Klimaendringene gjør at Europa varmes opp dobbelt så fort som verden

EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus la onsdag morgen frem sin statusrapport for Europa i 2025.

– Europa er det kontinentet som varmes opp raskest. Det varmes opp dobbelt så fort som gjennomsnittet i verden, sier Rebecca Emerton til NRK.

Hun er seniorforsker ved Det europeiske senteret for langtidsvarsler (ECMWF) og en av de som har laget rapporten.

Forskeren sier at over 95 prosent av Europa hadde årstemperaturer over gjennomsnittet.

Flere nordeuropeiske land – blant dem Norge – opplevde sitt varmeste eller nest varmeste år.

Tørrere, varmere og mindre frost

Den generelle varmeøkningen er bare ett av punktene rapporten trekker frem. Her er flere:

• Elver hadde mindre vann enn gjennomsnittet i elleve av årets måneder.
• Skandinavia og Finland hadde en eksepsjonell hetebølge.
• Overflate-temperaturen i Europas hav var den høyeste noen gang. 86 prosent av regionen hadde marine hetebølger.
• Tusenvis ble rammet av stormer og flom. Men det var en nedgang fra de siste årene.

– Med stigende temperaturer, samt utbredde skogbranner og tørke, er bevisene entydige: Klimaendringene er ikke en trussel i fremtiden, det er en realitet nå, sier Samantha Burgess.

Hun er klimasjef ved ECMWF.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier at rapporten viser klimaendringer som betyr mer ekstremvær, i form av flere hetebølger og tørkeperioder, og kraftigere regnskyll og flommer.

– Skal vi klare å gjøre noe med dette må Norge, og resten av verden, kutte klimagassutslippene så raskt som mulig, sier Eriksen.

Rekorder i Norge

Copernicus skriver at Norge hadde en serie rekorder i løpet av fjoråret. Som helhet er 2025 det varmeste som er målt i Norge.

I Namsskogan og Gartland ble det 13 dager på rad målt over 30 grader.

Vestfold hadde ti tropenetter på rad.

– Hetebølgen i nord i juli var veldig interessant. Vi er vant til å rapportere om hetebølger i Sør-Europa, men hetebølgen i Skandinavia og Finland var usedvanlig, sier Emerton.

Rapporten viser også at antall dager med kuldegrader i Norge er blitt færre siden år 2020.

– Utslippene må ned – både for å skape jobber og for å beskytte liv og samfunn. Høyere temperaturer høres kanskje hyggelig ut, men det kan også få konsekvenser for jordbruket, for beredskapen vår, og ikke minst naturen vår, sier klimaminister Bjelland Eriksen.

Historisk brannsommer

Rapporten trekker også frem fjorårets historiske brannsommer.

Spania, Italia, Portugal, Hellas, Romania og Frankrike. Sør-Europa brant som aldri før i fjor.

Totalt ble 10.345 km² tatt av flammene i de 27 EU-landene. Aldri før har det brent mer enn 10.000 km² i løpet av ett år.

Siden 2010 har det bare skjedd tre ganger at over 5000 km² er tatt av flammene.

Brannene startet tidlig på året og så ble det verre utover sommeren.

Verst i Spania

Ingen andre land hadde så store og så mange branner som Spania.

Totalt brant det litt 4013 km² i Spania. Det utgjør nesten 40 prosent av det samlede brente arealet i EU. Det var fire ganger mer enn gjennomsnittet de siste 15 årene.

August var den desidert verste brannmåneden. Da hadde landet en rekordhøy 16-dagers hetebølge.

Viser til klimaendringene

Regjeringen i Spania knytter brannene til klimaendringene.

Forskere advarer om at brannfaren øker når temperaturene stiger og tørkeperioder kommer oftere enn før.

– Disse brannene er spesielle som følge av klimaendringene og denne enorme hetebølgen, sier Spanias forsvarsminister Margarita Robles.

Etter Spania følger land som Portugal, Romania og Italia på listen.

Men en rekke land opplevde dramatiske branner i fjor. Frankrike hadde sin verste brann på 76 år.