Kongsberg landet milliardavtale med Nasa

Satellittselskapet skal bistå i Nasas fremtidige månelanding. – Norge er en romnasjon, og det må vi snakke mer om, sier næringsministeren.

Næringsminister Cecilie Myrseth følger med mens administrerende direktør Rolf Skatteboe i KSAT forklarer hvordan satellitter i bane rundt månen vil hjelpe til med kommunikasjonen under de kommende Nasa-turene til Jordens eneste naturlige satellitt. Foto: Fredrik Varfjell, NTB

Går alt som planlagt, sitter fire astronauter trygt inne i Nasas Orion-fartøy på vei rundt månen våren 2026, og snakker med bakkekontrollen via antennene til norske KSAT.

– Vi har signert en rammeavtale med total ramme på 4,8 milliarder dollar. Det høres jo kjempesvært ut, men det er fra nå til 2033, sier administrerende direktør Rolf Skatteboe i Kongsberg Satelite Services (KSAT).

Han deltok denne uken på Space Dinner på Grand Hotel i Oslo, sammen med blant andre næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) og kommende astronaut Jannicke Mikkelsen.

Overfor E24 presenterer han samtidig storavtalen – som for ordens skyld ble signert allerede ved juletider.

Kontrakten innebærer at Kongsberg-selskapet skal støtte Nasas «Near Space Network» (NSN). Dette nettverket vil hjelpe til med kommunikasjonen mellom romfartøyene og jorden når mennesker igjen skal til månen.

– Da er det slutt på den tiden hvor du liksom kunne bare sende ut noe og håpe at det gikk bra, forklarer KSAT-sjefen.

Han bruker eksempelet fra Apollo 11 i 1969. Romfartøyet Columbia gikk i bane rundt månen med astronauten Michael Collins om bord, mens kollegene Lance Armstrong og Buzz Aldrin snublet rundt på overflaten.

Fra månens bakside hadde Collins null kontakt med omverdenen.

– Det er ikke lov lenger. Nå må du ha kontakt hele tiden. Det betyr blant annet at det må lages et kommunikasjonsnett rundt månen. Så du må ha satellitter rundt månen som gjør at du alltid kan snakke med satellittene, som snakker med jorden.

Milliard-avtale

Her kommer KSAT inn. Menneskehetens neste tur til månen, i Nasas Artemis-programArtemis-programEt program ledet av NASA som har som mål å sende mennesker tilbake til månen., trenger kontinuerlig kontakt mellom fartøy og bakkekontroll.

– Artemis er et public-private partnership. Kombinasjonen av institusjonelle kunder og kommersielle kunder er kjent for å gjøre ting fortere. Det gir mer kapasitet, fordi det kommersielle kan gå litt fortere enn det institusjonelle, mens det institusjonelle drar med seg det kommersielle. Så den sameksistensen der er veldig viktig, sier Skatteboe.

– Hvor mye av de 54 milliardene går til KSAT i denne rammeavtalen?

– Jeg skulle ønske jeg visste det. Men hvis du ser på tallene og ser hva vi gjør og hva vi planlegger, så er det cirka 1,2 milliarder dollar som er fram til 2029, og hvis du tar med fram til 2035, så er det dobbelt så mye.

– Men den rammekontrakten vi er inngitt i Artemis-programmet er i størrelsesorden 3 milliarder dollar.

KSAT har 360 antenner rundt omkring i verden. 160 av dem er på Svalbard. KSAT ble allerede i 2019 valgt av Nasa som leverandør av bakkestasjonstjenester for Nasas nye satellitter.

KSATs avtale med Nasa er godt nytt for Norge som romnasjon, mener næringsministeren. Foto: Fredrik Varfjell, NTB

– Jeg synes også det er veldig viktig at den holdningen Norge har til internasjonalt samarbeid gjør det lettere for oss å gå inn til Nasa. Vi vet at Norsk romsenter støtter oss. Vi vet at departementet støtter oss. Det gjør at vi blir en troverdig partner. Som gjør at vi kan inngå sånne langsiktige avtaler som dette, sier Skatteboe.

– Hvordan har dere blitt valgt ut av de andre?

– En viktig grunn til at vi ble valgt, det var at vi tok et kommersielt initiativ. Vi valgte å bygge dette nettverket på egen hånd. Og det er det vi har hatt suksess med før. Vi har turt å være fremoverlent.

– Det har vært en stor risiko å ta?

– Det er en stor risiko å ta. Vi investerer cirka 400 millioner kroner i «Moon and beyond» nå. Og da er oppsiden om lag 4 milliarder, sier Skatteboe, med forbehold om svært runde tall.

– Noe vi ser på TV

Næringsminister Cecilie Myrseth mener Norge er blitt viktigere som romnasjon de siste årene. Hun trekker blant annet frem astronaut Mikkelsen, som i mars skal skytes opp i bane rundt nord- og sørpolene for SpaceX.

– Vi har KSAT som er en enormt stor spiller, og en viktig, viktig brikke i det store rompuslespillet. Og så skal vi forhåpentligvis sende opp vår første satellitt fra Andøya løpet av våren også, sier Myrseth.

– Så jeg tror ikke folk er klar over hvor viktig Norge faktisk er når det kommer til space og rom. For det er kanskje noe vi tenker at vi ser på TV, noe andre driver med, liksom.

Nå mener hun det er på tide å snakke mer om romfartssatsingen her til lands.

– Norge er en romnasjon, og det må vi snakke mer om, og ikke minst hvor viktig det er for havet vårt, sikkerheten på havet, for forskning og miljø, bærekraft, til og med viktig for de som driver og går i fjellene.

KSATs satellittstasjon på Svalbard er viden kjent. Det står nå 160 antenner på Platåberget vest for Longyearbyen. Bildet er tatt i 2022. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

Kommenterer ikke Trump

USAs comeback-president Donald Trump har allerede rukket å sette spor også for romfarten. Gjennom kostnadskuttprogrammet DOGE har «hundrevis» av Nasa-ansatte tatt sluttpakke, sa Nasa-sjef Janet Petro til Reuters torsdag.

Samtidig har Trump bannlyst ord som kan hinte til mangfold, inkludering og likhet i organisasjonen, ifølge New York Times.

– Hva har dere av tanker om Trump og Nasa, og fremtiden for romfarten?

– Det blir bare synsing. Så det tenker jeg at det kommer jeg ikke til å gå inn på, sier Myrseth.

– Ikke i det hele tatt?

– Nei. Det vi vet er at vi lever i en veldig usikker tid når det kommer til samhandling, handel med andre land, og det som skjer i USA bekymrer oss jo, vi jobber med det hver eneste dag, sier hun.

– Men det vi ikke skal gjøre, i alle fall jeg som er ledende politiker på handel, er å synse, eller å bli en kommentator på ulike utspill som kommer. Så jeg forholder meg til det som faktisk kommer ut av det, og så kommer jeg til å håpe at vi skal klare å ha et godt samarbeid med en av våre aller viktigste allierte også i tiden fremover. Det er vårt mål.