KI tar ikke jobbene, men inngangsporten

5 hours ago 1


Systemet er i ferd med å lukke seg.

Lasse Maugesten

Direktør for strategi og AI, TRY

E24. Ida Fronth-Andersen er nyutdannet siviløkonom fra NHH. Etter studieutveksling i Kina og fullført master begynte hun jobbsøkingen i august 2025, og er per april 2026 fortsatt på jobbleting. Hun søker aktivt og er optimistisk.E24. Ida Fronth-Andersen er nyutdannet siviløkonom fra NHH. Etter studieutveksling i Kina og fullført master begynte hun jobbsøkingen i august 2025, og er per april 2026 fortsatt på jobbleting. Hun søker aktivt og er optimistisk. Foto: Siv Dolmen

Ida er 25 år, siviløkonom fra NHH, og har søkt jobb i åtte måneder. Seks intervjuer. Nummer to tre ganger. «Jeg blir ofte slått av noen som har mer erfaring,» sier hun til E24. 9,5 prosent av nyutdannede med mastergrad er uten jobb et halvt år etter studiene. Høyest på 25 år. Andelen som tar videre utdanning fordi de ikke finner relevant arbeid, har mer enn doblet seg på to år.

Det er fristende å kalle det konjunktur.

Les også

Den største AI-feilen norske ledere gjør nå

Randstads analyse av 126 millioner stillingsutlysninger globalt peker i en annen retning. Inngangsroller med null til to års erfaring har falt 29 prosentpoeng siden januar 2024. Juniorstillingene forsvinner.

Oppgavene som definerte dem krever ikke lenger et menneske.

Stanford-økonomer finner det samme i lønnsdataene til millioner av amerikanske arbeidstagere. Blant 22 til 25-åringer i KI-eksponerte yrker som programvareutvikling, kundeservice og analyse har sysselsettingen falt 13 prosent siden ChatGPT ble lansert høsten 2022. For eldre arbeidstagere i de samme yrkene har den økt med fem til åtte prosent.

Forskerne forklarer hvorfor. KI erstatter boklig kunnskap, det du lærer på skolen. Den erstatter ikke taus kunnskap, det du bare kan etter år i jobben. Juniorene har mest av det første og minst av det siste.

Datainnsamling, analyse, kvalitetssikring, førsteutkast. Det høres rutinepreget ut. Men det er arenaene der folk lærer faget sitt. Stedene der juniorer bygger kompetansen som gjør dem verdifulle ti år senere. NHHs Bram Timmermans beskriver det presist: oppgavene som var læringssituasjoner for nyutdannede håndteres nå av KI, eller av erfarne ansatte med digitale verktøy. Veien fra utdanning til kompetanse blir lengre.

Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB

I Norge synes ikke dette i arbeidsledighetstallene ennå. Det skjer sakte nok til å se usynlig ut. Inntil det ikke gjør det lenger.

55 prosent av norske virksomheter bruker nå KI, opp fra 24 prosent i 2023. Norges Banks rapport fra desember 2025 viser at den økte bruken allerede fører til færre jobber, særlig jobber med mye dataanalyse og skriving.

I TRY ser vi hva det betyr i praksis. En senior utvikler holder to komplekse prosjekter i hodet samtidig fordi KI tar det som tidligere krevde full konsentrasjon alene. En strateg analyserer tre års kommunikasjonsdata og leverer en anbefaling på én dag, arbeid som tidligere tok et team på tre to uker. De som vet hva de ser etter, får mangedoblet kapasitet. De som mangler erfaringen, mangler også grunnlaget for å bruke verktøyene.

Dagens juniorer er morgendagens seniorer. Hvis inngangsporten lukkes, stopper tilgangen på den kompetansen alle er enige om at vi trenger. Om ti år vil virksomheter som i dag sparer penger på å ikke ansette juniorer, mangle folk med den erfaringen bare tid og arbeid kan gi.

Ida fra NHH har gjort alt riktig. Riktig utdanning, riktig skole, engasjement, vilje. Men systemet som skulle ta henne inn, er i ferd med å lukke seg.

Spørsmålet er ikke om vi trenger erfarne folk. Det vet alle. Spørsmålet er hvor de skal komme fra når ingen slipper inn.

KJENNER DU ET LEDERTALENT? Årets Ledertalent 2026 – Schibsted

Les også

Frist for å søke studier: – Ville valgt annerledes i dag

Les også

Den største AI-feilen norske ledere gjør nå

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article