Denne uken var regjeringen samlet til budsjettkonferanse. Det er ikke kjent om noen av statsrådene gråt. Men at det gikk hardt for seg, er det ikke tvil om.
Bakteppet er alvorlig. Derfor var beskjeden til nesten alle statsrådene klar: De får ikke stort mer til sine områder enn de har nå. Vi må bruke mer på forsvar og beredskap, og mindre på alt annet.
Oljefondet har alltid gått opp og ned. Lenge økte det kraftig på grunn av Ukraina-krigen og den påfølgende energikrisen i Europa. Nå, med børssmell i USA, har det gått nedover igjen. Det er umulig å vite om det dreier seg om en varig nedgang.
Må brukes fornuftig
Utfordringen for alle politikerne i årene fremover, er å bevare velferdsstaten for dagens og fremtidens generasjoner - og samtidig holde Norge og Europa trygt.
Vi bruker en større del av vår samlede økonomi på offentlige utgifter enn omtrent noe annet land. I motsetning til svært mange andre har vi penger på bok, ikke statsgjeld.
Politikerne våre må sørge for at pengene brukes fornuftig. Egentlig er det venstresiden som bør snakke mest om skattebetalernes penger, ikke høyresiden. De som vil ha mye av pengene våre inn i skatter og avgifter, bør være manisk opptatt av at hver krone brukes fornuftig. Og de må forsikre oss om at de ikke tar inn mer i skatt enn det de mener er absolutt nødvendig.
Ender med et smell
Det regjeringen forbereder nå, er det som heter revidert nasjonalbudsjett, som legges frem i mai. Det skal egentlig bare være en justering av hovedbudsjettet for 2025, som ble behandlet i fjor høst. Men mye har skjedd i verden siden da. Og med et stortingsvalg til høsten, vil enhver regjering ønske å legge inn “godbiter” til sine velgere.
Regjeringen ønsker også å legge inn litt ekstra rom, slik at de andre rødgrønne partiene på Stortinget kan få noe igjen for å stemme for regjeringens budsjettforslag. Også disse partiene vil gjerne ha noe å vise velgerne når valgkampen starter til høsten. Særlig Senterpartiet, som sliter på meningsmålingene, og risikerer å havne under sperregrensen.
Det er ikke pengemangel som er Norges største problem. Utfordringen er snarere å ikke bli fristet til å sprøyte så mye penger inn i økonomien at priser og lønninger fyker i været, slik at alt kommer ut av kontroll. Med lånerenter i taket, og en økonomi som koker.
Vi har sett det før. Som regel ender det med en smell, og den kan bli kraftig.
De siste tallene for prisstigningen som kom denne uken, er en strek i regningen, både for regjeringen og for folk flest. Det betyr trolig at den rentenedsettelsen mange har håpet skulle komme, blir utsatt. Det kjennes på lommeboka for de fleste av oss. For regjeringen kan det bety dårligere oppslutning blant velgerne.
«Tilkarringsøkonomi»
Denne vinteren har vi fått en interessant debatt om norsk økonomi, utløst av boken til Martin Bech Holte, “Landet som ble for rikt”. Brått handlet den politiske debatten om at staten kanskje bruker for mye penger - ikke om hvor staten bør bruke enda mer.
Bech Holte pekte på hva som skjer når staten har så mye penger som i Norge. Da vil mange forsøke å gå dit pengene er. Follow the money - følg pengene. Faren er at vi får det som kalles «tilkarringsøkonomi»
, at det blir mer lønnsomt for næringslivet å drive lobbyvirksomhet enn å finne nye smarte måter å tjene penger på.Store subsidier til havvind og batterifabrikker blir ofte trukket frem som eksempler på dette. Her har staten pøst inn milliarder av kroner i subsidier og lån.
Klassiske økonomer ønsker seg såkalt næringsnøytralitet i den økonomiske politikken. Det innebærer at alle typer næringsliv skal operere etter det samme regelverket og ha det samme skatteregimet. Fordi politikerne ikke skal plukke vinnere. Det gjør markedet langt bedre.
Hva tenker Jens Stoltenberg?
Den ganske nye finansministeren Jens Stoltenberg tilhører denne skolen. Han har hele sitt politiske liv vært skeptisk til særordninger for enkelte bedrifter eller enkelte næringer.
Så hva tenker han egentlig om den politikken Ap-Sp-regjeringen førte på dette feltet før han kom inn som ny finansminister etter Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum?
Og hva tenker Stoltenberg om kritikken om at den regjeringen han nå er del av, har ført en uforutsigbar skattepolitikk - med den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på alle inntekter over 750.000 som det grelleste eksemplet?
Jokeren i kortstokken
Stoltenbergs forsøk fra forrige uke på å sette ned en skattekommisjon kan leses som en kritikk av politikken som har vært ført.
For vi har ikke lenger råd til kortsiktighet. Rett nok snakker politikere fra alle partier om hvor viktig det er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Men alle partier har sine kjepphester som de mener er helt nødvendige - og de færreste ønsker å kutte i sine egne hjertesaker.
Disse hjertesakene kan de komme til å måtte legge bort i tiden fremover. For nå står verdensøkonomien og vipper.
Donald Trumps uforutsigbare økonomiske politikk er jokeren i kortstokken. Det er vanskelig å få øye på en tydelig retning, han kommer med stadige og ofte motstridende utspill. Det vi vet, er at handelskrigen er i gang. Og at det trolig bare blir verre herfra.
Det er mye som er skjørt nå. Mange kjenner utrygghet i egen økonomi, med økte priser og dårligere råd. Og samtidig, en uro over alt som skjer rundt oss.
Så hva blir viktigst for folk flest frem mot stortingsvalget til høsten? Blir det økonomien? Eller vil sikkerhet og trygghet bety mest? Med dagens trusselbilde er det et åpent spørsmål.
Hva påvirker din stemme mest?aØkonomibSikkerhetcUsikkerLes også: Jens falt for Sylvi sitt grep
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.