Kina øker tollen på amerikanske varer fra 84 til 125 prosent

1 week ago 8

Nok en gang kommer Kina med sitt motsvar til USAs tolløkninger:

Nå setter de opp tollen på amerikanske varer til 125 prosent, opplyser finansdepartementet.

Statlige medier rapporterte også at Kina vil saksøke USA i Verdens handelsorganisasjon (WHO) på grunn av de nye tollsatsene.

Tidligere innførte Kina gjengjeldelsestoll på 84 prosent som svar på straffetollen USAs president Donald Trump har innført.

Den amerikanske presidenten Donald Trump har tidligere sagt at tollsatsen vil øke for land som innfører eller skrur opp toll på amerikanske varer.

Fredag sier Kina at de vil «ignorere» flere tolløkninger fra USA fordi amerikanske varer ikke lenger er økonomisk fornuftige for importører.

Dette må du vite om toll

Hva er toll?
Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.
Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter.
Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon
Hvordan fungerer det?
Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.
Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den.
Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.
Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne.
Hva er formålet?
Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:
1. Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet
2. Inntekter til staten
Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter.
Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet.
Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter.
Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.
Hva har Trump gjort?
Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll.
Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser.
USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land.
På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA.
Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.
Hvilke konsekvenser får dette for Norge?
Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:
Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA.
1. Norske bedrifter kan dermed miste kunder
2. Hvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemme
3. Høyere priser kan føre til høyere inflasjon
Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land.
Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.
Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta.

– USAs innføring av unormalt høye tollsatser på Kina bryter med internasjonale handelsregler, grunnleggende økonomiske lover og sunn fornuft, sier Beijings statsråds tollkommisjon i en uttalelse, delt av finansdepartementet.

De opplyser videre at tollen på amerikanske varer vil bli innført fra 12. april.

Toll på 145 prosent på kinesiske varer

USAs samlede straffetoll på kinesiske varer er på 145 prosent. Trump kunngjorde onsdag en tollsats på 125 prosent.

Dey Hvite hus sier at dette kommer i tillegg til 20 prosent toll ble tidligere innført på import av kinesiske varer, fordi Trump mente Kina var involvert i produksjon og levering av fentanyl til USA. Det skriver Euronews.

I et innlegg på sin egen sosiale medieplattform, Social Truth, sier Trump at beslutningen om å innføre en ekstra 125prosent toll skyldes at Kina viser «mangel på respekt» for verdens markeder.