Kina åpner slusene for utenlandske talenter

Onsdag åpnet Kina muligheten for å søke landets nye K-visum. Det er myntet på utenlandsk ungdom som har kompetanse innen naturvitenskap, teknologi, matematikk og ingeniørkunst.

Denne målgruppen kan nå få flytte til Kina uten å være invitert, eller å ha kontrakt med et selskap.

Plutselig er adgangen til et av verdens mest fremoverlente teknologimarked ganske åpen.

– Har fått selvtillit

K-visumet står i sterk kontrast til tidligere strenge og avskrekkende krav.

– Dette viser at Kina har fått mye mer selvtillit, sier seniorforsker ved NUPI, Hans Jørgen Gåsemyr til NRK.

Landet er ikke lenger så engstelig for å åpne dørene for utlendinger, mener han.

Samtidig er ordningen et spark til USA, som nå krever 100.000 dollar fra dem som ønsker et arbeidsvisum i kategorien H-1B.

Det er denne typen visum som teknologitalent ofte søker, om de vil ha adgang til Silicon Valley.

Offensiv satsing

Ved å ønske utenlandske talent velkommen, kan Kina vise seg som den rake motsetningen til de nye og strenge reglene i USA.

– Nå ser vel Kina og andre en mulighet til å snu strømmen av utviklere og høyt utdannede unge mennesker som reiser til USA, at kanskje de greier å få flere av dem til Kina i stedet, sier Thor Richard Isaksen, til NRK. Han er daglig leder i innovasjonsselskapet 6AM.

Teknologikrigen med USA har ført til at Kina satser offensivt på nyvinning.

Frykten for at vestlige sanksjoner skal bremse utviklingen, har også overbevist kineserne om at det handler om å stå på egne teknologiske bein, og at det må skje raskt.

I det nye amerikanske klimaet velger mange kinesiske talenter å vende hjem derfra. Dersom Kina også får skarpe utenlandske hoder med på laget, kan det gi landet fortrinn.

– Det vil jo også svekke konkurransekraften til USA vis-à-vis Kina direkte, sier Isaksen.

Skeptiske kinesere

Mens myndighetene åpner slusene for utenlandske talent, er unge kinesere mer skeptiske til ordningen.

Innen tirsdag hadde 60 millioner mennesker vist interesse for K-visumet på den sosiale medieplattformen Weibo, og 3 millioner tok del i diskusjoner om det, skriver South China Morning Post (SCMP).

– Hvorfor er det slik at ungdommer med bachelorgrad i Kina strever med å finne gode jobber og er tvunget til å gå videre på et masterprogram, mens utlendinger med bachelor-grad blir vurdert å være talent?

Spørsmålet kommer fra en Weibo-bruker, sitert av SCMP.

Arbeidsløsheten blant kinesiske ungdommer i byene er mye høyere enn de hadde håpet på.

De har slitt seg gjennom et sterkt konkurransepreget utdannelsessystem, og trodde de var sikret en lysende karriere.

Nå sliter mange av dem med å få jobb.

Et banebrytende miljø

Det kinesiske teknologiske miljøet er likevel svært kompetitivt og nyskapende, og har gitt grobunn for selskaper som DeepSeek, Alibaba, JD, og ByteDance, som eier TikTok. Landet er også langt fremme på grønn teknologi.

Kineserne har dessuten hoppet på digitale betalingsløsninger og annen hverdagsteknologi, der andre land henger etter.

Professor i statsvitenskap ved NTNU, Katja Levy, mener derfor at Kina kan være attraktivt for norske talenter.

– For unge teknologieksperter kan det være en stor mulighet å arbeide i et banebrytende miljø, med kunder som elsker teknologi og som er ivrige etter å prøve ut nye produkter og program, sier Levy til NRK.

Hun mener at nordmenn som har utdannet seg ved NTNU vil kunne være attraktive i Kina.

– Dette gjelder spesielt i bransjer der Kina enda ikke er ledende teknologisk, sier Levy.

Lange arbeidsdager

Hun advarer likevel mot å tro at det blir enkelt.

– Det er lange arbeidsdager. Det kinesiske uttrykket 996 betyr at det ofte er forventet at man arbeider fra ni om morgenen til ni om kvelden, seks dager i uka, sier professoren.

Hun legger til at det kan være lurt å snakke kinesisk.

Isaksen tror at det fremdeles vil være USA som er mest attraktivt for norske talenter, selv om de nye visumreglene der vil være et hinder for mange.

– Ja, jeg tror at sannsynligheten for at norske studenter kommer til å velge Kina som arbeidsplass, er ganske liten, i hvert fall de første årene.

Mangel på utviklere

Samtidig er det ikke slik at nordmenn med kompetanse innen teknologi må til utlandet for å få arbeid.

– Vi har jo et veldig stort underskudd på utviklere i Norge allerede. Det nasjonale arbeidsmarkedet er ganske bra, sier Isaksen.

Som lærer ved en norsk utdannelsesinstitusjon, ser Levy at det vil bli stor etterspørsel etter kompetanse på kinesisk samfunn, språk, politikk, og forretningsliv.

Hun er slett ikke sikker på at Norge er godt nok forberedt, men det er også et politisk klima som gjør det vanskelig.

– Midt oppi den geopolitiske spenningen og den Kina-kritiske atmosfæren vi har i Vesten, kan det bli en byrde å ha for mange bånd til Kina, når man kommer tilbake til Norge og søker seg jobb, sier Levy.

Og selv om Kina altså åpner opp på visumfronten, har landet også veldig avanserte systemer for å følge med på hvordan folk oppfører seg i landet.

– Kina strammer inn lovverket når det gjelder hvordan både utlendinger og kinesere kan operere når det gjelder teknologi, bruk av data, og lagring av data, så det er på mange måter kommet strengere regler, sier seniorforsker ved NUPI, Hans Jørgen Gåsemyr.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: