Kommunedirektøren: – Vil at Marita skal få komme helt hjem

KOMMUNEDIREKTØR: Trond Arne Rossi Aglen utsetter flyttingen av Marita. Foto: Annemor Larsen / VG

Herøy kommune skulle flytte utviklingshemmede Marita til Ålesund før jul. Nå er planen satt på vent.

• Ronny Berg
• Erlend Ofte Arntsen
• Annemor Larsen

Onsdag 18. desember kl. 20:21

VG har skrevet flere saker om Marita som ble flyttet 45 mil fra Herøy i Sunnmøre til Toten – mot foreldrenes vilje.

VG har også fortalt at Marita ble flyttet ved hjelp av en lov som aldri skulle vært brukt, ifølge Helsedirektoratet.

Likevel står det i et vedtak fra Herøy kommune at Marita skal flytte til Ålesund i november eller desember dette året – basert på denne lovparagrafen.

Nå er flyttingen utsatt, opplyser kommunedirektør Trond Arne Rossi Aglen i Herøy.

En årsak er at det har tatt lang tid å behandle klagen fra familien.

– En annen årsak er at det har tatt tid å tilpasse og bygge om boligen til Marita i Ålesund, forklarer kommunedirektøren.

Vil sette ut Marita på anbud

Det er varslet at boligen skal være klar mot slutten av februar 2025.

Samtidig vil kommunedirektøren også undersøke muligheten for at Marita kan få bo enda nærmere hjemstedet og familien sin.

– Det er ikke noe jeg mer vil enn at hun skal få komme helt hjem til Herøy. Hvis jeg hadde fått til det, ville jeg blitt glad, sier Aglen.

PÅ TOTEN: Marita på tur i nabolaget. Foto: Annemor Larsen / VG

For å få Marita hjem til Herøy, vil kommunedirektøren be verge og pårørende om lov til å utlyse et anbud, der tjenesteleverandører kan konkurrere om å tilby tjenester til Marita.

– Da må vi få lov til å gå ut med personopplysninger knyttet til Marita og anbudet. Og det samtykket ikke verge og pårørende til da vi spurte dem sist, sier Aglen.

Dette skjedde sommeren 2023. Årsaken til at familien ikke samtykket, var at anbudet ikke hadde en geografisk avgrensning, ifølge verge Kim Hjelmeseth:

– Vi risikerte at Marita havnet et helt annet sted i landet. Men hvis kommunedirektøren nå ønsker at Marita skal få komme til Herøy, er jeg selvfølgelig åpen for en dialog om det, sier han.

Moren Sonja Hjelmeseth sier til VG at det ville betydd alt for Marita.

– Hun ringer meg hver kveld før hun legger seg. Hun lengter hjem, forteller moren.

<-Mamma

Sonja Hjelmeseth

– Før kunne jeg gå på besøk til henne, eller gå tur, dra på butikken og se en kinoforestilling, som andre familier. Nå får vi ikke gjøre noe sammen, sier Sonja.

Krever svar av statsforvaltere

VG har avslørt at til sammen fem fylker har flyttet personer på en lovparagraf som er ment til helsehjelp.

Paragrafen, som heter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6, kan ikke brukes til flyttinger, ifølge to jusprofessorer og Helsedirektoratet.

Statens helsetilsyn har etter VGs avsløringer gått inn i saken til Marita og Anita fra Siljan – og bedt om svar fra to statsforvaltere.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6

Det er et krav i norsk helselovgivning at du selv skal gi tillatelse til å motta helsehjelp.

Denne paragrafen er en «sikkerhetsventil» når personer uten samtykkekompetanseEn persons evne til å forstå og gi tillatelse til medisinsk behandling eller andre viktige beslutninger. trenger helsehjelp der og da, for eksempel om du er i koma og trenger en operasjon.

Den gjør det mulig å gi helsehjelp, «hvis det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp.»

Betingelsen er at pårørende får gi informasjon om hva pasienten ville ha ønsket.

Jusprofessorene Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad mener at flytting ikke er helsehjelp.

Loven kan derfor ikke brukes i vedtak som gjelder flytting av tjenestetilbudet til utviklingshemmede.

Helsedirektoratet har samme oppfatning og var ukjent med praksisen.

Marita og Anita Foto: Privat

I ett av vedtakene til Marita samtykket en lege til flytting på vegne av henne – til tross for at legen aldri hadde møtt Marita fysisk.

VG har spurt kommunedirektør Aglen om det er problematisk å flytte Marita til Ålesund basert på en lovparagraf som ikke kan brukes til flytting.

– Jeg har ikke tenkt til å legge meg borti jusprofessorens forståelse av lovverket. Når vi fatter vedtak, er det statsforvalteren som er klageinnstans, og så vidt jeg vet har de behandlet en klage basert på bruk av denne lovparagrafen – og stadfestet vårt vedtak.

– Det endrer ikke noe at Helsetilsynet har varslet en nasjonal gjennomgang av saker som ligner på Marita sin sak?

– Altså, jeg har jo vært med på noen granskinger før. Det kan jo ta år før du får en endelig avklaring på juridiske spissfindigheter. Jeg tror ikke vi er tjent med at Marita skal sitte på Toten i påvente av det.