Det er en tung stemning rundt baren i veteranklubben i småbyen Martinsburg i Vest-Virginia.
– Mine tanker og bønner går til sønnen min som tjenestegjør i Dubai, sier David (54).
– Frykter du at han kan bli rammet av et iransk hevnangrep?
– Hva ville du følt om du hadde en sønn som var der? Hele regionen er en kruttønne, og lunten brenner.
David trekker oppgitt på skuldrene og blir glassaktig i blikket.
Han har sine egne demoner å slite med etter to tiår i marinen, og en rekke oppdrag i USAs kriger i fremmede land.
– Broren min mistet sønnen sin på oppdrag i Midtøsten, og jeg har vært i krig der selv. Jeg har sett mye jeg helst vil glemme.
David som ung rekrutt i marinen i 1990. Foto: Privat
Kveldens første kalde øl er kjøpt inn for å stilne tankene, men før han drikker den, tar David seg tid til å snakke med VG.
Ekssoldaten viser oss sitt gamle ID-kort og fulle navn, men ber om å bli sitert med kun fornavnet, av hensyn til sønnen.
54-åringen har tjenestegjort i Irak, Somalia, Haiti og Sør-Amerika, forteller han.
– Operasjon «Desert Storm» mot Irak ble mitt første virkelige oppdrag. Det var på en måte begynnelsen på de endeløse krigene i Midtøsten.
– Tror du det blir sendt inn bakkestyrker i denne krigen?
– Trump har sparket inn i et vepsebol, og må regne med å bli bitt. Jeg håper det ikke blir sendt soldater inn i Iran, men det er sannsynlig at det blir verre før det blir bedre.
– Teknologi og langtrekkende våpen avgjør kriger nå. Jeg tror Iran kan ha missiler med kinesisk teknologi, som vil skape enorme ødeleggelser på skip i gulfen og stenge av Hormuz-stredet. Mitt råd som en gammel sjømann som har seilt i de farvannene er: Ro ned.
David er medlem i foreningen «Veterans of Foreign Wars». Det er en av flere klubber for veteraner fra det amerikanske forsvaret i småbyen.
Vest-Virginia har flere krigsveteraner enn landsgjennomsnittet (nær 8 prosent av befolkningen), og Martinsburg har særlig mange siden det ligger et stort sykehus for veteraner og flere sosialboliger øremerket ekssoldater her.
Da vi treffer David, har det gått under en uke siden USA våknet opp og befant seg i krig med Iran.
Amerikanernes syn på krigen ser ut til å komme an på hvem det er som spør:
Den første målingen fra Ipsos/Reuters viste at kun én av fire (27 prosent) støttet krigen; senere har målinger i liberale medier som CNN vist at rundt 6 av 10 er mot krigen; men i konservative Fox News viser en måling at det fordelt 50/50 mellom dem som er for og dem som er mot.
I Martinsburg, som i resten av Vest-Virginia, stemte nær 7 av 10 velgere på president Donald Trump i valget i november 2024.
En kjapp prat med de to kompisene Jerome Lacks (76) og Richmond Pagayonan (48), som begge bor i sosialbolig for veteraner, viser at hva man mener om Iran-krigen preges av hva man mener om Trump.
– Jeg kjempet i Vietnam og Korea. Det var lenge siden, men jeg kan si deg dette med sikkerhet: Krig fører ingenting godt med seg. President Trump har ikke peiling, sier Lacks.
Vennen, som er nær 30 år yngre, tjenestegjorde i luftvåpenet i årene etter den første Gulfkrigen (1991) men før Irak-krigen (2003–2011).
– Jeg støtter Trump, og hvis han sier Iran utgjorde en umiddelbar fare og man måtte gå til angrep, så tror jeg på det. Jeg har ikke noe grunnlag til å overprøve presidenten, sier Pagayonan.
Martinsburg er preget av at innbyggerne har dårlig økonomi. Mange av krigsveteranene har utfordringer med alkohol, rus og psykiatri.
Det har vært en kraftig børsnedgang i USA etter Iran-krigen, noe som påvirker sparepengene til middelklassen i USA.
Men i Martinsburg er bensinprisene viktigere enn aksjer. Økende oljepris har ført til dyrere drivstoff.
– Det måtte vi vel forvente når vi angrep Iran, sier Steven (34), som VG treffer ved bensinstasjonen.
Han har bare fem dollar (ca. 50 kroner) å fylle for denne dagen, og det blir ikke stort når prisen har hoppet fra litt over to dollar til 3,20 dollar for én gallon.
Til tross for prishoppet, støtter Steven krigen.
– Trump er min president. Jeg er ingen ekspert på politikk, men Iran var et terrorregime, og jeg tenker på hva de ville gjort mot min kone og min datter hvis vi bodde der. Å bombe for å felle et slikt regime er helt greit for meg.
Steven er ingen veteran, det vil si ikke ennå: Han er i ferd med å verve seg til hæren.
– Å forsvare landet er viktig, men jeg må være ærlig og for meg handler det om få muligheten til en karriere.
– Er du ikke redd for å bli sendt for å krige utenlands?
– Jeg tror ikke de setter støvler på bakken i Iran, men hvis det skjer, så skjer det. Det er bedre å være soldat med lønn, enn å være pengelens, sier han.
Amerikanske politikere er svært opptatt av om det er aktuelt med bakkestyrker eller ikke.
Trump – som gikk til valg på et løfte om å avslutte kriger, ikke starte dem – sier nå at han ikke vil skygge unna å sende bakkestyrker, men at at han tror det neppe blir nødvendig.
Det som trolig ikke er aktuelt, er en tvungen innkalling til militærtjeneste, selv om det blir diskutert i flere nettforum.
75-åringen Chester Blyther var soldat forrige gang det var tvungen innkalling, under Vietnamkrigen.
VG treffer ham utenfor Veteransykehuset i utkanten av Martinsburg.
– Det som skjer i Iran vekker minner. Jeg tjenestegjorde i Vietnam fra juli 1969 til juli 1970. Det ene året har preget hele livet mitt. Når Trump snakker om å endre regimet i Iran, så skjønner jeg ikke hvordan det skal skje uten bakkestyrker. Man kan ikke vinne en krig fra luften, sier Blythe.
– Jeg tror ikke på at Iran utgjorde en umiddelbar fare for USA. Det er lett å si at man er patriot og støtter krigen, men jeg vet hvor fælt krig er og kan si at vi må finne en annen måte å løse konflikter på.
Tilbake i klubben for krigsveteraner, gir daglig leder Linda Strobridge et innblikk i hvordan USAs kriger påvirker flere enn bare soldatene. Ofte går det å verve seg i arv.
– Jeg har to barnebarn som er i reservestyrkene. Om det blir en mobilisering, så må de dra til Midtøsten. Og jeg har fire barnebarn til som er i alderen som kan bli innkalt om det blir tvungen verneplikt. USA bør holde seg vekk fra kriger i fremmede land, sier 75-åringen.
– Min nå avdøde mann kjempet i Vietnam. Etterpå lukket han alle følelsene inne i seg. Han sa ikke et eneste ord om krigen på 35 år som ektefolk.

6 hours ago
5








English (US)