Kraftig advarsel: – Ikke godt nok rigget

Politimester Ane Kvaal peker på et kart som henger på veggen på politihuset i Bergen.

Et par minutter går til å fjerne all tvil om at hennes politidistrikt er teppelagt med kritisk infrastruktur og skjermingsverdige objekter.

På den lange listen er blant annet flere anlegg i energisektoren.

Fra bagatell til mistenkelig hendelse

Det er nettopp slike installasjoner som krever økt oppmerksomhet i et skjerpet trusselbilde.

– Vest politidistrikt merker den sikkerhetspolitiske situasjonen veldig på oppdragsmengden vår, sier Kvaal.

Etter Ukraina-krigen har Norge seilt opp som Europas desidert viktigste leverandør av gass.

Det gjør norsk gass til et utsatt sabotasjemål, mener eksperter.

Politihuset i Bergen er VGs siste stopp på en kjøretur på Vestlandet, hvor vi har fulgt gule skilt som markerer der gassrørledninger er gravd ned.

– Før kunne mindre hendelser knyttet til noen av disse objektene være bagateller for oss. Men i dag er det ikke lenger det. Vi må sjekke ut alt vi kan vurdere som mistenkelige hendelser, sier Kvaal.

Hun forteller at politiet i Vest har registrert 1628 mistenkelige hendelser knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen siden krigen i Ukraina brøt ut.

Det kan for eksempel være ulovlig droneflygning, avvikende seilingsmønstre eller skadeverk.

Kartet er en påminner om lange distanser, ferger og sjøgrenser politiet i Vest håndterer.

– Disse hendelsene blir det flere og flere av, og da setter vi inn ressurser på det. Det gjør at vi får mindre ressurser til å gjøre andre oppgaver, sier hun.

«Den blå sonen»

Mens Forsvaret nå rustes kraftig opp, etterlyser Kvaal debatten om at alle hendelser under terskelen for krig er politiets ansvar, kjent som «den blå sonen».

– Jeg er veldig glad for at Forsvaret rustes opp, men det er politiet som håndterer oppgavene i den blå sonen som vi står i nå, sier Kvaal.

– Vi står i skarpt. Jeg stusser over at vi ikke diskuterer det mer.

Politimesteren får støtte fra Tormod Heier ved Forsvarets høyskole.

– Politiets rolle i totalforsvaret er glemt bort, sier han.

Heier mener frykten for konvensjonell krig med Russland gjør at man ruster opp Forsvaret og dermed bruker pengene på det verst tenkelige scenarioet, som samtidig også er det minst sannsynlige.

– Det er et paradoks, sier Heier.

– Det som er mest sannsynlig er at de store utfordringene i tiden som kommer vil utspille seg på politiets side, ikke på militær side.

Tormod Heier

Professor i militær strategi og operasjoner, Forsvarets høyskole

Det er fordi den russiske måten å operere på holder seg under terskelen for krig, altså i den blå sonen, sier han.

– Politiet er ikke rigget for dette, sier Heier og understreker at det ikke er tvil om at Forsvaret også har store behov for ressurser.

Les også: Norge – mer alene enn på lenge

– Men pengene skulle kanskje egentlig vært brukt på det som er mest sannsynlig, men som da ikke har like store konsekvenser, nemlig denne formen for hybride angrep som politiet har ansvar for å håndtere.

Etter eksplosjonene ved Nord Stream høsten 2022 bisto Heimevernet politiet med vakt og sikring ved Kårstø prosessanlegg.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) er ikke enig i Heiers beskrivelse av politiets rolle i totalforsvaret.

– Politiet og PST er sentrale aktører for beredskapen vår, i håndteringen av hendelser i fred, krise og krig. Det slår vi fast i totalberedskapsmeldingen, skriver hun i en e-post til VG.

Les mer av Aas-Hansens svar lenger ned i saken.

Astri Aas-Hansen

Justis- og beredskapsminister (Ap)

Tidligere i år gikk PST-sjefen ut og sa at vår russiske nabo i øst har blitt farligere, og anser det for sannsynlig at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasjeaksjoner på norsk territorium.

For politimesteren i Vest er det ingen tvil om at dette merkes.

– Vi må nok erkjenne at vi som samfunn ikke er godt nok rigget til å håndtere den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i. Det gjelder for en rekke sektorer og på mange områder, også for politiet.

Budskapet hennes er klinkende klart:

Politiets oppdrag har blitt større, oppgavene er flere og pengene strekker ikke til.

Politiets oppdrag vokser. Bildet er tatt da Ukrainas president besøkte Oslo i mars i år.

Og konsekvensen?

– Vi må prioritere knallhardt. Vi håndterer situasjonen, men det går utover innbyggerne. Det er min bekymring, sier hun og viser til at politiet nå må henlegge flere saker som går på kriminalitet mot innbyggere.

Vil kartlegge sårbarheter

Tidligere i år slo Riksrevisjonen fast at sivile aktører ikke er godt nok forberedt på krise og krig.

– Politiet, som er en av de viktigste aktørene i sivilt beredskap, har en sentral rolle i dette, sier Bård Ludvig Thorheim (Høyre).

– Politiet skal håndtere hele kriminalitetsbildet. Men når hybride trusler blir så fremtredende og politiet ikke får økt ressurser, da kommer de i en skvis og må gjøre vanskelige prioriteringer. Derfor vil Høyre ha 1000 flere politifolk, sier han.

Bård Ludvig Thorheim

Stortingsrepresentant (H) og medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Thorheim sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og har flere ganger kritisert Støre-regjeringen for manglende sikring av kritisk infrastruktur, som gassanlegg og kraftsektoren, i møte med et skjerpet trusselbilde.

– Hele Europa kan destabiliseres dersom den norske gassinfrastrukturen slås ut. Det må vi ta på største alvor og sørge for på politisk nivå at det følges opp i alle ledd, sier han.

– I den situasjonen vi er i så burde man hatt en full gjennomgang av kritiske sårbarheter.

Thorheim understreker at det har blitt gjort sikringstiltak på selskapsnivå, men mener Støre-regjeringen ikke klarer å koordinere det samlede sikkerhetsansvaret de har.

– Det går på tvers av sektorer, sier han og lister opp energi-, forsvars- og justisdepartementet.

– Det er deres ansvar å se dette i sammenheng og motvirke hybride trusler og forsøk på sabotasje.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen avviser kritikken fra Thorheim.

– Regjeringen prioriterer høyt arbeidet med å styrke nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur, bedrifter og verdikjeder av betydning for våre sikkerhetsinteresser, svarer hun.

Et ledd i dette arbeidet er å styrke politiet, skriver hun.

– Fremmede stater bruker virkemidler som omfatter både lovlig og ulovlig virksomhet, og som pågår over lang tid under terskelen for væpnet konflikt. At slik virkemiddelbruk kan treffe bredt i samfunnet betyr at politiet og PST må undersøke en rekke uønskede hendelser med et forsterket alvor – og underbygger behovet for økt årvåkenhet i samfunnet.

– Derfor er politiet styrket med 5,4 milliarder siden 2021, og de har fått økt bevilgning på over 2,4 milliarder kroner i 2025 til å håndtere dette, avslutter hun.