet at det kan få konsekvenser for prognosen. Det er også slik at det å vente i seg selv er svært belastende. Vi kan alle tenke oss hvor krevende det er å leve med mistanke om kreft. Det eneste man ønsker, er å få raskest mulig avklaring. Skulle det vise seg at det er kreft, er det for de aller fleste ingen tid å miste før behandlingen skal starte, sier Stenstadvold Ross.

KREFTFORENINGEN: Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross Foto: Helge Mikalsen / VG

Det er ikke bare Helse Sør-Øst som ikke klarer målkravene for pakkeforløp. VG har sett internrevisjonsrapporter og styredokumenter fra de øvrige helseregionene, som viser at flere er langt unna 70-prosentmålet:

Helse Nord: Helseforetakene har ikke nådd målet om andel pakkeforløp gjennomført innen standard forløpstid på minst 70 % for de 24 kreftformene samlet. Andelen er 64 % i 2024, noe som
er en forbedring fra 2023.

Helse Midt: Det er ifølge styredokumenter uvisst om kravet er innfridd. Etter innføringen av HelseplattformenHelseplattformenHelseplattformen er et digitalt system som skal samle og dele helseinformasjon på tvers av helsetjenester i en region, for å forbedre pasientbehandlingen. er det fortsatt usikkerhet knyttet til kodekvalitet og datauthenting. Dette følges opp av Helseplattformen og det regionale forløpsveiledernettverketdet regionale forløpsveiledernettverketEt regionalt forløpsveiledernettverk er en gruppe som jobber med å implementere og forbedre standardiserte pasientforløp i en helseregion., ettersom det er de samme utfordringene i alle helseforetak i regionen. Ved St Olavs Hospital har flere pakkeforløp dårligere resultater hittil i 2025 enn i 2024. Et eksempel er eggstokkreft: 71 prosent ble behandlet innen fristen i fjor. Hittil i 2025 er andelen 44 prosent.

Helse Vest: Positiv utvikling i hele regionen siste kvartal 2024 med et resultat på 73 prosent. Helse Stavanger når målet både i tredje og fjerde kvartal 2024, mens de tre andre helseforetakene i regionen ligger godt over 70 prosent i siste kvartal.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)