Kjent Putin-kritiker i Oslo: – Vesten må prioritere to ting

I dag sitter det flere enn 3000 politiske fanger fengslet i Russland, ifølge rettighetsorganisasjonen Memorial. Til sammenligning var det i 1987, i Sovjetunionen, anslått at det var 700.

– Dette er omfanget av undertrykkelsen som finnes i Vladimir Putins Russland i dag, sier Vladimir Kara-Murza til NRK under Oslo-besøket.

– Det har vært en massiv, eksponentiell økning siden februar 2022, fortsetter han, med henvisning til starten på Russlands storkrig mot Ukraina.

Kara-Murza er én av de mest kjente kritikerne av Russlands president Vladimir Putin og Ukraina-krigen. Han vet godt hva det vil si å være politisk fange i Putins Russland.

I 2023 ble han dømt til 25 års fengsel for forræderi og for å ha kritisert militæret. Han sonet 11 måneder i en fangeleir i Sibir.

I isolasjon i Sibir

Dette Oslo-besøket har en spesiell betydning for Kara-Murza. En tale han holdt i Oslo rådhus i 2021, er del av bakgrunnen for dommen han har mot seg.

Han har ikke vært tilbake i Oslo siden han ble dømt. I mellomtiden har 43-åringen fått et nytt forhold til undertrykkelsen i Russland.

– Jeg har følt det på huden. Jeg vet hvordan det er å våkne i en bitte liten celle klokken 5 om morgenen. Feste senga til veggen og bare vandre rundt uten mening hele dagen i et forsøk på å holde seg sinnsfrisk.

– Dette er virkeligheten for mange politiske fanger i Russland i dag.

Putin-kritikeren ble løslatt i en fangeutveksling 1. august. Det var blant annet i bytte mot spiondømte Mikhail Mikusjin, gjesteforskeren ved Universitetet i Tromsø som hevdet at han var fra Brasil.

– Putin startet egentlig to kriger på én gang, forteller Kara-Murza om starten på Ukraina-krigen.

– Det ene var angrepskrigen mot Ukraina. Den andre er en krig mot det som gjenstår av sivilsamfunnet, det offentlige rommet og uavhengig media i Russland.

Plutselig ble det ikke bare forbudt å være imot Ukraina-krigen, men også å snakke om den og dele informasjon.

Selv takker Kara-Murza støtten fra land og folk i Vesten for at han i dag er fri. Men han mener man nå må gjøre to ting.

En dødsdom

Våpenhvilen i Ukraina lar vente på seg. Men om den kommer på plass, mener Kara-Murza at det er avgjørende at den inkluderer løslatelse av dem han kaller «krigens fanger».

Ikke bare krigsfanger, men også ukrainske sivile, ukrainske barn som er kidnappet til Russland, og russiske politiske fanger.

– Dette er en absolutt prioritet. Og det haster. Vi må sørge for at dette er inkludert i en våpenhvileavtale for Ukraina, sier Kara-Murza.

For tiden jobber blant annet han og kona Evgenia med å rette oppmerksomhet mot andre som sitter fengslet. Som Moskva-politikeren Aleksej Gorinov, som i 2022 ble dømt til fengsel etter å ha protestert mot Ukraina-krigen.

Kara-Murza mener at dette i praksis er en dødsdom for Gorinov, slik det ble for Aleksej Navalnyj.

– Gorinov er godt over 60, han mangler deler av en lunge, og i forrige uke ble han diagnostisert med tuberkulose. Vi vet ikke hvor stor sjansen er for at han overlever.

Det andre som Vesten må gjøre, mener Kara-Murza er å lære av tidligere feil. Konkret: Man må ha en plan for hva man gjør når regimet til Putin kollapser.

Ingen fred uten demokrati

– I Russlands moderne historie skjer voldsomme politiske endringer på et øyeblikk. Plutselig og fullstendig uventet, sier Kara-Murza.

– Tiden vi har til å gripe muligheten vil være kort.

Han er blant annet kritisk til to feil som han mener ble gjort da Sovjetunionen kollapset på 1990-tallet:

• Verdenssamfunnet brukte ikke anledningen til å presse gjennom demokratisk endring i Russland ved å integrere landet i Europa og det Vestlige fellesskapet.
• Overgrep og undertrykkelse i Sovjetunionen kom aldri skikkelig for dagen. Konsekvensene var at Putin, en tidligere KGB-agent, kunne komme kom til makten og på nytt undertrykke folket.

Disse tingene har direkte ført til dagens krig i Ukraina, mener Kara-Murza.

– I Russland er det alltid en veldig tydelig sammenheng mellom intern undertrykkelse og ekstern aggresjon, sier han.

– Når vi har et regime som ignorerer rettighetene og friheten til sitt eget folk, så vil det aldri respektere naboens grenser. Jeg mener Vladimir Putins 25 år ved makten har vært et klart eksempel på det.

Kara-Murza er heller ikke sikker på at Putins maktposisjon er urokkelig.

Umulig å skjule krigsmotstand

Han trekker frem det som skjedde før valget i 2024. Da prøvde politikeren Boris Nadezjdin å stille som kandidat. Han sa rett ut at han var motstander av krigen.

Selv om myndighetene nektet ham å stille, samlet han på rekordtid inn over 200.000 signaturer som støttet kandidaturet.

– Reaksjonen fra folket var umulig å forestille seg, sier Kara-Murza.

– Plutselig, over hele Russland, i store byer, småbyer, over 11 tidssoner, sto det tusenvis av mennesker i lange køer i den russiske vinteren for å underskrive, fortsetter han.

Regimekritikeren mener dette vitner om hvor stor krigsmotstanden egentlig er i Russland, selv om folk ikke tør å si det høyt.

– Du kan manipulere valgresultater, som de gjør, du kan manipulere meningsmålinger, som de gjør, sier han.

– Men det er ingenting de kan gjøre for å skjule videoene og bildene av hundrevis av mennesker som bokstavelig talt stemmer med føttene sine på anti-krigs-kandidaten.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: