Klimapolitikk i motvind

3 days ago 17

De stadige omkampene og endrede posisjonene i klimapolitikken svekker klimainnsatsen. I kriser trengs langsiktighet, ikke de som vender kappen etter vinden.

For noen uker siden kunne et stortingsflertall ha stanset et av Norges største utslippskutt, elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya.

Alle som er opptatt av en ambisiøs og forutsigbar klimapolitikk, bør uroe seg over hvor nære en var å stanse dette prosjektet, og nå et slags foreløpig bunnpunkt i en negativ utvikling vi har sett over tid. For det er ikke siste gang vi vil se fortsatt motstand og omkamper rundt klimatiltak.

Det er snarere mulig det blir den nye normalen.

Det er lett å se at politikken og partiene nedtoner klima. Snarere bygges det opp en form for motreaksjon mot forrige tiårs mer ambisiøse og aktive klimapolitikk. Frp har gjort kampen for økt oljeutvinning og være oljeindustriens beste venn til en hovedsak. Flere stemmer i Høyre tar til orde for at partiets klimapolitikk må realitetsorienteres og klimasaken nedtones i partiet. Dette har også partiets tidligere stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle pekt på, som uttrykker bekymring for Høyres klimaambisjoner.

På den andre siden av midtstreken har Rødt knapt nevnt klima de siste årene, mens SV tilsynelatende er fastlåst i en uforsonlig og langvarig intern konflikt om synet på fornybar energi og kraftlinjer.

Senterpartiet har lagt seg kloss opp til Frp i klimapolitikken, og stemmer ned nå selv egne budsjettavtalevedtak om økte klimaavgifter. Og Ap-regjeringen hadde ikke klimaomstilling som en av sine fem prioriteringer i dens plan for Norge, og ingen nye signaler om hvordan klimagassutslippene skal reduseres eller omstillingen gjennomføres kom.

Dette gjør det vanskeligere å drive fornuftig og effektiv klimapolitikk.

«KNAPT NEVNT KLIMA». Leder i Rødt Marie Sneve Martinussen (t.h.) og andre nestleder i Rødt Sofie Marhaug har ikke snakket nok om klima, mener E24s spaltist.

Klimapolitikken forutsetter langsiktige mål, og en langsiktig evne til å gjennomføre tiltak for å nå de målene.

Det er en enorm koordineringsutfordring, der utrolig mange aktører, privatpersoner, næringsliv og lokale og nasjonale myndigheter, over tid må koordineres for å lykkes med å både kutte utslipp og sikre reell omstilling til et lavutslippssamfunn. Dette forutsetter forutsigbarhet og planer som kan følges over tid.

Som blant annet Klimautvalget 2050 pekte på, er en effektiv planlegging og gjennomføring av offentlige investeringsprosjekter sentralt i en vellykket omstilling til lavutslippssamfunnet. Det økte behovet for investeringer i offentlig infrastruktur, for eksempel knyttet til energi og transportsystemer, forutsetter høy kvalitet på planlegging og gjennomføring. Både internasjonale og norske analyser viser at store verdier går tapt som følge av ineffektive offentlige investeringsprosesser. Dette forsterkes av stadig politisk usikkerhet, omkamper og forsinkelser.

MOTREAKSJON? Leder i Frp, Sylvi Listhaug, og Høyres leder Ine Eriksen Søreide står for «en motreaksjon mot forrige tiårs mer ambisiøse og aktive klimapolitikk», mener Kaski.

Denne problemstillingen vil settes ytterligere på spissen når oljeinvesteringene faller og Norges næringsstruktur uunngåelig må diversifiseres.

Nytt næringsliv og industri, i hele landet, og som også må ha lavest mulige utslipp, vil forutsette infrastrukturinvesteringer for å kunne etableres. Dette er det som skjer rundt Melkøya. Staten må realisere en kraftlinje, som Equinor er med å finansiere, for at utslippskuttet ved Melkøya kan utløses. Dersom klimavedtak stadig er gjenstand for omkamper vil det dempe politikernes vilje til å videre forplikte seg og ikke minst næringslivet og borgernes vilje til å investere i klima. Som sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, skriver, har usikkerhet om hvorvidt politiske vedtak blir stående en betydelig pris for næringslivet. Og særlig alvorlig er det i klimapolitikken.

Professor i samfunnsøkonomi ved NMBU, Knut Einar Rosendahl, peker i en kronikk i Altinget på at langsiktig grønn omstilling krever særlig to ting: En høy og forutsigbar pris på CO₂ og støtte til umodne grønne teknologier. Antatt framtidig CO₂-pris er for lav til å utløse den grønne teknologien vi trenger, og derfor må prisen suppleres med støtte. I tillegg vil det være positive eksterne effekter knyttet til grønn teknologi, som ikke slår inn i de bedriftsøkonomiske regnskapene. Et klassisk eksempel på markedssvikt. Da har fellesskapet en interesse i at investeringen gjennomføres, selv om de er bedriftsøkonomiske ulønnsomme.

Les også

Midtøsten-krigen kan senke verdensøkonomien

Men – hverken en langsiktig høy CO₂-pris, supplerende virkemiddelbruk som teknologistøtte eller infrastrukturinvesteringer kan endres fra år til år.

Det vil være ineffektivt og bety sløsing. Og enda viktigere, det vil gjøre at klimapolitikken svekkes. Jeg blir noe mismodig av å se hvor lett partiene tar på behovet for forutsigbarhet i klimapolitikken framover. For selv om det kommer nye kriser til, går dessverre ikke klimakrisa over.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.

Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.