Konflikt om laksepriser: – Skal ikke være uforutsigbart

Bransjen mener de betaler skatt på feil grunnlag.

Administrerende direktør Svein-Gunnar Sinkaberg i oppdrettsselskapet Sinkaberg AS. Foto: Ole Martin Wold / DAM

Normprisrådet for laks fyller ett år til sommeren.

Bransjen feirer ved å fyre løs mot ordningen.

– Prisrådet har ikke tatt innover seg at vi jobber med biologi, sier administrerende direktør Svein-Gustav Sinkaberg i oppdrettsselskapet Sinkaberg AS.

Sinkaberg mener Normprisrådet i sin vei mot å regne seg tilbake til faktisk oppnådd pris på laks, mister viktige faktorer som kan variere fra sted til sted.

Som eksempel trekker han frem at deres selskap har investert i ekstra brønnbåtkapasitet, for å redusere faren for smitte i et område der ulike aktører har virksomhet.

– Området vi driver i har brukt mye ressurser på biosikkerhet. Det koster ekstra. Men prisrådets modell sier at vi ikke burde brukt så mye penger på det. De lager sjablongmessige fratrekk for hele kysten, sier Sinkaberg.

– Da har de egentlig vedtatt at vi burde brukt mindre på biosikkerhet, så vi kan betale mer skatt.

– Skal ikke være uforutsigbart

Laksebransjen vil ha Normprisrådet ut, og heller beregne skatt på det de faktisk selger fisken for. Saken skal behandles i Stortinget neste uke, etter at Høyre foreslo å skrote ordningen. Komiteens medlemmer fra Ap, Sp, SV, Rødt og MDG har innstilt på å avvise forslaget.

Sinkaberg forteller at de etter første runde med priser fra Normprisrådet i tredje kvartal i fjor fikk et skattegrunnlag som var 4–5 millioner kroner for høyt.

I den endelige prisen var differansen på normprisene og de faktiske prisene mindre, men Sinkaberg mener det er prinsippet det står på.

– Om vi skulle betale skatt på en for liten sum, hadde det vært feil det også. Et skattesystem skal jo ikke være uforutsigbart. Vi vet fortsatt ikke hva prisene for fjerde kvartal 2024 blir, og for oss er det et vesentlig moment å få avsluttet fjorårets regnskap.

Kan manipulere priser

Normprisrådets leder, statsautorisert revisor Ola Oldernes, ser på sin side lyst på prisrådets fremtid.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i støyen i media. Møtene med bransjen har i overveiende grad vært positive. Vi har fått innspill som vi har tatt hensyn til i endelig prissetting, sier Oldernes.

Problemet med å fastsette skatt basert på faktiske oppnådde priser, fremfor av et prisråd, er såkalt «internprising» – at de største selskapene gjerne selger laksen til egne datterselskaper, forteller Oldernes. Det vil gjøre det vanskelig for Skatteetaten å se om prisene som rapporteres av selskapene faktisk er riktig.

– Det er veldig vanskelig å prise fisken riktig på merdkanten, hvis du ikke sitter på alle opplysningene vi mottar. Det vil bli tusen forskjellige priser langs kysten på en ganske ensartet vare, sier han.

– Kan man manipulere prisene, når man uansett må få regnskapet godkjent av en revisor?

– De vil trenge samme data som prisrådet har. Det er en grunn til at dette er et av de høyest prioriterte områdene hos Skatteetaten, for potensialet er så stort for at inntekten blir feil, sier Oldernes, og legger til at han selv har jobbet med dette i Skatteetaten.

– Internprisingsreglene krever mye informasjon og skjønnsutøvelse.