– I dag minnes vi motet til kineserne som ble drept da de forsøkte å utøve sine grunnleggende rettigheter, sa USAs utenriksminister Marco Rubio i en skriftlig uttalelse tirsdag.
Han innlemmet også «de som fortsatt blir forfulgt mens de søker ansvarlighet og rettferdighet for hendelsene 4. juni 1989».
Kina nølte ikke med å svare, trass i å ha lagt lokk på hendelsen, som i verden utenfor blir kalt «Massakren på Den himmelske freds plass».
– De feilaktige uttalelsene fra USA er en ondsinnet forvrenging av historiske fakta, sa talspersonen for det kinesiske utenriksdepartementet Lin Jin, ifølge AFP.
Han sa at uttalelsene er et tilsiktet angrep på Kinas politiske system og utviklingsretning, og er en alvorlig innblanding i Kinas indre anliggende.
– Den kinesiske siden er svært misfornøyd og sterkt imot disse. Vi har levert en skarp protest, sier Lin Jin.
SE HVA SOM SKJEDDE: En oppsummering av hva som skjedde i Beijing forsommaren 1989. OBS: Videoen ble laget i 2019 da det var 30 år siden demonstrasjonene og massakren på Den himmelske freds plass.
Ukjent antall døde
Ingen vet hvor mange som døde da militæret rykket inn til Den himmelske freds plass for å fjerne demonstranter natt til 4. juni 1989.
På dette tidspunktet hadde studenter og fagforeningsaktivister okkupert Den himmelske freds plass i ukevis.
De krevde mer demokrati i en tid Kinas politiske utvikling kunne ha gått begge veier.
Flere hundre, kanskje flere enn tusen, personer skal ha blitt drept. Det finnes ingen offisielle tall. De fleste ofrene mistet livet i gaten Chang An som leder inn til Den himmelske freds plass.
Den norsk-kinesiske studenten Bo Wang og programleder Per Ståle Lønning kommenterer bildene tatt fra et hustak i Peking.
I dag er Kina kjent som et autoritært regime, styrt av Kinas kommunistparti og dets sterke leder, Xi Jinping.
Kina-kritiker
Marco Rubio har vært på Kinas sanksjonsliste siden august 2020, og er kjent for å være sterkt kritisk til landet.
Som senator nominerte han hvert år kinesiske menneskerettighetsaktivister eller menneskerettsadvokater i Kina eller demokratiforkjempere i Hongkong til Nobels fredspris.
Etter at han ble utenriksminister i Donald Trumps regjering har han likevel sjelden vært så krass i uttalelsene som nå.
– CCP (Kinas kommunistparti red.anm.) forsøker aktivt å sensurere fakta, men verden kommer aldri til å glemme, sa Rubio.
Kommentarene fra Rubio kommer på et tidspunkt da forholdet mellom Kina og USA er svært anstrengt, og de to landene er i en handelskrig.
Forties i Kina
Få unge kinesere er informert om dramaet som utspilte seg for 36 år siden, ettersom hendelsen forties nasjonalt.
Blant kinesere som husker og vil minnes, tas ofte en vag symbolikk i bruk. Disse postes på sosiale medier i et forsøk på å unngå myndighetenes våkne blikk.
Mødre av ofrene forsøker å komme til orde, men sjelden med hell.
Deres årlige uttalelse ble denne gang formidlet av Zhang Xianling, som mistet sin sønn, Wang Nan.
– Bødlene det året er gått bort, den ene etter den andre, men som en forlengelse av regjeringspartiet, har den nåværende regjeringen ansvar for å svare for og adressere Tiananmen-massakren, sier hun i en video, ifølge AFP.
Frem til 2019 ble 4. juni markert i Victoria-parken i Hongkong. Folk tente lys og demokratiforkjempere holdt taler.
4. juni 2019 var 180.000 i og rundt Victoria-parken i Hongkong for å minnes de som døde på Den himmelske freds plass i 1989. Dette ble den siste markeringen i byen.
Foto: Vincent Yu / AP / NTBDisse markeringene tok slutt da Kina innførte den omstridte sikkerhetsloven, som har rammet demokratibevegelsen i den tidligere britiske kolonien.
I dag er det i stedet en matfestival i Victoria-parken.
Interessert i mer utenriksstoff? Hør den siste podkasten fra utenriksredaksjonen.
Publisert 04.06.2025, kl. 17.13
English (US)