Kritikken fra Kina er krass etter at Donald Trump kunngjorde at USA vil overta styringen av Venezuela og videreselge oljen. Kina er det latinamerikanske landets største oljekunde.
Fredag inviterte Trump lederne fra noen av verdens største oljeselskap til Det hvite hus for å diskutere mulighetene i Venezuela.
– De oppfører seg som pirater, sier professor i internasjonale relasjoner ved Renmin universitetet, Wang Yiwei, til NRK.
Allerede i høst kom forvarslene på at USA ville ta grep utenfor Venezuela. Her seiler et amerikansk krigsskip fra Port of Spain i Trinidad og Tobago i oktober.
Foto: MARTIN BERNETTI / AFP / NTBHar markert seg kraftig
Wang er likevel ikke overrasket over at USA gikk inn i Venezuela og tok landets president til fange.
Han tror nemlig at operasjonen er myntet på Kina.
Wang viser til USAs nasjonale sikkerhetsstrategi, da den ble offentliggjort i november.
Der står det at:
«Vi vil ha en halvkule som forblir fri for fiendtlig utenlandsk inntrenging og eierskap i viktige eiendeler, og som støtter avgjørende forsyningskjeder; og vi vil sikre oss vedvarende tilgang til viktige strategiske steder.»
Kina er ikke nevnt med navn, men ingen andre land har markert seg så kraftig i denne regionen som den asiatiske stormakten.
Colombia har ambisjoner i det ytre rommet, og samarbeider med Kina. Kineserne ble invitert til en astronomi-festival i Villa de Leyva, i mars 2024.
Foto: JHON PAZ / AFP / NTBWang tror derfor at flere av Kinas samarbeidspartnere kan stå for tur.
– Kanskje det neste blir Cuba, Colombia, eller til og med krig med Mexico, sier professoren.
Kjent politikk
I det nevnte dokumentet oppsummeres avsnittet med at USA vil håndheve Trumps oppfølging av «Monroe-doktrinen».
Den utgjør USAs mest kjente politikk for den vestlige halvkule, eller det amerikanske kontinentet, og er allerede omdøpt til «Donroe-doktrinen», etter fornavnet på USAs sittende president.
Cuba er ett av landene som kan være i Trumps søkelys i etterkant av angrepet på Venezuela.
Foto: YAMIL LAGE / AFP / NTBPolitikken ble lansert av president James Monroe i 1823, og var myntet på europeiske land. Budskapet til dem var at de måtte holde seg unna, for dette var USAs interesseområde.
Nå er det ikke lenger europeisk konkurranse, men Kina, som bekymrer USA.
– Dette handler nok ikke bare om tradisjonell dominans. Jeg tror de vil dominere forsyningskjeden, verdikjeden, og industrikjeden, sier Wang.
Visepresidenten for Kinas FN-delegasjon, Sun Lei, var krass mot USA etter at Venezuelas president ble tatt til fange. Kina var «dypt sjokkert», sa de amerikanske handlingene var ulovlige, og kalte dem for mobbing.
Foto: Frank Franklin II / AP / NTBViktigste handelspartner
Kina er blitt Sør-Amerikas største handelspartner, og er hele Latin-Amerikas nest største handelspartner, etter USA.
– Dette er en svært viktig region for Kina, sier Eric Olander til NRK. Han er redaktør for podkasten «The China-Global South project».
Donald Trump og hans regjering har pustet liv i Monroe-doktrinen.
Foto: skjermdump / USAs utenriksdepartement/XKina har frihandelsavtale med en rekke latinamerikanske land. Olander forklarer at stormakten er avhengig av verden utenfor, for mat- og energitilførsel.
– Sør- og Mellom-Amerika er områder som har en overflod av disse ressursene, men mangler kapital, så det er en gjensidighet her, sier Olander.
Kina eksporterer blant annet teknologi, elektriske biler, elektronikk, stål og konstruksjonsmaterialer. I fjor kunngjorde Kina at handel med latinamerikanske og karibiske land hadde nådd rekordhøye 519 milliarder dollar, skriver The Guardian.
Noen økonomer spår at tallet kan øke til over 700 milliarder dollar innen 2035, skriver Council on Foreign Relations (CFR).
T-banevogner som er produsert i Kina løftes på plass i Bogota i september.
Foto: Luisa Gonzalez / Reuters / NTBKinas nye silkevei
Flere enn 20 nasjoner i Latin-Amerika og Karibia har også inngått avtaler i forbindelse med president Xi Jinpings store prestisjeprosjekt; Belt and Road initiative (BRI), også kalt Den nye silkeveien.
Colombia kunngjorde sitt engasjement i prosjektet i mai, tross i advarsler fra USA.
– Colombias medlemskap i Belt and Road vil sannsynligvis gi USA en ytterligere begrunnelse til å fjerne sertifiseringen av landet når det gjelder innsatsen mot narkotika – et område der resultatene har vært elendige.
Det skrev direktør i tenketanken Fedesarrollo, Luis Fernando Mejía, i Americas Quarterly, i sommer.
Etter at Venezuelas president ble tatt til fange av USA, advarte Donald Trump Colombias president, Gustavo Petro, om at han kan bli den neste.
Kinas utenriksminister Wang Yi (i midten) er her avbildet med Colombias utenriksminister Laura Sarabia (t.v) og utenriksminister for Honduras, Eduardo Enrique Reina på et møte i mai, for Kina og latinamerikanske og karibiske land. Honduras har siden blitt usikker på om det vil være venner med Kina eller med Taiwan.
Foto: FLORENCE LO / AFP / NTBFrykter for snarvei
Panama er likevel landet som uroer Kina mest.
– Et av de første grepene Trump-regjeringen tok, var at de dro til Panama og tvang dem til å trekke seg ut fra BRI, sier Olander.
Panamakanalen er en viktig snarvei mellom Atlanterhavet og Stillehavet, og brukes av 14.000 skip hvert år.
Professor Wang Yiwei ved Renmin-universitetet, er ikke overrasket over at USA angrep Venezuela.
Foto: Renmin University– Kina drifter Panamakanalen, men vi gav den ikke til Kina. Vi gav den til Panama og vi tar den tilbake, sa Donald Trump i sin innsettelsestale, skriver BBC.
Kanalen var under amerikansk kontroll fra ferdigstillelse i 1914 til 1977, men ble da gradvis overført til Panama.
Kinas myndigheter verken eier eller drifter kanalen, men både private og statlige kinesiske selskap har investert tungt, både i den, og i landet.
Nå frykter kineserne at USA skal gjøre sitt for å kutte Kinas adgang til Panamakanalen.
Et dronebilde viser den fjerde broen over Panamakanalen i desember, 2025. Den bygge av en sammenslutning av selskaper, ledet av China Communications Construction Company Ltd.
Foto: Enea Lebrun / Reuters / NTB– Kan svelge tapet
Olander tror at flere latinamerikanske land kan komme til å trå mer forsiktig når det gjelder å gå inn i store prosjekter med kineserne, dersom det kan tiltrekke seg amerikansk oppmerksomhet.
Flere har allerede inntatt en mer skeptisk posisjon, men Olander tror likevel ikke at den generelle handelen med Kina vil rammes.
Når det gjelder Venezuela tror han kineserne kan svelge tapet, i alle fall på oljefronten.
Eric Olander tror ikke at det er verdens undergang for Kina dersom USA hindrer dem adgang til oljen Venezuela skylder landet.
Foto: The China-Global South ProjectKina lånte Venezuela 106 milliarder dollar mellom 2000 og 2023, men har fått mesteparten igjen.
– Det gjenstår rundt 10 milliarder dollar, og det er mye penger, men det er ikke krise for kineserne om de ikke får dette tilbake i nærstående fremtid, sier Olander.
Mye av oljen Kina venter på er kompensasjon for lån landet har gitt til Venezuela.
– Donald Trump er villedet dersom han tror at han skal få mer utbytte fra kineserne ved å holde oljen fanget. Kineserne har mulighet til å kjøpe olje fra mange steder, og de er ikke avhengige av råolje fra Venezuela, sier Olander.
En gruppe kinesere besøker monumentet Mirador de las Americas like utenfor Panama by. Monumentet markerer 150 år med kinesisk tilstedeværelse i Panama.
Foto: Enea Lebrun / Reuters / NTBHar tatt på seg sjumilsstøvlene
Wang tror også at USAs higen etter olje handler om KI-kappløpet.
Både Kina og USA satser stort på kunstig intelligens, som er svært energikrevende, men Kina produserer mer enn dobbelt så mye kraft som USA.
Foreløpig er USA sterkest på banen når det gjelder KI, men Kina nærmer seg på oppløpssiden.
Kinesisk industri er fortsatt avhengig av kull, men landet har tatt på seg sjumilsstøvlene og satser stort på fornybar energi.
Amerikanerne går mer tradisjonelt til verks, og satser på olje. Donald Trump vil at USA skal være en verdensledende energi-supermakt.
Biler fra verdens største elbil-produsent BYD venter på å bli lastet om bord et frakteskip i Suzhou. De skal fraktes til Brasil.
Foto: STR / AFP / NTBLeder for Det globale sør
Kritikere til Kinas engasjement i Latin-Amerika mener at kinesiske selskap ikke tar hensyn til miljø, og at de tilbyr en dårlig arbeidsstandard.
De advarer også mot at kinesiske selskap kan få kontroll over kritisk infrastruktur, og at dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.
Tidligere amerikanske regjeringer har vært skeptiske til Kinas inntog i Latin-Amerika, fordi det kan styrke autoritære regimer.
– Det er ikke det at Kina prøver å danne antidemokratiske regimer, men at antidemokratiske regimer finner en villig partner i kineserne, sier Evan Ellis til FRI. Han er amanuensis ved det amerikanske militærets krigscollege.
Nå mener mange kinesere at verden bør takke Kina, som taler USA midt i mot, når ingen andre tør. Kina vil være, og oppfattes ofte som, en leder for Det globale sør.
Støttespillere til Maduros regime i Venezuela ønsker ikke USAs angrep velkomment, men mange venezuelanere i eksil håper på regime-endring.
Foto: Ariana Cubillos / AP / NTB«Vinn-vinn»
Wang tror ikke at USA vil klare å feie Kina av banen i Latin-Amerika.
Han forklarer at Kinas metode er å tilpasse seg lokale behov og kapasitet og på den måten bidra til bygging av økonomier, og derfor er en attraktiv partner.
– USA kan ikke erstatte Kina. USA har ikke kapasitet til å investere på måter som øker velferden og gjør at folk kan skaffe seg fine hus, sier Wang.
Han foreslår at USA blir med på laget, i stedet for å sette kjepper i hjulene for Kina og dets samarbeidsland.
– Trenger dere olje, penger, og å ta del? Vi kan snakke sammen. BRI-prosjektene er veldig inkluderende, så det kan bli fordelaktig for alle. «Vinn-vinn», sier Wang.
Publisert 11.01.2026, kl. 11.51
























English (US)