Knuser rentedrømmen

I ILDEN: Torsdag holder sentralbanksjef Ida Wolden Bache sin tredje årstale. Foto: Gabriel Aas Skålevik / E24

Det norske prissjokket setter sitt preg på en av årets viktigste taler. Kan det ende med renteheving?

Dette er en kommentar

Nasjonens prøvelser er ikke over. De med lån får ikke i pose og sekk.

Det er det kanskje viktigste folk flest kan trekke ut av en av årets viktigste norske taler.

Sentralbanksjefens årstale etterfølges ikke bare av en middag med blant annet rødbetcarpaccio og smørstekt kyllingbryst.

Talen kan også etterfølges av noe annet. Null nye rentekutt.

Og selv om Ida Wolden Bache selv ikke nevner det, kan renteheving stå på menyen litt frem i tid.

Mye skyldes prissjokket denne uken. Prisene løper raskere igjen. Langt raskere enn sentralbankens mål og forventninger.

Det kan ikke en sentralbanksjef leve med. Derfor har talen, som det er jobbet med i månedsvis, fått noen helt ferske tilføyelser.

«Vi vil sørge for at prisveksten kommer tilbake til 2 prosent,» sier Ida Wolden Bache torsdag.

Rentesetternes favorittmål, den såkalte kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenden underliggende prisveksten, unntatt energi og avgifter. , har nå klatret helt opp til 3,4 prosent.

Da kan ikke penger gjøres billigere. Da kan ikke låntagerne få billigere lån. Det kan oppmuntre til oppussing og spa-hotell. Et forbruk som får de økonomiske hjulene og prisene til å rulle.

Bache avslutter årstalen med å understreke at de siste årene «har minnet oss om at utsiktene kan skifte brått. Og derfor gir vi ingen løfter om renten».

Merk ordene. Norges Bank har tidligere signalisert at vi får ett eller to rentekutt i år. Men økonomien endres hele tiden. Og nå påminner sentralbanksjefen oss om at utsiktene til flere rentekutt slett ikke var en lovnad.

De var et øyeblikksbilde.

Øyeblikket er nå over. Etter et par kutt i fjor, har vi nådd det som ser ut som et nytt gulv for styringsrenten. Der kan vi bli liggende lenge.

Og fortsetter prisene å løpe, kan heller ikke rentehevinger utelukkes. Særlig dersom krona igjen svekkes.

En styringsrente på 4 prosent er samtidig ikke spesielt høyt historisk.

Men vi er et høyt belånt folk. Mange, og særlig unge, har store boliglån. Stadig vil mange stå i en rentebelastning som er høyere enn på flere tiår.

PRISENE STIGER MER IGJEN: Mat og drikke, husleie og forsikring koster skjorta. Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

Sentralbanksjefen sier samtidig egentlig det opplagte. Denne talen er ikke egentlig ment som et rentesignal. Hun var nødt til å adresse ukens prissjokk.

Talen handler sedvanlig mer om de lange linjene.

Årstalen er den gangen i året der sentralbanksjefen snakker friest. Om mer enn pengepolitikk og nasjonalformuen. Det er det en 104 år gammel tradisjon for.

Men akkurat hvor grensen går for hva som er politisk musikalsk, kommer an på ørene som hører.

Eks-sentralbanksjef Øystein Olsens klimatale i 2019 fikk for eksempel mye motbør.

Og 2012-talen ble smått legendarisk. Den gang foreslo han å senke fartsgrensen for oljepengebruken. Å stramme inn på selveste handlingsregelen. Det var nærmest politisk kjettersk den gang.

Men ettertiden ga Olsen rett. Forslaget ble politikk i 2017.

Årets utgave er Baches tredje. Sentralbanksjefen er blitt husvarm. Hun styrer foreløpig unna politiske provokasjoner, men forsøker å gløtte inn i fremtiden.

Hvor mye kan toll og kunstig intelligens påvirke veksten, og vil den nye teknologien egentlig senke eller heve prisveksten?

Sentralbanksjefens gjennomgang av såkalte stablecoins peker også mot den nye økonomien. Bache er opptatt av fremtidens betalingstjenester og mulighetene blokkjedeteknologi gir.

For pengepolitiske nerder ligger det også en gulrot i talen. Helt siden rentekomiteen oppsto i 2020, har den satt renten enstemmig. På papiret. Det kan fremstå som en pussighet. Økonomi er ikke fysikk.

Det er klart rentesettere kan være uenige, påpeker Bache nå i talen. Men diskusjoner kan lede til en felles konklusjon. Nå vil Norges Bank selv vise frem flere kort. Som i flere andre land, vil vi få et anonymisert sammendrag av rentekomiteensrentekomiteensEn gruppe bestående av ledelsen i Norges Bank og to eksterne medlemmer som bestemmer hva rentenivået skal være. diskusjoner i løpet av året.

Det kan gi ny innsikt. Også for låntagere som nå har fått formørket utsiktene.

For når prisene på mat, forsikring og hotell skyter i været, tynges ikke bare lommeboka. Da svinner også utsiktene til billigere lån.

Drømmen om å få i pose og sekk er knust. Den potensielle rentemenyen er kraftig utvidet på en liten uke.