Kleberstein kan gi svar om de gamle kirkene i Bergen: ‒ Korskirken kan ha stått ferdig før Mariakirken

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Mariakirken i Bergen er kanskje ikke byens eldste. (Foto: Anette Granseth / NGU)

Forskere har tolket og tegnet over 10.000 steiner i Bergens tre middelalderkirker. De har gransket hvilke steinbrudd de kom fra.

– Et omfattende og spennende dokumentasjonsarbeid. Et godt grunnlag for god framtidig restaurering og mer historisk forskning.

Det mener geologene Anette Granseth og Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

De har gjort arbeidet sammen med geolog Øystein J. Jansen ved Universitetsmuseet i Bergen og pensjonert arkitekturhistoriker Ole Egil Eide.

Kartleggingen kan fortelle mye om bygningshistorien og faktisk bidra til å bekrefte hva som kom først. Det kommer vi tilbake til.

Bilde hentet fra Baldersheim steinbrudd. (Foto: Tom Heldal / NGU)

Viktige forekomster

Det er Mariakirken, Korskirken og Domkirken i byen mellom de sju fjell som nå er kartlagt. I tillegg er tårnfoten til Nonneseter Kloster i Kaigaten og Muren ved Vågen kartlagt.

‒ Vi har lagt vekt på middelalderens bruk, og Muren er bygget av gjenbrukt middelalderstein fra Munkeliv kloster, som ble oppført på Nordnes, forklarer Anette Granseth.

Resultatet av undersøkelsene er nå presentert i en rapport. Den inneholder 23 fargerike plansjer hvor hver stein er fargelagt på fasadekart av kirkene. 

Fargene viser hvilken steintype som er hentet hvor.

Og nøkkelordet for steintype, er kleberstein.

‒ Det var fire viktige forekomster av kleberstein som dominerte middelalderens byggverk i Bergen. Det var Urda ved Lyklingfjord i Bømlo, Baldersheim i Bjørnafjorden, Hana i Vaksdal og Lysekloster steinbrudd sør for Bergen. Fra alle bruddene ble steinen skipet til byens sentrum, opplyser Tom Heldal.

Korskirkens nordøstlige vegg. Øvre del (t.v.) og nedre del (t.h.). Blå farge viser kleberstein fra Urda, rødt er kleberstein fra Baldersheim, mens den grønne fargen viser til svart kleberstein brukt under restaurering. (Foto/fargelegging: NGU)

Vanskelig å spore

Kleberstein er en omdannet bergart som hovedsakelig består av mineralet talk med varierende mengder av andre mineraler. 

Kleberstein er en myk bergart og kan lett skjæres i med kniv. 

‒ Kleberstein er en særdeles vanskelig bergart å spore. Kleberstein er dannet ved kjemisk omdanning av andre bergarter, og slike bergarter kan vise svært store, interne variasjoner. Vi mener for eksempel at de to mest ulike klebersteinene i Mariakirken kommer fra samme steinbrudd.

Det er altså først og fremst kleberstein som er brukt i byggingen av middelalderkirkene. Til senere ombygginger og restaureringer av bygningene er det tatt i bruk både grønnskifer, fyllitt, kvartsitt, sandstein og forskjellig bruddstein. 

Også disse delene av kirkene har forskerne gransket.

Utvendige fasader av Mariakirken mot vest og øst med oversikt over steintyper og steinbrudd. Bakgrunnen er framstilt av Jan Lohne Arkitekter AS.

Yngre lag over eldre

Så tilbake til spørsmålet om hvordan steintypene gir oss historien om bygningene.

Først må vi introdusere begrepet stratigrafi, eller i dette tilfellet bygningsstratigrafi: Hovedprinsippet i geologi er at yngre lag alltid ligger over eldre. 

Her handler det om hvordan ulike steinbrudd var i bruk på ulike tidspunkt i bygningenes historie.

‒ Urda-forekomsten var enerådende til den var uttømt på midten av 1100-tallet. Baldersheim kom inn som råstoff på slutten av Urdas levetid. De to ble brukt samtidig i en kort periode. Like etter kom Hana, som i en periode ble brukt parallelt med Baldersheim. Lysekloster steinbrudd kom inn på 1200-tallet og dominerer de gotiske delene av Mariakirken og Domkirken, forklarer Tom Heldal.

Forskerne forteller videre at de i Korskirken ikke ser kleberstein fra Hana og Lysekloster i bruk. Stein fra de gamle bruddene Baldersheim og Urda opptrer helt til topps i det middelalderske murverket. 

I Mariakirken ser de derimot mye kleberstein fra Hana og Lysekloster. Det kan bety at Korskirken sto ferdig før Mariakirken.

Forskerne syntes det var helt ok å tolke og tegne 11.000 - 12.000 steiner i jakten på helheten. Her er det forsker og geolog Anette Granseth som dokumenterer steintyper i Mariakirken. (Foto: Tom Heldal / NGU)

Dette bekrefter hypoteser som noen av forfatterne har lansert de senere årene.

De regner med at bygningshistorikere med middelalderen som spesialitet nå vil se nærmere på dette arbeidet, som kan kaste nytt lys over bygningenes utvikling og historikk.

Kalking av fasader

Kartleggingen av murverket i Korskirken kunne bare gjøres fordi forskerne hadde historiske bilder fra før fasadene ble kalket.

‒ Med tanke på de store planlagte restaureringsarbeidene rundt omkring i landet i årene framover er det et tips fra oss om at steintypene må undersøkes før bygningene eventuelt hvitkalkes. Det gjør alt enklere, sier Tom Heldal.

Kartleggingen i bergenskirkene foregikk ved hjelp av trente geologiske blikk, historiske bilder og dronefotografering. 

Anette Granseth brukte også drone for å dokumentere steintypene. (Foto: Tom Heldal / NGU)

I tillegg testet forskerne ut såkalte ikke-destruktive analyser og målemetoder. Kartleggingen bygget også på tidligere og delvis upublisert vitenskapelig arbeid av Øystein J. Jansen, Ole Egil Eide og Tom Heldal.

Referanse:

Tom Heldal, Anette Granseth mfl.: Kirkens geologi stein for stein: Kartlegging og proveniens av steinmurverk i Bergens middelalderkirker. NGU Rapport nr: 2024.024.