Klimakontrollen: Norge når klimamål i 2035

5 months ago 28

Regjeringen har kommet litt nærmere sitt eget klimamål etter forhandlingene med SV.

Ine Schwebs

Mandag 9. desember kl. 14:35

Kortversjonen

Regjeringen har kommet litt nærmere sitt eget klimamål etter forhandlingene med SV.
Norge vil nå klimamålet i 2035, to år tidligere enn i fjor, men fremdeles fem år for sent.
Det viser Klimakontrollen som er utarbeidet av miljøstiftelsen Zero, Skift og PwC.

Regjeringen har sagt at Norge skal kutte 55 prosent av egne utslipp innen 2030.

Men da statsbudsjettet ble lagt fram i høst, lå Norge an til å bomme grovt på målet. Ikke engang ti år for sent ville Norge komme i havn.

Så kom budsjettenigheten med SV.

– Vår dom er at SV har vært svært viktige for å flytte klimapolitikken, og at regjeringen ikke har levert godt nok på egen hånd, sier Zero-sjef Stig Schjølset.

Før budsjettenigheten ville målet nås tidligst i 2040.
Etter budsjettenigheten kan Norge komme i mål i 2035.

Det er to år tidligere enn i fjor. Det viser Klimakontrollen, som er utarbeidet av miljøstiftelsen Zero, Skift og PwC.

– Det viser at klimapolitikk fungerer. Men totalt sett mangler det fortsatt en del for å få den farten vi trenger i klimapolitikken.

Fremdeles vil Norge nå sitt eget klimamål fem år for sent.

Hva er Klimakontrollen?

Et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC som måler regjeringens klimapolitikk ut fra klimamålet (omstillingsmålet) som ble nedfelt i Hurdalsplattformen.
Målet sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.
Klimakontrollen følger altså den politiske utviklingen og oppdateres årlig etter statsbudsjettet er vedtatt.

De viktigste tiltakene inkluderer:

CO2-avgiften på gass og olje økes med 16 prosent
Regjeringen skal utforme auksjoner for å kutte store utslipp og oppnå negative CO2-utslipp innen industri og avfallshåndtering.
Enovas nye mandat som skal kutte minst 4 millioner tonn CO2 over de neste fire årene.

Kuttene som skal gjøres gjennom Enova har spesielt mye å si, ifølge Zeros utregning.

Enova skal i større grad bidra til å realisere moderne teknologi og økningen er stor i hvor mange tonn CO2 de skal kutte de fire neste årene: Fra 1,6 millioner til 4 millioner tonn.

Andre tiltak som bidrar til klimakutt i statsbudsjettet:

Økt CO2-avgift (generell sats for transport og flere andre sektorer)
1,2 milliarder kroner til utslippskutt fra lastebiler og tungtransport
Ny matkastelov
Nullutslippskrav til ferger og 200 millioner kroner til utslippskutt fra hurtigbåter

Trenger mer kraft

Schølset mener tilgangen på kraft og nett er de største utfordringen i klimaregnskapet fremover.

– Mange av utslippskuttene vil skje gjennom elektrifisering og da trenger vi mer fornybar kraft og ikke minst nett for å få kraften dit den trengs. Det er det største problemet på kort sikt.

Statnett spår at Norge vil få et kraftunderskudd om få år. Mangelen på kraftutbygging gjør både strøm dyrere og bidrar til at vi ikke ligger an til å nå målet om 55 prosent kutt innen 2030.

Vi trenger mer fornybar kraft for å komme nærmere null i klimaregnskapet.

– Det bygges for tiden svært lite ny kraft i Norge, men alle våre naboland bygger heldigvis ut fornybar kraft i stort tempo.

Uheldig parkering i Trondheim i november – se video:

Statsbudsjettet for neste år er det siste regjeringen og SV forhandlet før stortingsvalget.