Kong Harald og kronprins Haakon er i ettermiddag til stede ved markeringen av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen på Akershus festning.
Da den kongelige bilen A1 kjørte ut fra hovedporten på Slottet med kongen og kronprinsen om bord, var det med et historisk sus.
Her kommer kongen og kronprinsen i den historiske bilen.
For 80 år siden fraktet A1 kongefamilien hjem til Slottet i et Norge der jublende folkemengder feiret friheten etter fem år med tysk okkupasjon.
Den ikoniske kabrioleten A1 er nemlig den samme bilen som kongens farfar, kong Haakon, kjørte 7. juni 1945, da kongefamilien kom hjem igjen til Norge etter 2. verdenskrig.
Bilen fraktet den hjemvendte kongefamilien fra Honnørbryggen til Slottet, mens jublende folk sto langs veien.
En jublende folkemasse ønsket kongefamilien velkommen tilbake til Norge 7. juni 1945. A1 var i spissen i den kongelige kortesjen.
Foto: NTBKongelig bil-ikon
Den nå over 85 år gamle Buick Roadmasteren var en gave fra General Motors til daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha, kong Haralds foreldre, da de var på en rundreise i USA i 1939.
Siden er bilen blitt et ikon i den kongelige bilsamlingen.
– 7. juni 1945, da kong Haakon endelig vendte tilbake som det enormt kraftfulle symbolet han hadde blitt i løpet av krigsårene, så var det denne bilen som spilte en hovedrolle og kjørte kongen fra Honnørbryggen og opp til Slottet, har forfatter og historiker Tore Rem tidligere sagt til NRK.
A1 har vært bilen for de store anledninger. Den ble brukt til signingen av både kong Olav i 1958 og kong Harald og dronning Sonja i 1991, samt til kronprins Haakons myndighetsdag i 1991.
Kong Harald og dronning Sonja i A1 i forbindelse med signingen i Nidarosdomen i Trondheim i juni 1991.
Foto: Per Løchen / NTBHistoriske kjøreturer
Så ble den hentet frem igjen 17. mai 2020. Koronapandemien satte sitt preg på dagen og gjorde at folk måtte holde seg hjemme.
«Når folket ikke kunne komme til oss, måtte vi prøve å komme til dem,» har kong Harald selv sagt.
Som sagt, så gjort. I nettopp den ikoniske A1 kjørte kongeparet ut fra Slottet og rundt i Oslos gater for å hilse folket på 17. mai.
De ansatte på Ullevål sykehus i Oslo var blant dem fikk kongelig besøk da kongeparet kjørte ut i Oslos gater på 17. mai i pandemiåret 2020.
Foto: Lise Åserud / NTBEn historisk kjøretur som er blitt sammenlignet med frigjøringsdagene.
Før kongeparet også året etter, på 17. mai i 2021, kjørte ut fra Slottet i A1 for å oppsøke folket på nok en nasjonaldag preget av pandemi, ble A1 restaurert.
Dette må du vite om 8. mai
I dag markeres 80-årsjubileet for frigjøringen over hele Norge.
De alliertes seiersdag er 8. mai, men danskene feirer sin frigjøring 5. mai, Russland feirer 9. mai.
Dette må du vite om 8. mai
- Hvorfor markerer vi 8. mai?
- mai er Norges frigjøringsdag. Dagen markerer frigjøringen av Norge etter den tyske okkupasjonen i årene 1940–1945, under andre verdenskrig. De tyske styrkene i Norge overga seg natten mellom 8. og 9. mai.
- Feirer andre land også denne dagen?
Danmarks frigjøringsdag er 5. mai. Det markerer at de tyske styrkene i Nederland, Nordvest-Tyskland og Danmark hadde kapitulert dagen før. I Russland er frigjøringsdagen 9. mai. Datidens Sovjetunionen ville ha garanti for kapituleringen også i øst, ikke bare i vestlige land. Tidsforskjellen spiller også inn.
Datoen 8. mai regnes som de alliertes seiersdag ellers i Europa, og kalles «Victory in Europe Day». - Har Norge hatt fridag på 8. mai?
Nei, Norge har aldri hatt det som offisiell fridag. Men i 1945 var det mange som tok spontant fri denne dagen.
- Har det vært foreslått å gjør det til fridag igjen?
Frp har foreslått dette i Stortinget, men ikke fått flertall for det. 8. mai er fridag i Frankrike, Slovakia og Tsjekkia.
- Hvordan markeres 8. mai i Norge?
- mai er offisiell flaggdag. Det betyr at det norske flagget heises på offentlige og private bygninger for å markere dagen. Det holdes offisielle seremonier med taler og kransenedleggelser ved minnesmerker og monumenter over hele landet. Et av de mest sentrale arrangementene finner sted på Akershus festning i Oslo. Veteraner fra andre verdenskrig og senere konflikter hedres.
Kom ikke med på lasteplanet
Historiker og professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Oslo, Ole Kristian Grimnes (88) husker de første meldingen om at tyskerne hadde kapitulert kom 7. mai 1945.
– Selv om det var usikre opplysninger, begynte folk å feire med flagg på 7. mai. Først på slutten av dagen var vi overbevist om at det var slutt, forteller han.
8. mai var krigen over.
– Jeg husker at jeg ikke kom meg med da de andre guttene hev seg på lastebilen på vei mot sentrum, minnes Grimnes.
Bildene av barn på lasteplanet på flere lastebiler er blitt ikoniske.
FRIGJØRING: Slik så det ut i 1945.
Dagen etter ble det feiring for barna i nabolaget til Grimnes, som da bodde i Akersborg terrasse på Ullevål i Oslo.
– En nabo samlet alle barna til fest. Hun hadde spart på egg og sukker, som var mangelvare. Det ble stor fest med eggedosis, husker Grimnes.
Se også reportasjen om de unike bildene fra frigjøringsdagen som NRK publiserte i 2020:
Ville skape frykt
Etter markeringen på Akershus festning, reiser kongen og kronprinsen til Ullensaker der de deltar i minneseremonien for de 194 ofrene som ble henrettet i Trandumskogen.
Trandum leir ble inntatt av den tyske okkupasjonsmakten 13. april 1940. Her ble mange motstandsfolk henrettet. Tyskerne offentliggjorde at de ble skutt, men ikke hvor det skjedde. Hemmeligholdet skulle skape frykt og usikkerhet.
Funnet av massegravene var et nasjonalt sjokk som fikk enorm offentlig oppmerksomhet.
VED MASSEGRAVEN: Tidligere NS-leder Vidkun Quisling (midt i bildet) ble hentet fra fengslet i Møllergata 19 og tvunget til å se på utgravingene av massegravene.
Foto: NTB
MÅTTE SE: Vidkun Quisling står ved massegravene i Trandumskogen i juni 1945.
Foto: NTBPublisert 08.05.2025, kl. 15.00 Oppdatert 08.05.2025, kl. 15.05
English (US)