Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_44a3549cec233eca17fc29c728fe4b19, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Kombinertkongens nye liv: – Føler at vi har startet på nytt - NorwayToday

Kombinertkongens nye liv: – Føler at vi har startet på nytt

3 hours ago 5

– Jeg trives med det jeg gjør nå og har ikke angret et sekund på at jeg la opp, sier Jarl Magnus Riiber til VG.

Den tidligere kombinertløperen, som er tidenes mestvinnende innen idretten, overrasket de fleste da han i slutten av januar kalte inn til pressekonferanse og fortalte at han skulle gi seg – i en alder av bare 27 år.

Grunnen var at han hadde fått den kroniske sykdommen Crohns.

– Det går bra med meg nå, sier han et drøyt halvår etterpå.

– Det er klart at jeg hadde sett for meg å holde på noen år lenger, men så ble det alle skavankene jeg fikk – jeg slet med rygg og knær også – som gjorde at det røynet på. Det krevde mer og mer å få fremgang. Det ville jeg ikke utsette familien min for.

Tiden etter sesongslutt har han brukt til å for første gang leve som en helt vanlig familiemann. Riiber og samboeren Sunna Tryggvadottir har Ronja på fem år og Birk på litt over ett år sammen.

– Jeg hadde et veldig veldig savn etter å være til nytte for de hjemme og at ikke helsen min skulle sette en stopper for all aktivitet. Nå er det ingen begrensinger for hva man kan si ja til lenger, forteller han, og legger til at samboeren også har kunnet begynne å jobbe etter å ha hatt hjemmeansvaret i fem år mens han har satset på idretten.

– Vi føler at vi har startet på nytt nå med et liv vi har ventet litt på.

Riiber har imidlertid ikke fått det noe roligere. Han har to nye jobber: Femti prosent service- og utstyrsansvarlig for kombinertlandslaget og femti prosent fagkonsulent for Olympiatoppen Innlandet.

I tillegg ble det nylig kjent at han skal være med i den kommende sesongen av NRK-programmet «Mesternes mester».

– Dette har blitt et sånt år der man bare må hive seg på diverse, sier han og humrer.

– Jeg fikk tilbudet om «Mesternes mester» først i mai og sa nei. Jeg ville egentlig vente litt lenger. Så fikk jeg grublet litt og tenkte at det kan bli et fint avbrekk. Jeg tar med familien og så får vi en liten sommerferie i Spania. Jeg gleder meg veldig og ser frem til å bli kjent med de andre utøverne.

Innspillingen starter i september og varer i fire uker. Selve programmet blir sendt fra 1. nyttårsdag.

Riiber sier at han dessverre ikke er sikker på om han får noen fordel av at han la opp for kort tid siden.

– Formen min er veldig dårlig! Nylig hadde vi trenerne på landslaget en intervalløkt sammen. Da ble jeg gruset av både Jan Schmid og Truls Johansen, illustrerer han.

– Jeg har merket at etter at jeg trappet ned på treningen, så har kroppen min det bedre med tanke på sykdommen. Men jeg har kanskje trappet litt vel hardt ned. Det er vanskelig å få tid til å trene når hverdagen tar en ... Så det har blitt mest å prøve å kombinere trening med leken til ungene, for eksempel at jeg løper etter når de sykler og at vi trener litt styrke sammen.

Sykdommen holder han i sjakk med medisiner og ved å unngå stress.

– Stress er det verste. Jeg merker at når det blir lite søvn og mye stress med hverdagen så skal det lite til for at ting skal eskalere, sier han.

– Av og til kan det være litt plager, men stort sett er det bra. 90 prosent av tiden er det bra og jeg skal klare å leve med det.

Han forklarer at han egentlig slet i flere sesonger før han skjønte at han var syk.

– Sett i ettertid ser jeg at det var der i ett til to år før jeg fikk diagnosen. Jeg trodde at jeg hadde matallergier og syntes det var rart at jeg skulle ha så vond mage og rar avføring. Jeg tok ikke signalene alvorlig nok, og da er det bra at jeg hadde et helseteam som ba meg ta en grundigere sjekk.

I det som ble hans siste sesong, begynte plagene fra sykdommen å tære på.

– Først i Seefeld-trippelen begynte medisinene å «kicke inn» og kroppen virket mer normal. Så skulle det ikke gå lenger enn til VM, med mer stress, før det ble en skikkelig oppblussing der. I VM stilte jeg veldig godt forberedt, men energien forsvant underveis. Verdenscuprennet i Holmenkollen etterpå var også helt håpløst, når jeg tenker på det i ettertid.

I VM vant Riiber likevel begge de individuelle gullmedaljene. Han var også med på å ta gull på miksstafetten.

– Jeg surfet på god trening. Man klarer å fremprovosere noen gode resultater, men ikke så mye over tid, beskriver han.

Riiber ga seg på topp og har ikke savnet å konkurrere. I stedet gir det ham mye å plutselig skulle hjelpe gamle lagkamerater.

– Det er veldig spesielt, sier han.

Jobben hans er å sørge for at alle utøverne på landslaget har en best mulig utstyrspakke, som han spesialtilpasser til den enkelte.

– Det har tatt mye tid. De fleste utøverne har hatt ansvar for utstyret sitt selv, og for noen har det handlet om å få trygghet i at vi tar det i riktig retning. Så har jeg jo gjort mange rare tiltak for få til endringer raskt, som å hoppe i små bakker og få dem litt ut av komfortsonen, sier Riiber med et smil.

– Jeg går inn i det litt som jeg var topputøver, for jeg ønsker at de skal få gode resultater, og det så fort det lar seg gjøre. Men alle gutta har vært veldig mottakelige. Det er en veldig fin og sulten gjeng.

På spørsmål om han er helt sikker på at hans egen idrettskarrier er over for godt, svarer han:

– Ja, det er jeg helt sikker på. Jeg har det veldig fint som det er nå.

Read Entire Article