Katrine drepte sin ektemann. – Det var mitt eller hans liv.

Her føler Katrine seg endelig trygg.

Bak glassveggen tar hun opp røret som gjør at VG kan snakke med henne.

Øynene er blå. Hun har på seg en Kari Traa-fleece med vaffelmønster i rosa og grått.

Vi får ikke ha med fotograf eller noe teknisk utstyr. Kun penn og papir.

– Hvordan har du det?

– Hver gang jeg føler noen form for angst, lukker jeg øynene mine og tenker på hvordan livet mitt var før, sammen med min mann.

– Da tenker jeg at jeg er heldig nå, sier hun.

Fengselet ligger utenfor feriebyen Alicante i Spania, i et øde slettelandskap.

Her bor Katrine på 16 kvadratmeter sammen med tre andre innsatte.

• Dette er del 3 i historien om Katrine, som drepte mannen sin. Les del 1 her.

Dette er VGs første møte med henne. Senere skal vi snakke med henne flere ganger. 

På en videoapp forteller hun om forholdene i fengselet:

Malingen flasser fra veggene. Det lukter en blanding av gammel betong, kloakk og urin. På gulvet kryper kakerlakker.

– Det som hjelper meg nå, er at jeg vet at barna mine endelig er trygge og endelig får den hjelpen jeg mener de trenger. 

Katrine blir trist over å tenke på hvordan de siste årene har vært:

– Det er vanskelig å tenke på min egen maktesløshet. Spesielt overfor barna mine, og min manglende evne til å beskytte dem tidligere, sier hun.

Fengselet heter Fontcalent og er i flere medier kalt «et levende helvete».

Det er bygget for 450 innsatte, men over 1000 personer soner her.

De fleste har alvorlige dommer eller siktelser mot seg, noen for terror, drap eller organisert narkotikavirksomhet.

Katrine har vært fengslet her siden hun drepte mannen sin i august. VG har forsøkt å komme i kontakt med fengselet, uten å lykkes.

Spansk politi mener det er risiko for at hun flykter fra landet. Derfor må hun sitte i fengsel frem til rettssaken.

Midt på natten fredag 2. august ringer Katrine broren sin og sier hun har kniv­stukket mannen sin.

– Jeg var i sjokk, og broren min visste om situasjonen jeg levde i. Han sa jeg måtte ringe politiet, forteller hun.

Broren har tidligere sagt til VG at han nylig hadde forstått at søsteren og ektemannen var i en «konfliktfylt relasjon».

Katrine gjør som broren sier. Hun forteller politiet at ektemannen er død, og at det skjedde i selvforsvar. 

Senere samme dag blir Katrine siktet for drap. Hun har innrømmet at hun stakk mannen i magen med en kniv, men hevder at drapet skjedde i selvforsvar. 

Det tror ikke spansk politi på. Rettsmedisinerne skriver at mannen hadde 14 knivskader og døde av blodtap. 

Katrine risikerer nå 10-25 år i spansk fengsel.

– Den senere etterforskningen støtter ikke siktedes påstand om forsvarshandling, sier John Christian Elden, som er bistandsadvokat for mannens familie.

– For eksempel tyder obduksjonsrapporten på at drapet har skjedd som et bakholdsangrep, sier han.

– Rapporter fra åstedet indikerer også at barna er blitt utsatt for vold under drapshandlingen som siktede er anklaget for, sier Elden.

Familiens oppfatning er at hverken Katrine eller mannen har vært villige til å samarbeide med barnevernet, oppgir Elden.

Mannens familie ønsker ikke å stille opp til intervju eller stå frem offentlig fordi de ønsker å beskytte barna, opplyser advokaten.

←John Christian Elden

Bistandsadvokat

I huset fant politiet flere kniver, og det var blod i flere av rommene.

Det skal også ha blitt vasket opp blod med en mopp på det ene badet, ifølge VGs opplysninger. Dette ønsker ikke Katrine å gå inn på, etter råd fra advokatene.

Politiet skal også ha funnet kniver som fremsto som rene, men som ved nærmere undersøkelse i laboratorium viste seg å ha små rester og flekker av det som så ut til å være blod, ifølge VGs opplysninger.

Katrine avviser å ha vasket knivene.

VG har tidligere skrevet at spanske rettsmedisinere mener dødsårsaken skyldes langvarig blodtap.

Rettsmedisinerne mener mannen har forsøkt å forsvare seg og hadde forsvarsskader på hendene.

Også Katrine var skadet da politiet kom. Hun hadde flere kutt i ansiktet og på hendene. En kuttskade i armen måtte opereres på sykehus. 

Tidligere har hun fortalt VG at mannen hennes skulle ringe en torpedo for å drepe hennes eldste sønn i Norge.

Spansk politi har ikke funnet spor av en slik samtale på mannens telefon.

Katrine oppgir også at han stadig truet med å ta livet av hennes eldste sønn og selge datteren til albansk mafia.

Det var denne trusselen som startet krangelen som førte til hans død, ifølge Katrine.

Volden mot henne og barna hadde eskalert i dagene før drapskvelden, oppgir hun.

VG har stilt flere spørsmål om akkurat hva som skjedde denne kvelden. De vil hun ikke svare på ennå, etter råd fra advokatene.

– Hvorfor drepte du ham?

– Jeg hadde ingen annen mulighet. Det var mitt eller hans liv. Jeg sitter i fengsel på grunn av barna mine. Hadde det bare vært meg, hadde jeg dratt fra ham for lenge siden, sier hun. 

 –⁠ Hadde jeg gått fra ham eller ikke vært en god kone, ville han drept mine to eldste barn, som var igjen i Norge. 

– Du har drept faren til dine tre barn og tatt livet av en annen person. Hva tenker du om det? 

– Jeg skulle ønske dette aldri skjedde. I en situasjon hvor du er truet på livet, har du ikke valg du ellers har.

Katrine utdyper:

– Når du står der i en slik situasjon med en som truer og angriper deg – og som har vist deg at livet ditt ikke er verdt noe gjennom 12 år, så står man uten valg.

– Angrer du?

– Som sagt hadde jeg ikke noen andre muligheter, så dette er ikke noe jeg kan angre på. Jeg ville aldri at dette skulle skje.

De tre yngste barna var i huset da hun drepte sin mann, og så deler av det som skjedde. 

– Det er jeg veldig lei meg for at de måtte oppleve. Vi var fanger i eget hjem. Dette var heller ikke planlagt, men en akutt situasjon. Derfor skjedde det hjemme, sier hun.

Katrine innrømmer også å ha skadet et av barna under drapshandlingen.

– Det er helt forferdelig å tenke på. Situasjonen var akutt, sier Katrine.

Vi vil kreve full frifinnelse, sier Juan Sánchez Othará, som er en av Katrines to forsvarere:

– Slik jeg ser det, var det hans liv eller hennes. Han var mye sterkere enn henne, og ekspert i kampsport. Vi vil kjempe for at hun går helt fri, sier han.

Forsvareren sier de har samlet inn mye bevis i Katrines sak:

– All dokumentasjonen vi har, viser at familien har vært ofre for vold i mange år. Det er viktig at vi får fram i retten, sier advokaten.

I over ti år har Katrine levd et veldig isolert liv, forteller hun. 

Nå synes hun det er fint å kunne sosialisere med de andre innsatte i fengselet.

Hun beskriver forholdene som forferdelige, men finner noen lyspunkter i tilværelsen:

– Tiden i fengsel går sakte. De siste 12 årene har jeg vært i konstant kampmodus. Denne tiden i fengselet har gitt meg rom til å finne meg selv på nytt.

VG og Katrine får kun 40 minutter sammen. De siste minuttene snakker vi om hvordan det kunne ende så ille:

– Jeg hadde aldri trodd at livet mitt skulle bli som dette. Jeg er en helt vanlig dame. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å ta livet av min mann.

Vi snakker om flukten fra barnevernet, og hvordan barna har hatt det:

– Når jeg ser tilbake på livet mitt nå, ser jeg jo ting jeg kanskje kunne ha gjort annerledes. Men der og da, og mens det skjedde, fantes det faktisk ingen utvei. Jeg var fanget, sier Katrine.

Noe av det viktigste for henne å få frem, er at situasjonen hun sier hun levde under kan gjelde for flere kvinner og barn i Norge.

– Hva skal man gjøre når man ikke føler man blir beskyttet av samfunnet?

Katrine mener hun og familien er levende bevis på at det er for lett å vri seg unna barnevernet. At systemet har et hull, og at familier og barn kan leve fanget i eget hjem.

– Jeg er glad for at jeg har overlevd dette. Både de 12 årene med min mann, og situasjonen som endte i hans død.

40 minutter er gått. Fembarnsmoren må tilbake til cella.