Krangelen om bevisene: – Ikke nøyaktig vitenskap

1 day ago 4

To eksperter har fått en sentral rolle i rettssaken mot Marius Borg Høiby (29). Men ingen av dem kan si noe sikkert.

Oppdatert torsdag 19. februar kl. 00:19

To eksperter spiller en sentral rolle i rettssaken mot Marius Borg Høiby (29).
Bevisene inkluderer pulsklokke-data og søkehistorikk, men ekspertene understreker usikkerheten rundt disse.
Straffesaken dreier seg om alvorlige anklager og ikke Høibys dårlige oppførsel, understreker advokatene.

– Alle bevis må tolkes, også digitale bevis. Siden vi alle kan oppfatte for eksempel videosnutter forskjellig, så vil de kunne få ulik betydning i bevisvurderingen, sier forsker Solveig Laugerud til VG.

Hun jobber ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Solveig Laugerud

Forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO).

I retten har påtalemyndigheten lagt frem en rekke bevis som de mener er relevante for saken.

De bruker også to eksperter svært hyppig:

Søvnprofessoren Ståle Pallesen og politietterforsker Stig Berg Larsen i Kripos. De to skal vitne flere ganger i løpet av den syv uker lange rettssaken i Oslo tingrett.

Blant spørsmålene som har vært tema i rettten, er:

Hva kan mobilen din fortelle om dine bevegelser og hva du har gjort?
Kan en video slå fast om du sover? Og hva med en pulsklokke?
Hva viser søkehistorikken din?

Begge ekspertene har selv vært tydelige på at det er mye usikkerhet, blant annet om pulsklokkedata som bevis, og om man ut ifra en video kan si sikkert om noen sover.

– Mange tenker seg kanskje at bilder og videoer er avgjørende bevis, men det trenger de ikke å være. Som regel kan de i beste fall styrke fornærmedes forklaring, sier Laugerud.

Dersom de er relativt klare og entydige sier hun at slike beviser kan være «ganske forførende».

– Det er fordi man tenker at de er overbevisende og ser for seg at alle vil være enige om hva de viser. Svakheten er at de kan leses forskjellig, uansett kvalitet.

Uvanlig med søvnekspert

Og hva bevisene egentlig viser, har flere ganger skapt uenighet mellom aktoratet og forsvaret.

For eksempel etter at søvnekspert Ståle Pallesen for første gang vitnet i retten om voldtekten politiet mener fant sted på Skaugum i 2018.

Da oppsummerte aktoratet og forsvaret det slik:

Aktor Henriksbø

– Søvneksperten sier at vi sover så dypt når vi sovner, at det er fullt mulig at dette kan ha skjedd uten at hun våknet

Forsvarer Sekulic

– Han sier at det ikke kan sies noe sikkert om hun sov eller ikke. Så det spørsmålet forblir usikkert.

Søvnforskeren tar utgangspunkt i videoer av kvinnene og deres forklaring til politiet. Han har vært tydelig på at han ikke kan si sikkert om kvinnene sov eller ei:

– Skal du være 100 prosent sikker på at en person sover, så må du gjøre fysiologiske målinger av både hjerneaktivitet, øyebevegelser og muskelspenning, har Pallesen sagt.

Les stort intervju: «Jeg skal heldigvis ikke vurdere bevisene»

Ståle Pallesen

Professor og søvnforsker ved Universitetet i Bergen (UiB).

Laugerud sier at det er ganske uvanlig at en søvnekspert blir brukt som sakkyndig på denne måten.

– I og med at søvn er noe alle mennesker har erfaring med, tenker man som regel at den erfaringsbaserte kunnskapen er tilstrekkelig for å vurdere om noen sov, sier hun.

Laugerud er tydelig på at de viktigste bevisene som regel er forklaringene til fornærmede og tiltalte.

– En typisk beskrivelse er at «jeg våknet av…». Så vurderes den gjerne opp mot tiltaltes forklaring, og hvordan han beskriver hennes tilstand og deres interaksjon. Her kan selvfølgelig hver minste lyd og bevegelse som tiltalte forklarer seg om, bli gjenstand for diskusjon, sier forskeren.

«Tankekors»

I rettssaken mot Marius Borg Høiby har data fra pulsklokken til den ene fornærmede kvinnen også vært et tema. Men hva kan egentlig en pulsklokke fortelle oss?

– Det er allment kjent at disse ikke representerer nøyaktig vitenskap. Her som ellers må retten vurdere og vekte dette, sier advokat Gunhild Lærum til VG.

Hun har mange års erfaring som forsvarer i straffesaker, og mener at pulsklokkene har begrenset verdi i seg selv, fordi de ikke nødvendigvis gir riktige opplysninger.

Gunhild Lærum

Advokat i advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven.

Hun sier det er et tankekors at påtalemyndigheten flere ganger har brukt en professor til å mene noe om bevisene retten skal vurdere.

– Dersom det er så vanskelig å vurdere det en ser, så taler det i seg selv for at det lett kan tenkes at det foreligger berettiget tvil, sier hun. I så fall må retten ta med dette i sin vekting av det konkrete beviset i det samlede bevisbildet, sier Lærum, som understreker at hun ikke har vært i retten da de ulike bevisene har vært presentert.

I løpet av rettssaken har også politietterforsker Stig Berg Larsen fra Kripos lagt frem en rekke digitale funn, blant annet fra mobiltelefonen til Marius Borg Høiby.

Netthistorikk med ord som «passed out» og «rape» – og nedsettende beskrivelser av fornærmede i melding til kompiser, er blant funnene Kripos-etterforskeren har lagt frem.

I tillegg har flere vitner gitt beskrivelser av Høiby og hans oppførsel – en oppførsel han selv har beskrevet som «forkastelig» i enkelte sammenhenger.

– Når det gjelder det generelle inntrykket jeg har om hvordan man forsøker å tegne et spesielt bilde av Høiby og hans livsførsel, så er det til det å si at: Jus og moral sjelden henger sammen og er sammenfallende, sier Lærum.

VGs Astrid Meland kommenterer: «Guttastemning»

Høibys forsvarer Ellen Holager Andenæs har kommentert karakteristikkene av klienten hennes:

– Man kan nesten si det sånn at hvis det hadde vært straffbart å oppføre seg som en drittsekk, så hadde han vært dømt. Det er det ikke tvil om. Det er ikke det saken handler om, sa hun.

VG har spurt Henriksbø om hva han tenker om dette.

– Han sitter ikke på tiltalebenken for negativ oppførsel. Det han er tiltalt for, er alvorlige straffbare handlinger som innebærer – hvis han er skyldig – en manglende respekt for å gi kvinnene muligheten til å si ja eller nei til hva de har lyst til å være med på, svarer han.

Han viser til at søvneksperten er kalt inn for å gi generell kunnskap om søvn.

– Som hvor lang tid det tar å sovne, hvor fort man kan forventes å gå inn i dyp søvn og hva som skal til av fysisk håndtering for at en person våkner, kan være nyttig for dommerne å ha for å ta stilling til bevisene, sier han.

Han understreker at det er opp til retten å vurdere det som kommer frem.

– Det er retten som skal konkludere i skyldspørsmålet basert på en samlet vurdering av alle bevisene i saken. Selv om det er et strengt beviskrav i straffesaker så kan retten domfelle også ut fra en troverdighetsvurdering og hvor det fortsatt kan finnes hypotetiske og teoretiske usikkerheter i saken.

Publisert: 19.02.26 kl. 00:19

Read Entire Article