Kraftig økning: Flere unge voksne bruker hjerte- og karmedisiner

– Jeg skalv på hendene, kaldsvettet, og hadde hjertebank. I tillegg fikk jeg problemer med synet, forteller Sohaib Jubran Sheikh.

For tre år siden fikk han vite at blodtrykket hans var farlig høyt.

– Overtrykket ble målt til 240 på sykehuset, forteller Sheikh.

Det regnes som kritisk høyt nivå som krever akutt behandling.

– Alarmen på maskinen gikk fire-fem ganger, og sykepleieren klarte ikke skru den av. Hun hentet lege umiddelbart, forteller han.

Legen insisterte på å få kontroll på blodtrykket før de kunne la ham forlate sykehuset.

Alarmerende økning blant unge voksne

Nå er 42-åringen fra Oslo en del av en stadig voksende statistikk over unge voksne som bruker medisiner mot hjerte- og karsykdom.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser nemlig en kraftig vekst i bruken blant personer i alderen 18 til 44 år.

Bruken av disse legemidlene har vært svakt økende i mange år, men akselererte da pandemien rammet. Trenden har ikke vist tegn til å avta.

– Grunn til bekymring

• I fjor var det 37.700 flere i alderen 18 til 44 år som brukte legemidler mot hjerte- og karsykdom, sammenlignet med 2019.

• I aldersgruppen 18–24 år er det snakk om en økning på 57 prosent i løpet av de siste fem årene.

• Blant de som er i alderen 30–34 år, har bruken av disse legemidlene økt med over 63 prosent i den samme perioden.

– Dette er en utvikling som gir grunn til reell bekymring, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Han mener det nå haster med å finne ut hva som er årsaken.

– Når så mange flere, også unge, trenger denne typen medisiner, er det et signal vi ikke kan overse. Nå haster det å få mer kunnskap om årsakene, slik at vi kan sette inn riktige tiltak, både for å forebygge sykdom og for å sikre at legemidler brukes riktig, sier Wang Fredriksen.

Generalsekretæren mener det er grunn til å undersøke om koronaviruset kan være en forklaring.

– Når vi ser en så tydelig økning blant yngre, er det naturlig å stille spørsmål ved om covid-19 kan ha bidratt. Det finnes internasjonal forskning som peker på økt risiko for hjerte- og karsykdom etter infeksjon, men vi mangler fortsatt klare svar. Dette er noe vi nå må få bedre kunnskap om, sier han.

FHI: – Kan ha flere forklaringer

Folkehelseinstituttet bekrefter økningen, men er tilbakeholdne med å konkludere om årsaker.

– Økning i bruk av hjerte- og karlegemidler kan ha mange forklaringer. Vi kan ikke se bort ifra at gjennomgått covid-19 infeksjon kan ha hatt betydning, men dette vet vi ikke. Vi er opptatt av å produsere og kommunisere sikker kunnskap, ikke spekulere, og være tydelig på hva vi vet og ikke vet, sier fagdirektør Hanne Gulseth i FHI.

Hun understreker at økt bruk av disse legemidlene også kan skyldes økt medisinbruk generelt, større fokus på forebygging, og endring i levevaner og helsetjenestebruk både under og etter pandemien.

– I hvilken grad er FHI kjent med denne utviklingen, og hva gjøres for å undersøke dette nærmere?

– FHI følger med på utvikling i både legemiddelbruk, sykelighet og dødelighet knyttet til hjerte- og karsykdom. Disse legemidlene bidrar til å forebygge alvorlig sykdom og tidlig død. Samtidig er det viktig å følge utviklingen tett og undersøke videre hva som ligger bak endringer i bruk, særlig blant yngre aldersgrupper, sier Gulseth.

Ifølge FHI er det særlig en økning i bruk av såkalte betablokkere, enkelte blodtrykksdempende medisiner, og kolesterolsenkende legemidler blant de under 45 år.

Noen av disse medisinene brukes til behandling av andre lidelser som angst, ADHD og migrene, men flere av disse legemidlene er utelatt fra tallene.

Få tilfeller av hjertemuskelbetennelse etter vaksine

– Det er viktig å merke seg at økningen i bruk av ulike legemidler varierer mellom kjønn og år. Bruk av betablokkere øker mer blant kvinner enn menn, og økningen startet fra 2015/2016, sier Gulseth.

Ifølge fagdirektøren har det vært en generell vekst i bruken av flere legemidler blant både barn, unge, og unge voksne.

– Økt legemiddelbruk er positivt når det bidrar til å forebygge og behandle eksisterende sykdom og plager, men kan også være tegn på mer sykdom i befolkningen eller medisinsk overbehandling, sier Gulseth.

I starten av pandemien ble det klart at koronavaksinen kunne gi hjertemuskelbetennelse hos enkelte. Gulseth mener at antallet som fikk denne bivirkningen er for lavt til at dette kan ha bidratt til økningen.

– Vi anslår at under 100 personer under 30 år ble innlagt på sykehus for hjertemuskelbetennelse etter koronavaksinasjon. En egen klinisk studie ledet av Oslo universitetssykehus følger opp denne pasientgruppen for å lære mer om eventuelle varige plager.

Økning også i Sverige

Utviklingen er ikke unik for Norge. Også i nabolandet Sverige bruker langt flere unge de samme legemidlene enn for bare få år siden.

Tall NRK har hentet fra den svenske Socialstyrelsen, viser en markant økning blant unge voksne. Også her skjøt utviklingen fart samtidig som pandemien rammet.

– Det er bekymringsfullt at vi ser en slik oppadgående kurve i en aldersgruppe som ellers sjelden behandles for hjerte- og karsykdommer, sier kardiolog og professor Artur Fedorowski ved Karolinska Universitet.

Han viser til en seksdobling i svenske resepter på legemiddelet Ivabradin mellom 2020 og 2025.

Ifølge Fedorowski kan dette tyde på at flere sliter med hjerterytmeforstyrrelser.

Svenske medier har også rapportert om en kraftig økning i bruk av såkalte betablokkere blant unge kvinner i alderen 15 til 29 år.

Professoren mener dette muligens er knyttet til ettervirkninger av covid-19.

Fedorowski refererer til en studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, hvor han selv har deltatt.

Studien viser en tydelig sammenheng mellom diagnosen long covid og økt risiko for hjerte- og karsykdommer som arytmier, hjertesvikt og tette blodårer, selv blant yngre mennesker.

– Det er en ekstra belastning for samfunnet, både i form av økte helsekostnader og tap av arbeidsevne hos yngre mennesker i arbeidsfør alder, påpeker professoren.

Fedorowski har tidligere advart om at koronaviruset kan føre til høyt blodtrykk.

Advarte om covid-19

Koronaforsker og spesialist i infeksjonsmedisin Arne Søraas har flere ganger advart om at covid-19 kan føre til senskader, også på hjerte- og karsystemet.

– Det kom tidlig signaler om at covid-19 forårsaket hjerte- og karsykdommer. Derfor har jeg advart om muligheten for langtidsvirkninger, inkludert hjertesykdom, selv etter mild covid, sier Søraas.

Han viser til at Den europeiske hjertelegeforeningen i fjor konkluderte med at koronaviruset kan gi betennelse i blodårene, noe som igjen kan lede til hjerte- og karsykdom.

Søraas mener FHI nå bør invitere long covid-forskere og Helsedepartementet til et møte, for å gjennomgå forskningen på området, og se på hva andre land gjør for å redusere smitten.

– Toneangivende land som USA har anbefalinger om å holde seg hjemme hvis man har luftveissymptomer, noe som vil redusere smitte, sier Søraas.

I fjor møtte NRK den internasjonalt anerkjente forskeren David Putrino, da han var på besøk i Norge.

Da varslet toppforskeren flere hjertesyke i årene fremover, som følge av gjentatte koronainfeksjoner.

– Covid-19 er en sykdom som også rammer hjerte- og karsystemet. Hvis vitenskapen har rett, vil vi se en økning i disse sykdommene i fremtiden, uttalte Putrino til NRK

Mistenker covid-19

Sohaib Jubran Sheikh ble selv hardt rammet av covid-19 allerede i 2020.

– Jeg var sykemeldt i minst tolv uker. Det var tre måneder med sammenhengende slimhoste. Lungene mine virkelig pep og hveste, forteller han.

Siden har han slitt med ulike helseproblemer.

– Jeg har hatt dårlig kondis i to og et halvt år etterpå, og magen min er fremdeles ødelagt, sier Sheikh.

Nå mistenker han at sykdommen også kan ha utløst høyt blodtrykk.

– Det passer med alt jeg egentlig har opplevd og konkludert med. At det har påført kroppen nok skade til at det kanskje har påvirket hjertet og blodtilførselen, sier Sheikh.