Kraftig økning i hjemmeundervisning: – Ble redningen min

– Voksne bytter jobb om de mistrives. Det er trist at barn ofte ikke har samme mulighet. Hjemmeskole ble redningen min. Jeg trengte rett og slett litt «hjemmekontor».

Det sier Agathe Tho (39).

Hun og søstrene Sunniva Tho (29) og Elisabeth Tho (36) fikk hjemmeundervisning i løpet av grunnskolen. De vokste opp på et lite småbruk i Tysnes, sør for Bergen.

– Det ble tilpasset opplæring i rolige omgivelser, sier Sunniva.

– Mamma underviste oss i alle fag. Etter hvert hadde vi egne lærere i realfag og spansk. Dette kunne være for eksempel pensjonerte biologer og en mattelærer som mamma og pappa kjente godt, sier Elisabeth.

Kraftig økning

Antall barn som undervises hjemme, har nesten firedoblet seg de siste ti årene.

– Vi får mange henvendelser, sier Maria Jaconelli, som er leder i Norges hjemmeundervisningsforbund (NHUF).

Hun forteller at barn kan tas ut av skolen på dagen. Men de anbefaler at foreldre planlegger dette godt og setter seg inn i læreplan og opplæringsloven først.

I 2015 var det 117 barn her i landet som fikk hjemmeundervisning.

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at tallet har steget til 452 barn på hjemmeskole i 2026.

Det siste skoleåret har antall barn som får hjemmeundervisning økt med over 18 prosent.

– Da jeg startet i styret for tre-fire år siden, opplevde vi et rush etter skolestart, etter jul og etter påske. Nå er det jevnt over henvendelser gjennom hele året.

Norsk hjemmeundervisningsforbund er en frivillig organisasjon med rundt 450 medlemmer.

Målet er å veilede, gi råd og informere om hjemmeundervisning.

– Både foreldre, skoler, kommuner og tilsynslærere ringer oss for å få hjelp.

– Ikke skoleplikt i Norge

De fleste har hjemmeskole i ett til tre år, og det er vanligst på de laveste trinnene. Samtidig øker antallet elever på mellom- og ungdomstrinnet som undervises hjemme.

Det er ulike grunner til at familier tar det valget.

– For eksempel mistrivsel, mobbing, manglende tilpasning, sykdom, lang og farlig skolevei, utenlandsopphold, nedlagte skoler eller ufrivillig skolefravær, sier Jaconelli.

I Norge er det opplæringsplikt, ikke skoleplikt.

Stortinget har vedtatt at hjemmeundervisning er likestilt med både offentlig og privat skole.

– Foreldrene bestemmer læringsform. Det kan skje i offentlig skole, privatskole eller som privat hjemmeundervisning, sier Jaconelli.

Kommunens ansvar å følge opp

For at hjemmeundervisning skal være lovlig, skal alle barn følges opp av en tilsynslærer.

Det er kommunen som oppnevner tilsynsfører, og det er tre tilsyn i året. Tilsynslæreren vurderer om opplæringen barnet får, er tilfredsstillende.

– Det viktigste er å se om barnet følger sin egen læringskurve, understreker Jaconelli.

Ved mangler får familien først mulighet til å rette opp. Ved tvil om kvaliteten på opplæring kan kommunen kreve særskilte prøver.

Viser disse at opplæringen er for dårlig, fattes vedtak om at barnet må begynne på skolen. Vedtaket kan påklages.

– Ofte er det en lærer ved barnets opprinnelige nærskole som oppnevnes som tilsynsfører, sier Jaconelli.

– Bekymringsfullt

Men det stilles ingen krav til kompetanse hos foreldrene ved hjemmeskole.

Det bekymrer Cecilie Pedersen Dalland. Hun er professor ved lærerutdanningen ved Oslo Met.

– Det kan hende noen av disse foreldrene har lærerbakgrunn, men de fleste har nok ikke mer kjennskap til skole enn at de har gått på en selv. Det betyr ikke at du er en god lærer.

Hun viser til at lærerutdanningen er en femårig masterutdanning, og at det er en grunn til det.

– Lærere har utdanning i fag, pedagogikk, didaktikk – altså hvordan man skal lære, – og fagdidaktikk, det vil si hvordan man lærer bort spesielle fag.

Dalland påpeker at skolen er mer enn bare fag.

– Her lærer man å være del av et større fellesskap, regler i lek, det å vente på tur for ikke snakke om det sosiale spillet. Dette er jo vanskeligere å få til på hjemmeskole.

Kan være avgjørende

Hun mener at fellesskolen skal være for alle, og at det ligger i begrepet «fellesskolen», men påpeker at det er utfordringer.

– Det kan være opp mot 28 elever per lærer. Klasserommene blir stadig mindre. Det er mange faktorer som spiller inn. Det er uheldig, sier Dalland.

Når man velger hjemmeskole, er man selv ansvarlig for undervisningen man gir barnet.

– Én forelder må ha mulighet til å være hjemme og man kan ikke undervise andres barn. Men for akkurat ditt barn, kan kanskje hjemmeundervisning bli helt avgjørende, sier Maria Jaconelli, leder NHUF.

Fra støy til ro

Søstrene Tho er takknemlige for at de fikk muligheten til hjemmeskole.

I dag er Agathe etablert med familie i Moss, og jobber som overlege på radiologisk avdeling ved Sykehuset Østfold. Elisabeth er endringsleder i IT, og bor i Oslo med mann og tre barn. Sunniva jobber med rekruttering i Oslo.

– Gården var jo den perfekte arenaen for praktiske fag som heimkunnskap, kunst og håndverk, sløyd og slikt, mens vi tok teorien systematisk etter bøkene, sier Agathe.

På ettermiddagene deltok de i organisert idrett, ridning og var med venner. Det sosiale var aldri noe problem.

Elisabeth på «utveksling» hos tante, onkel og kusiner i California i 2001. Elisabeth likte også å ri, her på ridetur som 7-åring.

– Med hjemmeskole kommer man også unna en del dramatikk, ytre press og rivalisering i klassen som også påvirker læringen din, sier Elisabeth.

– Hjemmeskole skal ikke være et mål i seg selv, for skolen skal i utgangspunktet være den beste plassen for alle. Men som mamma til to skolebarn ser jeg at én lærer på 25 elever ikke kan se alle, skyter Elisabeth inn.