Kommer aldri rentekuttet?

HOLDER SEG I RO: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Helge Mikalsen / VG

Nok et rentekutt har gått i vasken. Det er fullt mulig vi blir svevende på rentetoppen i hele år.

Dette er en kommentar

Iblant er noen få uker en evighet.

I begynnelsen av mars ventet de fleste av Norges Bank denne torsdagen ville kutte i styringsrenten. Endelig.

Nå er 27. mars her. Det endte med ingenting. Med uendret rente.

Boliglånskunder flest må nok en gang innse at rentetoppen forblir. Nok en rentedrøm er gått i knas.

Det er ikke første gang. Også i fjor var forventningene store til en rekke rentekutt. Det endte med ingenting.

Det kan faktisk ende med null og niks også i år.

I Norges Banks ferske og oppdaterte renteplaner, er første lettelse til landets boliglånskunder skjøvet enda mer ut i tid.

Skal vi tro sentralbankens nye rentebane, kommer mest sannsynlig første rentekutt i september. Om et halvt år. Godt over fem år siden forrige rentesenkning.

Men intet er skrevet i stjernene. Økonomien kan endre seg igjen. Det er fullt mulig sentralbanken også avlyser senere kutt.

Litt som nå. De fem rentesetterne i sentralbanken hadde flere grunner for å kansellere denne ukens rentekutt. Ikke minst var prisveksten sist et lite sjokk. Prisene øker langt mer enn ventet. Med høyere rente lenger, håper sentralbanken å kvele mer av inflasjonen.

Samtidig har bedriftene blitt mer optimistiske. I alle landsdeler. Også oljepris, lønninger, ledighet og bruktboligpriser talte for at Norge skulle bli svevende enda lenger på rentetoppen.

VIL DREPE PRISVEKSTEN: Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Signalet om to rentekutt senere i år er dessuten kun et øyeblikksbilde. Renteplaner har det med å havarere i møtet med virkeligheten.

Bare spør tallknusere flest. I både fjor og i år har forventningen til raske og mange rentekutt blitt knust. I januar 2024 trodde 19 av 20 økonomer E24 kontaktet på mellom to og tre kutt. Ingen traff.

Ved årsstart i 2025 var forventningen mellom to og fire kutt i år. Det kan bli helbom igjen.

Holder for eksempel norsk økonomi dampen utover i året, samtidig som prisgaloppen bare snurrer litt saktere, kan vi få nye forskyvninger. Nye avlysninger av signaliserte rentekutt.

Og skulle for eksempel Donald Trumps tollmurer gi oss dyrere importerte telefoner og høstklær, kan rentetoppen vi nå står på vare enda lenger.

Dette kan naturligvis også slå den andre veien.

Uten det ventede mars-kuttet fra Norges Bank, kan litt av optimismen vi har sett hos forbrukere og skadeskutte næringer fordufte. Det kan bli en ond sirkel. Stemningen i byggenæringen kan surne mer igjen. Det er for eksempel mulig flere nye boligprosjekter nå blir satt på is enda lenger.

Samtidig har «The Donald» alt bidratt til å senke vekstutsiktene til amerikansk økonomi.

President Trumps mange utspill, også om toll, kan faktisk kjøle ned temperaturen i hele verdensøkonomien. Da kan behovet for vekstfremmende rentekutt bli større, også i Norge.

Vi bør også holde et øye med kronen. Vår notorisk svake valuta har styrket seg en god del i år. Ikke minst mot Trumps dollar. Fortsetter styrkingen også mot euroen, kan det bli et av de viktigste argumentene for senere rentekutt.

Uansett skyr brent barn ilden. Torsdag er mange åpenbart skuffet over at nok et rentekutt gikk i vasken. Her ligger det også en ubehagelig påminnelse.

Vi kan ikke ta fremtidige signaler om rentekutt for gitt.

Det vi derimot bør forvente, er at også Norges Banks oppdaterte renteplaner kommer til å bomme. Uansett hvor gode analysene i den ferske pengepolitiske rapporten er.

Mye i økonomien vil gå annerledes enn vi nå tror. Økonomi er ikke fysikk. Prisvekst er vanskelig å prognostisere. Trump-administrasjonen bidrar dessuten til å gjøre usikkerheten maksimal.

Det er nær umulig å forutsi hvor vi står om ett kvartal, eller om ett år.

Da er det også krevende å si noe veldig treffsikkert om hvor den norske styringsrenten ligger i høst, eller i 2026.

Sjanselotteriet bør vi alle ta hensyn til når vi legger opp vårt eget budsjett.

De fleste ser nå at lønnene øker mer enn prisene. Men fordi folk flest har høy gjeld, vil det først monne ordentlig i nettbankene når lånerenten kuttes.

Er det mulig å legge litt penger til side, står hver og en bedre rustet.

Kall det gjerne en personlig krigskasse.