Knusende havarirapport: Derfor ble valget en fiasko for Venstre

For valget ble en katastrofe for Venstre: Etter tre perioder på rad over sperregrensen, falt landets eldste parti igjen under 4-prosentstreken.

Med støtte fra bare 3,7 prosent av velgerne, krympet partiets stortingsgruppe fra åtte til tre. Og et skifte til borgerlig styre, slik Venstre ville, ble det heller ikke.

En skuffet og rørt Melby talte til partifellene på valgkvelden:

I evalueringsrapporten «En godværsstrategi på en regnværsdag» trekkes tre hovedkonklusjoner:

• Venstre gikk til valg på en godværsstrategi og holdt på den da det begynte å regne.
• Venstre drev valgkamp for et regjeringsprosjekt de ikke trodde på.
• Venstre manglet et klart budskap, en sterk kjerneidentitet og populære saker. Det gjorde at velgerne ikke hadde overbevisende grunner til å stemme på Venstre i seg selv.

Ifølge partileder Guri Melby viser rapporten at Venstre slet med flere ting.

– Det første var en frykt for et stort Frp og Sylvi Listhaug som statsminister, og at vi ikke hadde et regjeringsalternativ som mange nok trodde på, sier hun til NRK.

– Det andre var en mangel på politikk som kunne begeistre mange nok velgere på tross av det.

Frp-dilemma

Valgkampen ble av flere grunner vanskelig for Venstre.

Det aller største problemet var at partiet manglet et godt svar på et helt sentralt spørsmål: Ville Venstre støtte en regjering hvor Sylvi Listhaug var statsminister eller ikke?

I Venstres strategi het det at partiet ville ha en borgerlig regjering med tyngdepunkt i Høyre og Venstre. Høyres leder var Venstres statsministerkandidat. Og partiet ville heller ikke stille noen ultimatum.

Men:

– Frps fremgang og Høyres kollaps gjorde at punkt 1 om ønsket regjering var urealistisk, heter det i rapporten.

– Spørsmålet om statsministerkandidat Listhaug gjorde at punkt 2 var langt mer krevende enn det hadde vært tidligere.

I rapporten kommer det også fram at nesten fire av fem Venstre-velgere mislikte Frp «svært mye» eller «mye». Det til tross for at de to partiene i åtte år utgjorde det parlamentariske grunnlaget for regjeringen til Erna Solberg (H).

– Var det en tabbe å Venstre å ikke si rett ut at partiet ikke ville støtte en Listhaug-ledet regjering?

– Vi var veldig tydelige på at vi ikke ønsket Sylvi Listhaug som statsminister. Det var Erna Solberg som var vår statsministerkandidat, og vi ønsket oss en Venstre- og Høyre-ledet regjering, sier Melby i dag.

– Men det er klart at med de størrelsesforholdene vi fikk på borgerlig side når det nærmet seg valget, ble også Listhaug en relevant statsministerkandidat. Det var ikke det Venstre-velgerne ønsket seg, og det tar jeg til etterretning.

«Ingen plan B»

Inn i valgkampen undervurderte Venstre flere utviklingstrekk. Ett av dem var hvor sterkt partiets egne velgere mislikte Listhaug og Frp:

– Det var manglende forståelse i sentrale organer for hvordan velgerne følte om Frp og Sylvi Listhaug, og det førte til strategiske feilvurderinger, heter det.

Også Aps evne til å styre alene og «hvor sterkt mislikt Erna Solberg var», ble undervurdert, ifølge rapporten.

Etter hvert som valgkampen skred frem, klarte ikke Venstre å endre kurs eller ta inn over seg verken sine egen svake eller Frps sterke posisjon på målingene:

– Alarmen burde gått tidligere, heter det i rapporten.

– Det fantes ingen reell, kjent eller implementert plan B for å håndtere det endrede landskapet.

Og uklarheten spredte seg nedover i organisasjonen:

– Det var en betydelig forvirring blant valgkampaktivistene om Venstres faktiske svar på «Sylvi-spørsmålet».

Med fasit i hånd og målinger gjort etter valget trekker utvalget følgende konklusjon:

– At en stemme på Venstre kunne være en stemme til en Frp-dominert regjering eller en Listhaug-leder regjering, var den mest betydningsfulle årsaken til at mange velgere forlot partiet eller ikke stemte på Venstre.

«Usynlig»

Også på andre områder trekker utvalget svært kritiske konklusjoner. Venstre manglet rett og slett saker som ga velgerne gode grunner til å stemme på partiet:

– Venstre bommet på de fem valgløftene, heter det kort og godt.

– I all hovedsak var disse sakene ikke egnet til å nå gjennom i mediene og engasjere velgerne. De hadde ikke en sterk nok appell til å få nok folk til å stemme partiet.

Utvalget mener også at Venstre bommet på tidsånden og ikke klarte å koble seg på aktuelle saker som rullet i mediene inn mot valget.

– Venstre har ikke hatt noen fremskutt rolle i spørsmål om strømpriser, Gaza eller ungdomskriminalitet, heter det.

For mye av Venstres politiske kommunikasjon handler om abstrakte og lite jordnære saker, ifølge evalueringen.

– Klima, EU, Ukraina og ansvarlig pengebruk treffer ikke folks hverdagsliv.

Partiet klarte heller ikke å koble seg på sløseridebatten som raste i valgkampen. Det til tross for at partiet lenge har vært opptatt av å holde igjen på den offentlige pengebruken.

– Det er lettere å være mot subsidier og billig kraft til batterifabrikker enn å være for kutt i sykelønn, heter det.

I valgkampen kjørte Frp, som ble valgets store vinner, en knallhard retorikk mot blant annet offentlig subsidiering av batterifabrikker.