Klimapolitikk lønner seg

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen var med på det siste klimatoppmøtet som ble avholdt i Brasil i november i fjor. Foto: RAFA NEDDERMEYER / AFP / NTB

En ambisiøs klimapolitikk vil redde liv, styrke samfunn og gi høyere velstand enn om vi ikke gjør noe for å begrense klimaendringene.

Dette er en kronikk

Øystein Sjølie peker i et innlegg i E24 6. januar på at forskjellen i økonomisk vekst i en verden med eller uten klimaendringer er nesten neglisjerbar.

Han viser til Burke et al. sin studie fra 2018 som blir referert til i FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 grader fra 2019. Studien estimerer at global brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2100 bare er 2,6 prosent lavere med en global oppvarming på 3,66 grader.

Sjølie har rett i at min tolkning av dette estimatet på debatten på NRK ikke ble riktig. Tallet tilsier ikke at vi er fattigere, målt i globalt BNP, i 2100 enn i dag. Vi forventer økonomisk vekst, både med og uten klimaendringer. Det er naturligvis bra.

Slutningene Sjølie trekker av at den økonomiske veksten fortsetter blir imidlertid feilaktige. Hovedkonklusjonen til Bruke et al. er at det å nå 1,5 °C-målet sannsynligvis vil redusere samlede skader og minske global ulikhet, og at det å ikke nå 2 °C-målet sannsynligvis vil øke de økonomiske skadene betydelig.

Poenget om at klimapolitikk er dyrt og gevinstene små er et argument vi hører stadig oftere fra dem som er skeptiske til å kutte utslipp. Denne analysen hopper imidlertid bukk over flere sentrale poenger:

For det første er tallet 2,6 prosent et gammelt tall. Nyere analyser peker på at konsekvensene for økonomisk vekst blir betydelig større.

Fellesrapporten fra OECD og FNs utviklingsprogram (UNDP) Investing in Climate for Growth and Development fra 2025 anslår blant annet at det lønner seg på både kort og lang sikt å gjennomføre en ambisiøs klimapolitikk.

Rapporten viser at global BNP kan være 13 prosent høyere i 2100 ved forsterkede klimamål, på grunn av unngåtte omfattende skader forårsaket av klimaendringene, som tapte avlinger, havnivåstigning og effekter på menneskers helse.

Det er viktig å påpeke at 13 prosent sannsynlig er et lavt estimat fordi man ikke fullt ut klarer å beregne kostnadene ved å utløse såkalte vippepunkter, som smelting av innlandsisen på Grønland og i Vest-Antarktis og svekkelse i havsirkulasjonen i Atlanterhavet.

Slike effekter kan komme til å utløse svært alvorlige konsekvenser som vi i dag ikke kjenner til.

Andre analyser peker på enda høyere reduksjoner. I en studie av Bilal og Känzig (2024) finner de en 20 prosent reduksjon i global BNP som følge av en permanent temperaturøkning på 1 grad.

For det andre er kostnadene ved klimaendringer skjevt fordelt. Ulike land påvirkes ulikt av klimaendringene. I hvor stor grad økonomien påvirkes handler delvis om hvor mye og hvilke typer ekstremvær landet vil oppleve og i tillegg landets forutsetninger for å kunne investere i tiltak som skjermer økonomien for klimaendringer.

Norge er i og for seg relativt godt rustet. Men mange land i det globale sør vil ikke være det, og mennesker der vil kunne oppleve langt større konsekvenser enn det globale gjennomsnittet.

Endringer i livsgrunnlag kan også føre til migrasjonsstrømmer som igjen skaper kostnader for vårt eget samfunn som tradisjonelle analyser ikke fanger opp. Dersom klimaendringene rammer et fattig land med lav BNP svært hardt, så vil det dessuten gi små utslag på global BNP, men likevel kunne være katastrofalt for landets innbyggere.

For det tredje er utvikling i økonomisk vekst ikke nødvendigvis en god indikator for utvikling i velferd eller livskvalitet.

Økning i ekstremvær innebærer naturlig nok betydelig behov for å klimatilpasse samfunnet gjennom tiltak for å trygge veier, jernbane, bygninger, strømnett og annen infrastruktur vi som samfunn er avhengige av om vi skal kunne fortsette å leve trygge og gode liv.

Det gir mer velferd til nordmenn om vi kan bruke offentlige penger på å bygge nye sykehus, fordi vi unngår klimaendringer som krever at vi må flomsikre veistrekninger, selv om begge investeringene i og for seg kan bidra positivt til økonomisk vekst.

I tillegg vil naturligvis unngåtte klimaendringer være viktig for å ta vare på natur og dyreliv, gevinster for oss som samfunn og mennesker som ikke nødvendigvis fanges opp på en god måte av økonomiske modeller.

Vi vil være rikere i en verden som klarer å begrense klimaendringene, enn i en verden hvor vi ikke gjør det, også når vi tar hensyn til kostnadene som følger av klimapolitikken.

En offensiv global klimapolitikk vil med andre ord både begrense tap av menneskeliv, gi tryggere samfunn og samtidig gi oss mer å rutte med.

Det bør motivere oss for videre innsats, også i en mer krevende tid for internasjonalt klimasamarbeid