Mandag kveld skrev Aftenposten at oljefondet har investert i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines Holdings.
– Mye av den informasjonen som har kommet frem i mediene de siste dagene, lå ute på Bet Shemeshs hjemmesider da vi vurderte dem, sier leder for bærekraftige investeringer Kiran Aziz i KLP til NRK.
KLP vurderte å investere i selskapet i februar, men valgte å la være.
– Med krigen i Palestina som bakteppe, undersøkte vi selskapet.
– Blant annet skrøt de av høy inntjening i forbindelse med krigen, sier Aziz.
Vedlikeholder jagerfly
Bet Shemesh er et israelsk selskap som vedlikeholder og produserer deler til motorene på israelske jagerfly som brukes til å bombe Gaza.
Aziz forklarer at avdelingen for ansvarlige investeringer i KLP gir råd til ledelsen om hvilke selskaper fondet bør investere i.
– Avdelingen for ansvarlige investeringer kommer med et beslutningsgrunnlag som KLPs ledelse vurderer, sier hun.
– I tillegg overvåker vi selskapene vi er investert i løpende, og prøver å påvirke dem i riktig retning. Å utelukke selskaper gjør vi bare som siste utvei, sier Aziz.
Slående
Det var TV 2 som først meldte om saken.
Til kanalen sier professor i folkerett ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein at han er overrasket over at ikke Oljefondet kom til samme konklusjon som KLP.
– Det er ganske slående at et privat fond kan skaffe informasjon og behandle informasjon som ikke det statlige oljefondet kan gjøre. Så det er jo enda grunn til å stille spørsmål ved hvor godt det oljefondssystemet fungerer, sier han til TV 2.
Etikkrådets leder Svein Richard Brandtzæg ønsker ikke å kommentere saken.
– Jeg har tidligere sagt at jeg skulle gjerne hatt denne informasjonen i Etikkrådet tidligere da vi gjennomgikk en rekke israelske selskaper i fjor. Ellers har jeg ingen kommentar til dette, skriver Brandtzæg til NRK.
Virker som ansvarsfraskrivelse mener forsker
Camilla Bakken Øvald, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, mener oljefondet har et ansvar som går langt utover det finansielle.
Ifølge Øvald har fondet et mandat som også innebærer å ta hensyn til internasjonale regler og etiske retningslinjer.
Førsteamanuensis Camilla Bakken Øvald ved Høyskolen Kristiania.
Foto: KristianiaHun stiller spørsmål ved om det er riktig å skyve hele ansvaret over på Etikkrådet.
– Det å skyve det alt over på Etikkrådet, det kan nok vise seg å være en forenkling. Slik det hørtes ut i nyhetene, virket det som ansvarsfraskrivelse, sier hun.
Øvald mener det er oppsiktsvekkende at informasjonen fra blant annet Historikere for Palestina ikke ble fulgt opp.
Etter hennes syn tyder det på at Etikkrådet og oljefondet mangler gode nok rutiner for å håndtere innspill og skille ut hva som bør følges opp.
Hun mener det ikke nødvendigvis handler om å trekke seg helt ut av Israel, men om å ha systemer som gjør det mulig å vurdere hvert enkelt selskap i områder med høy risiko.
Stoltenberg: Jeg har ansvaret
Onsdag møtte finansminister Jens Stoltenberg Norges Bank og Etikkrådet om oljefondets investeringer.
– Det er jeg som har ansvaret for at retningslinjene til Oljefondet blir etterlevd som forutsatt, sier han.
– Vi er opptatt av å trekke oss ut av selskaper som er med på å bryte folkeretten. Det skal skje fort.
Han sier at ting ikke har fungert sånn som det skal og at de nå vil handle raskt for å komme med tiltak og skal sikre raske avklaringer.
Han sier at han forventer avklaringer fra Etikkrådet i god tid før fristen som er gitt til 20. august.
– For meg handler ikke dette om personer, men at retningslinjene blir fulgt som forutsatt.
Publisert 06.08.2025, kl. 17.30 Oppdatert 06.08.2025, kl. 17.33