Kina og Vesten kjemper om sjeldne mineraler: – Det beste feltet i verden

POÇOS DE CALDAS (E24) En brasiliansk småby har blitt sentrum for den globale kampen om kritiske mineraler.

– Vi hadde snakket med EU og USA i rundt to år, før noe plutselig skjedde i fjor. De innså at de måtte begynne å løpe, sier Marcelo Carvalho, Brasil-sjef for det australske gruveselskapet Meteoric Resources.

Etter at Kina i fjor innførte restriksjoner på eksport av såkalte sjeldne jordartersjeldne jordarterEn gruppe mineraler som er viktige for teknologi, grønn omstilling og forsvarssektoren, men som er vanskelige å utvinne., har utenlandske investorer flokket seg rundt Brasils enorme forekomster.

E24 møter geologen på kontoret i Poços de Caldas, en by som ligger på et 80 millioner år gammel vulkansk platå sør i Brasil.

Det har blitt anslått at området rundt byen kan dekke 20 prosent av det globale behovet for sjeldne jordarter.

Meteoric har fått på plass lisenser og satser på produksjon om få år.

Marcelo Carvalho jobbet med gullgruvedrift før han gikk inn i sjeldne jordarter. Foto: Kristian Aaser

– Det beste feltet i verden

– Vi visste ikke hvor viktig og bra dette prosjektet var. For å være veldig, veldig ærlig med deg: Jeg hadde ikke så god peiling på sjeldne jordarter. Jeg hadde jobbet 25 år med gullgruver, sier han.

Carvalho dro til Sør-Afrika i 2022 og møtte en geolog med lang erfaring med sjeldne jordarter som gikk gjennom prøver.

– Han sa: «Kompis, hvis dette er sant, er det det beste feltet i verden. Sett deg på et fly til Brasil og forhandle frem et prosjekt»

Ikke lenge etter tok selskapet de første stegene for å få i gang produksjon. Nå har de en pilotfabrikk.

En tank på Meteoric Resources pilotfabrikk. Foto: Kristian Aaser

Kina dominerer

På tross av navnet er ikke sjeldne jordarter særlig sjeldne, men de er krevende å utvinne, og det tar tid å bygge opp kapasitet til utvinning, raffineringraffineringProsessen med å rense og foredle råmaterialer til et mer brukbart produkt. og magnetproduksjon.

Kina har siden 90-tallet bygget opp en dominerende posisjon innen alle fasene. Av den globale produksjonen står Kina for 60 prosent, ifølge Europaparlamentet. De står også for rundt 90 prosent av raffineringen.

USA og Donald Trump har satt temaet langt opp på dagsorden den siste tiden, og kritiske mineraler har vært en viktig del av diskusjonene både i spørsmålet om Ukraina og Grønland.

Brasil er landet i verden med nest størst forekomster av sjeldne jordarter globalt, bare slått av Kina.

– Teknologi, energiomstilling og sikkerhet.

Carvalho oppsummerer bruken av magnetene som sjeldne jordarter trengs til.

– Magnetene brukes til energiomstilling, i enhver elbil. Innen teknologi brukes de til alt i en robot. Og så har du sikkerhet: Ethver missil, enhver drone og F16 har mange magneter fra sjeldne jordarter, sier han.

Fabiano Cunha jobber i pilotfabrikken til Meteoric Resources og viser frem det ferdige produktet de skal eksportere, amrac (ammonium mixed rare earth carbonate). Foto: Kristian Aaser

– En million dollar i måneden

Meteoric begynte leteprosessen i april 2023 og har brukt nesten 18 millioner dollar til nå.

– Vi bruker nå over en million dollar i måneden for å utvikle prosjektet og få i gang produksjon. Vi har boret 120.000 meter, og tatt over 200.000 prøver, sier Carvalho.

Det er to selskaper i Poços de Caldas som har fått de innledende lisensene til å sette i gang produksjon. Det andre selskapet, Viridis, er også australsk.

Jakten på forekomstene har sendt aksjekursene til selskapene kraftig oppover. Markedsverdien til Meteoric er på rundt 500 millioner dollar, mens Viridis er verdsatt til rundt halvparten.

Det er foreløpig bare ett selskap i Brasil, Serra Verde, som har satt i gang kommersiell produksjon basert på sjeldne jordarter. Det tok selskapet over 15 år å få i gang produksjonen.

– På lag med Kina eller Vesten

Japan og Europa har industri, men jobber med å utvide kapasiteten. USA investerer nå tungt i magnetproduksjon. Det er bare Kina som i dag kan separere de viktigste tunge sjeldne jordartene i stor skala.

– Enten spiller du på lag med Kina eller Vesten, sier Klaus Petersen, Brasil-sjef for Viridis.

– Nå er det kinesiske og det amerikanske markedet to helt forskjellige markeder. De snakker ikke med hverandre, og før folk fra den amerikanske regjeringen tar deg i hånden, spør de om du har noe å gjøre med Kina. Hvis svaret er ja, snakker de ikke med deg, sier han.

Han legger ikke skjul på at de står midt i et geopolitisk spillgeopolitisk spillStrategiske handlinger og beslutninger mellom land som påvirker internasjonale relasjoner og maktbalanse.. De har ikke kinesiske aktører på kundelisten.

– Det gir investorene våre mer sikkerhet, så vi tok en avgjørelse om å høflig ekskludere Kina for øyeblikket, sier han.

Klaus Petersen i Viridis. Foto: Kristian Aaser

– Selvfølgelig er det miljøpåvirkning

Mineralene i gruveprosjektet i Brasil ligger i en type leire som gjør dem lettere å utvinne enn i mange andre gruver.

Selskapene anslår at det i feltet kan tas ut rundt fire kilo sjeldne jordarter per tonn, mens det sammenlignbare tallet i Kina er på rundt 700 gram.

Malmen tas ut fra bakken, før den skilles ut med kjemiske løsninger. Deretter skal avfallsmaterialet tørkes og kan fylles tilbake i gruven.

– Selvfølgelig er det miljøpåvirkning, fordi prosjektet er stort. Det er seks millioner tonn i året. Men den opprinnelige skogen her er borte. Nå er det bare eukalyptus og små gårder, sier Petersen.

Bekymret for metodene

Ikke alle er like begeistret over gruveprosjektene i Poços de Caldas. En av dem er Daniel Tygel, som har stått i spissen for motstanden i området.

Han er utdannet fysiker, leder en miljøorganisasjon og har tidligere vært lokalpolitiker.

– Vi er bekymret for metodene de foreslår, hvordan de får tillatelser og de helt enorme miljøkonsekvensene prosjektet vil få i regionen vår, sier Tygel.

Han peker blant annet hvor mye vann selskapene vil bruke og hvordan det kan påvirke vannkildene.

Det har også blitt lagret store mengder radioaktivt avfall i en enorm gruve utenfor Poços de Caldas, i et anlegg som nå er stengt. Tygel er bekymret for at aktiviteten vil skje for nærme området.

Miljøaktivisten Daniel Tygel mener selskapene haster gjennom tillatelser før lokalbefolkningen våkner. Foto: Kristian Aaser

– Hvordan ser lokalbefolkningen på prosjektene?

– Få vet hva sjeldne jordarter er, men de blir bekymret når de lærer om det. Nå er vi i et kappløp: Selskapene må få tillatelsene på plass fort, før folk blir mer bevisste, sier miljøaktivisten.

– Hvordan føles det at stedet du bor er i sentrum av en geopolitisk konflikt?

– Det føles ikke bra. Jeg har to barn. Jeg var fornøyd da vi etter 30–40 år med kamp klarte å få atomanlegget stengt. Det var en enorm kamp. Og nå har dette kommet, og vi må forsvare oss. For vi kommer til å bli her, mens selskapene drar. Vi trenger uavhengige studier, sier han.