– Kina kartlegger også norske barn

– Kina har startet å kartlegge barn i andre land. Det vil si mine og andres barn her i Norge. Det oppleves skremmende, sier småbarnsfaren Adiljan Abdurihim når han møter VG ved Nasjonalteateret i Oslo.

Han er oppvokst i Øst-Turkestan i Kina, kom til Norge som flyktning, jobber som IT-konsulent i Oslo og var tidligere sekretær for Den norske Uighurkomiteen.

Abdurihim viser VG et skjema flere uigurer i Norge opplyser at de har mottatt fra kinesiske myndigheter. I skjemaet for «utenlandske forbindelser» skal man fylle inn navn på lærere og klassekamerater i skolen.

Navn i skjemaet er sladdet av VG av hensyn til personens situasjon. Bla til høyre for å se en versjon maskinoversatt til norsk og gjenskapt med kunstig intelligens:

Skjemaet skal være sendt av kinesiske myndigheter via meldingstjenesten WeChat, som er en av få tjenester til å chatte med ut av landet. Den sensureres av kinesiske myndigheter.

– Flere av foreldrene som ble bedt om å fylle ut dette har barn som er norske statsborgere med norsk pass og identitet. I praksis betyr dette at Kina kartlegger norske barn, klassekamerater og lærere. De lever vanlige liv med barnehage, skole og studier og har sin fremtid her. Selv det stanser altså ikke kinesisk etterretningstjeneste, sier Abdurihim.

I Norge bor det rundt 5000 uigurerUigurer i Kina er en etnisk minoritet av tyrkisk avstamming som emigrerte til Øst-Asia og Sentral-Asia på midten av 800-tallet. De fleste bor i dag i Xinjiang. Uighurene utgjør rundt halvparten av de 25 millioner innbyggerne i Xinjiang. fra Øst-Turkestan og Xinjiang-provinsen nordvest i Kina.

Mange er flyktninger. I flere år har uigurer blitt sendt til kinesiske interneringsleirer der myndighetene vil «omskolere» dem til å bli lojale mot kommunistpartiets politikk og staten. Sivile som har vært der forteller om tortur, systematiske voldtekter og andre overgrep.

Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner anslo i 2019 at omkring en million uigurer den gang bodde i slike leire og fengsler. Amerikanske myndigheter har anslått at det kunne være så mange som tre millioner. I en fersk rapport fra Uyghur Transitional Justice Database (UTJD) forteller en rekke informanter om inngående spørsmål når de besøker familie i Kina.

– Kinas kartlegging og spionasje gjelder jo også sikkerheten til norske borgere. Hvis de bruker disse metodene mot oss, og den norske regjeringen ikke gjør noe, så vil de også kunne bruke dem mot andre nordmenn, sier Abdurihim.

Kina er en av Norges og Europas viktigste handelspartnere og medlem av FNs sikkerhetsråd.

VG har delt skjemaet med den kinesiske ambassaden i Oslo og bedt om en kommentar. I en uttalelse fra kommunikasjonsavdelingen heter det at ambdeassaden ikke ber noen om å gi fra seg informasjon utover til visumsøknader eller likende. De svarer ikke på andre spørsmål om opphavet til dokumentet eller hvordan informasjonen skulle brukes.

Globalt problem

En serie artikler i prosjektet China Targets avslører nå Kinas omfattende metoder for å undertrykke kritikere som befinner seg i utlandet. Samarbeidet ledes av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og inkluderer VG og 41 andre medier.

Over 100 personer i 24 land på fem kontinenter er intervjuet om følgene av å kritisere den kinesiske regjeringens politikk.

De forteller om trakassering, spionasje og press mot familiene sine for å tvinge dem til taushet.

Personene har bakgrunn fra Kina og Hongkong, samt personer med uigurisk og tibetansk bakgrunn som har flyktet fra Kina på grunn av politisk og religiøs undertrykking. Flere av dem bor i Norge.

Demonstranter i Paris kritiserer Kinas politikk overfor Tibet. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT / AFP / NTB

Dette fortalte intervjuobjektene:

Journalistene i prosjektet China Targets har gjennomgått skjulte opptak av politiavhør med kinesiske sivile, og opptak av telefonsamtaler og tekstmeldinger med ansatte i Kinas sikkerhetstjeneste.

Dokumentasjonen underbygger deres opplevelse av å bli utsatt for kinesisk etterretningsarbeid mens de oppholdt seg i utlandet.

• Halvparten av personene som ble intervjuet av ICIJ og deres mediepartnere, fortalte at trakasseringen også gikk ut over familiemedlemmer i hjemlandet, som ble utsatt for trusler og avhørt av politi eller tjenestemenn i sikkerhetstjenesten én eller flere ganger.
• Flere av ofrene sier at familiemedlemmer i Kina eller Hongkong ble trakassert av politiet kort tid etter at de hadde deltatt i protester eller offentlige arrangementer i utlandet.
• 60 personer sier at de trodde de ble forfulgt eller var mål for overvåkning eller spionasje fra kinesiske myndigheter eller deres stedfortredere.
• 27 sier at de har vært ofre for en svertekampanje på nettet, og 19 sa at de hadde mottatt mistenkelige meldinger eller opplevd forsøk på hacking, også fra statlige aktører.
• Flere forteller at bankkontiene deres i Kina og Hongkong har blitt frosset. Ifølge opplysninger delt med mediene var tjenestemenn fra både Departementet for offentlig sikkerhet og Minesteriet for statssikkerhet – to av de kinesiske organene med etterretningskapasitet – ansvarlige for å skremme kildene og deres familier. 
• 22 personer sier at de hadde mottatt fysiske trusler eller blitt overfalt av sivile som er tilhengere av det kinesiske kommunistpartiet (KKP).
• De fleste av dem som ble intervjuet av ICIJ og dets partnere, sa at de ikke hadde rapportert statssponsede trusler til myndighetene i landet der de bor nå. Årsaken er frykt for represalier fra Kina eller ikke har tillit til at lokale myndigheter evner å hjelpe dem.
• Flere av dem som har anmeldt sakene, sa at politiet ikke fulgte opp eller at politiet fortalte dem at de ikke kunne gjøre noe fordi det ikke fantes bevis.

Fikk bilde fra Norge

Når VG spør norske uigurer om hvordan de merker Kinas press her i Norge dukker det raskt opp fortellinger om hvordan kinesisk politi presser familien deres.

En av historiene involverer bilder tatt i Norge og sendt til Kina.

– Kort tid etter at vi hadde et møte for å planlegge arbeidet videre, ga en frivillig i uighurkomiteen meg beskjed om at det ble nødvendig å ta en pause på ubestemt tid, sier Abdurihim og fortsetter:

– Jeg ble ganske overrasket. Det kom ingen nærmere forklaring på hvorfor, bare at det skyldtes noe i privatlivet.

– Jeg ble litt bekymret. Etter en stund tok jeg kontakt for å høre hvordan det gikk. Da fikk jeg endelig forklaringen. Familien i Kina hadde tatt kontakt og vist frem bilder av oss to på et offentlig sted. Bildene var tatt i Norge kort tid før. Så ba familien om at det ble slutt på de politiske aktivitetene i Norge med en gang, sier Abdurihim.

– Hvordan hadde de fått bildene av dere her?

– Noen har tydeligvis fulgt etter oss i byen der vi var, tatt bilder og sendt dem til Kina. Så kom lokalt politi i Kina på besøk til familien og viste dem kopier. Målet med slikt er åpenbart å skremme og isolere aktivister i utlandet. Og de lykkes med det, for personen er fortsatt ikke politisk aktiv i dag, sier Abdurihim.

VG har utelatt nærmere detaljer som kjønn, alder og tidspunkt for hendelsen av hensyn til personen og dennes familie i Kina.

– Vi ga beskjed til PST om hva som hendte. De takket for informasjonen, men det virker ikke som det skjer noen ting. Vi mister jo aktivister på grunn av dette. Og vi er frustrerte og føler vi ikke tas vare på når det kinesiske regimet trakasserer oss. Vi trenger å høre at PST vil støtte norske borgere som utsettes for trakassering og kartlegging i Norge, sier Abdurihim

Metoden han forteller om ligner på de som gjengis i interne kinesiske politidokumenter VG avslørte forrige uke. Personers familie pekes ut som et middel for påvirkning av aktivister, både i en politi-lærebok og en presentasjon med retningslinjer for hvordan nasjonalt politi skal bidra til å kue eller holde kontroll på regimekritiske personer som befinner seg i utlandet.

Læreboka fra 2004 til venstre. Presentasjonen fra 2013 til høyre. Foto: Faksimile, VG

Katja Drinhausen, som leder forskningsprogrammet Chinese Politics & Society ved Mercator Institute for China Studies i Berlin, har sett dokumentene, som stammer fra 2004 og 2013. Hun sier de beskriver en strategi som Kina både har brukt og fortsetter å bruke i stor skala.

<-Katja Drinhausen

– Dokumentene viser at overvåkningsstaten er dypt lokalt forankret og personlig, sier Drinhausen.

Instruksene er delt av direktør for Kina-studier, Adrian Zenz, ved Stiftelsen til minne for kommunismens ofre.

Dette står om metodene:

Et sentralt poeng i presentasjonen er hvordan ulike kinesiske myndigheter skal samarbeide i innsatsen mot politiske aktivister i utlandet. Lokale politistasjoner, nabolags-grupper og ulike sivile organisasjoner skal sammen bidra til å «undertrykke og dempe» uønskede politisk aktiviteter, heter det.

Dokumentet sammenligner innenlands sikkerhet med «et skarpt våpen i kampen mot fiendtlige krefter både i og utenfor landet». Blant andre taktikker beskrevet i dokumenter fra det kinesiske regimet er:

• «Trekke opp stigen» – ved å forby aktivister å vende tilbake til Kina fra utlandet.
• «Kutte oksygenet» – ved å forsøke redusere inntekten til personene og kontrollere bankkontoene deres.
• «Skape gjensidig mistenksomhet og mistillit mellom medskyldige» – ved at få aktivister og familiemedlemmer til å mistenkelige mot hverandre og ikke samarbeide godt lenger.
• «Gjøre det umulig for dem å kommunisere med omverdenen» – gjennom overvåkning av internettforbindelser og kommunikasjonskanaler.
• Å avdekke målenes «umoralske oppførsel.»

Tilsyn ved Kinas ambassade

Tibetanske og uiguriske miljøer i Norge har i flere år meldt fra om det de mener er ulovlig videoovervåkning fra Kinas ambassade i Oslo.

Overvåkningen skal ha skjedd med avanserte kameraer på eiendommen på Vinderen som er vendt ut mot offentlige områder, som på bildene under. De er tatt av VG i april.

Filmingen skal ha skjedd uten varsling og var trolig i strid med GDPR, ifølge Datatilsynet, som har jobbet med saken siden 2021.

Tilsynet har bedt om innsyn i overvåkningspraksisen, men ambassaden viser til diplomatisk immunitet og har nektet å svare. Dermed er det fortsatt uklart hvem og hva som filmes, hvor opptakene lagres, og om dataene deles med kinesiske myndigheter.

Kameraer ved den kinesiske ambassaden i Oslo ut mot offentlig omrpåde. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Men i etterkant har ambassaden satt opp skilt som advarer om kameraovervåkning utenfor gjerdet.

Datatilsynet gjennomførte nylig en ny befaring ved ambassaden og opplyser at de nå følger opp funnene og vurderer hvordan saken best kan avsluttes.

Målet er å sluttføre tilsynssaken i løpet av våren, får VG opplyst.

Avviser kartlegging

Forrige uke avviste det kinesiske utenriksdepartementet avsløringene i China Targets som «grunnløse anklager» og bakvasking under en pressekonferanse i Beijing.

– Kina respekterer til fulle andre lands suverenitet, sier talsperson Guo Jiakun til det japanske nyhetsbyrået NKH.

Den kinesiske ambassaden i Oslo avviser også overfor VG at de deltar i noen form for transnasjonal overvåkning:

– Situasjonen og anklagene som nevnes ligger langt fra fakta, og Kina motsetter seg på det sterkeste slike rykter og bakvasking basert på politisk forutinntatthet, heter det i uttalelsen sendt av kommunikasjonsavdelingen.

– Transnasjonal overvåkning og undertrykking er en fullstendig fabrikkert fortelling og ondsinnet svertekampanje, skriver ambassaden – og avviser at landet bedriver slikt.

Kinas ambassadør til Norge, Hou Yue, på audiens hos kong Harald. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ambassaden hevder tvert imot at Kina lar være å blande seg i andre lands indre anliggender og at «kinesiske borgere nyter ytringsfrihet i samsvar med loven og har rett til å uttrykke ulike meninger».

Når det kommer til Xinjiang, Tibet og Hongkong viser de til at Kinas håndtering er et internt anliggende som «ikke tillater ekstern innblanding».

Videre står det at Kina respekterer menneskerettighetene og at landet gjerne vil «dele Kinas praksis og bidra med kinesisk visdom» på feltet.

En markedsplass i Beijing med bilde av den tidligere diktatoren Chinese leader Mao Zedong til salgs. Foto: Aaron Favila / AP / NTB

PST: Kartlegger og stjeler informasjon

Men Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gir en helt annen beskrivelse av situasjonen i et intervju med VG:

– Mange stater driver med det vi kaller transnasjonal undertrykkelse. Kina er et eksempel, sier kontraetterretningssjef Inger Haugland.

– Hvordan utøver Kina transnasjonal undertrykkelse her?

– Det skjer jo både fysisk og digitalt. De kan bedrive kartlegging av enkeltpersoner, cyberangrep og stjele informasjon om personer som de kan bruke til potensielle trusler mot personen.

Kontraetterretningssjef Inger Haugland i PST. Foto: Javad Parsa / NTB

– Hva er omfanget av det du nå beskriver?

– Det er et såpass betydelig omfang at vi velger å fremheve det i trusselvurderingen. Det faktiske omfanget kjenner vi ikke, men vi mener at det her er store mørketall.

I den siste trusselvurderingen skriver PST:

«Kinas globale og omfattende transnasjonale undertrykkelse er en vedvarende trussel mot enkeltpersoners demokratiske rettigheter og handlefrihet. Personer i Norge som uttaler seg kritisk om menneskerettighetssituasjonen og styresettet i Kina, er utsatt. (...) Ofte presses personene til å rapportere til kinesiske myndigheter gjennom trusler mot familiemedlemmer bosatt i Kina.»

PST regner med at flere autoritære stater vil fortsette å kartlegge og true flyktninger, dissidenter og regimekritikere bosatt i Norge og ber alle som mener seg utsatt for slikt om å politianmelde forholdet.

Om dokumentasjonen:

Undersøkelsen bygger på et omfattende arkiv med kinesiske politidokumenter fra perioden 2013 til 2018, som ble gitt til ICIJ av Adrian Zenz, direktør for Kina-studier ved Stiftelsen til minne for kommunismens ofre.

Dokumentene, som er lekket fra en politienhet i Tekes fylke i Xinjiang, inkluderer varsler fra internettpolitiet og retningslinjer for innenlandsk sikkerhet.

Disse gir instrukser til politiet om å oppdage og stanse personer og aktiviteter som anses som trusler mot den nasjonale sikkerheten.

En tidligere agent for Kinas hemmelige politi, kjent som Eric, har også levert filer til Australian Broadcasting Corporation (ABC), som delte dem med ICIJ og deres samarbeidspartnere.

Filene inneholder blant annet fotografier og tekstmeldinger mellom Eric og hans overordnede, og gir et innblikk i kinesiske spioners daglige arbeid med å overvåke og forfølge dissidenter i land som Thailand og Kambodsja.

Journalister har i tillegg gjennomgått intern korrespondanse mellom Kinas faste FN-delegasjon og deres tjenestemenn fra 2001 til 2020, levert av Emma Reilly, en tidligere FN-tjenestekvinne innen menneskerettigheter.

De har også fått tilgang til konfidensielle Interpol-dokumenter, samt politirapporter og rettsavgjørelser som aktivister – pågrepet av lokale myndigheter i forbindelse med Xi Jinpings besøk i utlandet – har delt med ICIJ.

Bidragsytere i prosjektet:

Journalister i ICIJ, Tamsin Lee-Smith, Jelena Cosic, Nicole Sadek, Agustin Armendariz, Denise Ajiri, Jesús Escudero (ICIJ), Colm Keena (The Irish Times), Sophia Stahl og Maria Christoph (paper trail media/ZDF/DER SPIEGEL), Kirsi Skön (Yle), Kristof Clerix (Knack), Tobias Andersson Åkerblom (Göteborgs-Posten), Géraldine Hallot og Maxime Tellier (Radio France), Simon Leplâtre (Le Monde), Echo Hui (Australian Broadcasting Corporation), Paula Penfold (Stuff), Maeve McClenaghan og Tom Burgis (The Guardian), Fabio Papetti (IRPIMedia), Jiyoon Kim (Newstapa), Sylvain Besson (Tamedia), Pelin Unker (DW Turkey), Sebastian Kjeldtoft (Politiken).