Kilder til NRK: Regjeringens største problemsak på bordet

10 hours ago 5


Saken beskrives av kilder i regjeringspartiene som den klart vanskeligste som så langt har vært til behandling: Skal Norge innføre EUs nye regelverk for ren og fornybar energi – eller si blankt nei?

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har hvert sitt syn på energipakken, som det såkalte fornybardirektivet er del av.

Ap presser på, med et forslag om å innføre energipakken. Men Sp sier nei. Og utfallet kan i ytterste konsekvens avgjøre regjeringens framtid.

Nå kan NRK fortelle at den indre striden i regjeringen går inn i en avgjørende fase.

Spørsmålet om EUs fjerde energimarkedspakke står nemlig på dagsordenen for den viktige regjeringskonferansen på torsdag.

Det er her statsrådene og statsministeren samles for å avklare viktige interne forhold, også saker som senere skal fremmes for Kongen i statsråd.

Det er ikke sikkert at regjeringen blir ferdige med behandlingen av saken på torsdag, men det er uansett en svært viktig grensestolpe på veien til en endelig avklaring.

Advarer

NRK vet at det Ap-styrte Energidepartementet over lengre tid har jobbet for å få til en løsning som EU kan godta – og som er i tråd med norske interesser.

Samtidig har man fra Senterpartiets side jobbet knallhardt for å få utsatt eller avvist hele saken.

Kilder i partiet har overfor NRK slått fast at det ikke er nok for Sp å ta dissens i regjeringen – saken kan dermed i verste fall føre til regjeringskrise.

Og nå kommer en av de mest sentrale politikerne i Senterpartiet på nytt med en tydelig melding til regjeringspartneren: Si nei til EU-reglene som det her er snakk om!

– Det er ikke klokt å fremme dette nå. Dette er en meget krevende sak for Senterpartiet, sier Arnstad til NRK.

Senterpartiet med oppsummerende pressekonferanse

MOTSTAND: Marit Arnstad sier det er en krevende sak for Senterpartiet.

Foto: Jan Langhaug / NTB

– Vi ser EUs fjerde energimarkedspakke som en helhet og vet at den vil gjøre oss til en fullverdig del av EUs kraftmarked. Det vil svekke nasjonal kontroll med strømpolitikken og svekke mulighetene for lave og stabile strømpriser i Norge, sier hun.

– Senterpartiet har vært tydelig på at dette ønsker vi ikke, understreker Sp-toppen, og forklarer følgende:

– Sp mener regjeringen ikke kan avgjøre denne saken uten at stortingsgruppene får behandle den. Hva som kan bli utfallet av en slik behandling, vil jeg ikke forskuttere.

LO-motstand

Men Arbeiderpartiet er ikke bare under press fra EU på den ene siden og Senterpartiet på den andre. Også internt i Ap og LO, er spørsmålet meget omstridt.

– Vi sier nei med høy stemme. Og vi kommer til å bruke de mulighetene vi har og de virkemidlene vi kan for å hindre at Stortinget skal gjøre det.

Det sa leder Jørn Eggum i LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, til NRK i fjor.

NRK kjenner til at holdningen til Fellesforbundet ikke har endret seg siden da.

Men fornybardirektivet er slett ikke lagt i skuffen av regjeringen, selv om det nå er gått mer enn seks år siden det ble vedtatt i EU.

– Saken er til behandling, og vi gjør den grundig, sa statsminister Jonas Gahr Støre til bransjenettstedet Montel rett før jul.

– Vi skal ha et samarbeid med EU på energifeltet, men det er vårt ansvar å være trygge på at vi ivaretar norske interesser, sa Støre.

Han la til at det trengs nye reguleringer av markedet når kraftmiksen blir mer fornybar og etterspørselen etter strøm øker.

Dialog

Etter det NRK får opplyst er regjeringen fremdeles i dialog med EU om tilpasninger av de ulike direktivene som Brussel forventer at skal bli del av norsk lovgivning.

Fra Arbeiderpartiets side poengteres det at mye av regelverket som det her er snakk om, i realiteten er innført allerede.

I tillegg pekes det på at flere av tilpasningene er viktige for næringslivet. Ett eksempel er at norske flyselskaper som Norwegian, som kan bli del av en støtteordning i EU for fossilfritt drivstoff dersom regjeringen innfører fornybardirektivet.

Et annet argument er at Norge i dagens sikkerhetspolitiske situasjon er ekstra avhengig av et tett og godt forhold til EU. Da bør etterslepet i sentrale EU-direktiv reduseres, ikke minst på energiområdet.

Publisert 21.01.2025, kl. 21.22 Oppdatert 21.01.2025, kl. 21.24

Read Entire Article