Kastet ut av Trump: – Nå tar de alle

SAN PEDRO SULA (E24): Honduras, et av Latin-Amerikas fattigste land, forbereder seg på økt arbeidsledighet og kriminalitet etter massedeportasjoner fra Trump-regjeringen.

Yuri Martínez og Raúl López har akkurat landet i Honduras og planlegger hvordan de skal komme seg hjem. Foto: Kristian Aaser.

Med et par timers mellomrom en fredag formiddag lander to fly på den militære delen av flyplassen i San Pedro Sula i nordlige Honduras.

I mange år har det ukentlig landet fly med deporterte migranter her, men etter at Donald Trump igjen kom til makten i USA, er det ventet at det fremover vil lande enda flere.

Fire migranter i håndjern føres vekk fra flyet, mens resten følger etter og blir geleidet inn i en gul buss, før de blir kjørt til mottakssenteret.

– Jeg skal aldri prøve å dra til USA igjen på grunn av Trump, sier 25 år gamle Yuri Martínez.

Rundt en time etter at flyet landet, står hun på utsiden av mottakssenteret for deporterte migranter.

Hun har registrert seg hos honduranske myndigheter og fått tilbake posen med eiendelene hun hadde med seg. Nå diskuterer hun med onkelen sin, Raúl López, hva de skal gjøre videre.

Honduras registrerte tidlig i juni en 9 prosents økning i antallet deporteringer, ifølge landets myndigheter. Til sammen har nesten 10.000 blitt deportert fra USA, men det er anslått at 250.000 honduranere i landet står i fare for å bli utvist fra landet.

USAs president Donald Trump har lenge varslet massedeporteringer av papirløse innvandrere i stor skala, men foreløpig har ikke tallene skilt seg mye fra hvordan det var under Biden-regjeringen.

Migrantene går ut av flyet og inn i en buss som skal ta dem til mottakssenteret. Foto: Kristian Aaser

– Ikke ideelt

Som de andre migrantene, har Martínez og López begge fått rundt tusen kroner til å klare seg de første døgnene etter ankomst til Honduras. 25-åringen er fortvilet, for barnet hennes er fortsatt i Texas med faren.

Hun var redd for turen tilbake til Honduras og hadde derfor søkt om å få dra hjem sammen med onkelen sin.

– Jeg var der i tre år. Jeg dro på grunn av pengemangel og fattigdommen her, sier López. Han bodde også i Texas, der han blant annet jobbet som gartner.

Martínez jobbet to år i en fiskebutikk, før hun ble pågrepet og deportert tilbake til Honduras.

– Skal dere prøve å dra nordover igjen?

– Nei, denne gangen skal jeg kjempe litt her. Men føler jeg at jeg ikke kommer videre, er det ingen annen vei. Det er ikke ideelt å dra oppover nå, nå tar de alle, sier López.

Ironisk applaus

Rundt en time før vi møter Martínez og López, har den gule bussen, som er gamle amerikanske busser som ender i Mellom-Amerika når de ikke lenger duger i USA, fraktet migrantene til en sal der de får informasjon om veien videre.

Direktøren for mottakssenteret for deporterte migranter, brasilianeren Idalina Bordignon, tar mikrofonen og begynner med å ønske velkommen til Honduras.

Mange av de som har blitt sendt tilbake, har oppholdt seg ulovlig i USA. Andre har begått lovbrudd i USA og blitt utvist, mens andre aldri engang klarte å krysse grensen til Mexico før de ble pågrepet.

En mann som ser ut til å være i 20-årene, jubler ironisk og roper takk. De to fulle flyene denne fredagen består av migranter som har gått gjennom den formelle rettsprosessen i USA som ledet til utvisning fra landet.

Brasilianeren Idalina Bordignon er direktør for mottakssenteret for migrantene og bekymret. Foto: Kristian Aaser

Dagen etter skal det lande et militærfly, fylt opp av migranter som er stanset på grensen og sendt tilbake ved første mulighet uten rettsprosess.

Etter at begge dagens fly har landet, har Bordignon tid til et intervju på kontoret sitt om situasjonen i Honduras. Mottakssenteret finansieres av staten Honduras, men er drevet av Scalabrini-nettverket, en kristen organisasjon som jobber for migranters rettigheter.

– En stor bekymring er at mange kommer tilbake med veldig mye angst, særlig de som har vært i fengsel i USA, sier Bordignon.

Hun sier Honduras ikke er forberedt på massedeporteringer.

– Jeg er redd. Hva hvis det kommer tredve eller førti tusen til? Det er altfor mange folk. Hva skal de gjøre her? Hvor skal de, når det ikke er jobb for de som allerede er her? sier Bordignon.

– Farlig og fattig

Honduras er et av landene i verden med høyest drapsrate, og over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, ifølge FN.

– Honduras er et fattig land med mye vold og mye utpressing. Folk drar fordi de ikke har jobb, eller fordi de har vanskeligheter med å fikse huset sitt eller komme seg til legen.

Her er ingenting gratis. De som leter etter et mer verdig liv, tar risikoen og drar, sier Bordignon.

På flyplassen er det forbudt å ta bilder av ansiktene på migrantene uten samtykke, etter at en migrant tidligere i år ble drept etter et bilde som ble trykket i en lokalavis. De færreste vil bli tatt bilde av.

– Nå skal jeg være veldig ærlig: Det er også folk som drar fordi de har begått lovbrudd og som er farlige.

Vil se sønnen

Mange lærte også å bli kriminelle for å overleve på veien nordover, sier hun.

Etter å ha registrert seg hos myndighetene og blitt intervjuet, kan migrantene gå ut i frihet og hente bagasjen sin.

Et fåtall kommer med bager, mens de fleste kommer med en mindre pose med eiendeler.

Noen kommer bare med klærne de har på seg.

Mannen som klappet ironisk da Bordignon ønsket dem velkommen til Honduras, er 24 år gamle Junior Betanco.

I april i fjor dro han til USA, men han ble pågrepet i ørkenen ved grensen.

– Sønnen min dro opp med moren for to år siden og er der fortsatt. Jeg ville se ham.

Nå er planen å bli her og se om situasjonen bedrer seg. Med Trump ser det ikke ut som før, man kan ikke lenger dra inn uten problemer, sier Betanco.

Flere ganger i uken lander fly i San Pedro Sula fulle av deporterte migranter. Foto: Kristian Aaser

– Alle drar av samme grunn

45 år gamle Mario Rivas står med en liten plastpose i hånden og småprater med to andre menn om hvilken buss de skal ta bort fra flyplassen. For ham er dette nesten en rutine. Hele fire ganger før har han stått utenfor flyplassen i San Pedro Sula etter å ha blitt deportert.

Siste gang han dro var i mars 2023. Rivas har som så mange andre dratt nordover for å hjelpe familien sin.

– Alle drar av samme grunn. Vi vil bort fra den ekstreme fattigdommen, sier han.

Han sier at når han ikke har følt han har kommet videre i Honduras, har han reist.

– Nå tenker jeg å ikke prøve igjen, og heller kjempe litt her. Men føler jeg at jeg ikke kommer videre, er det ingen annen vei. Men det er verre nå. De pågriper alle i USA, enten de er meksikanere, honduranere eller guatemalanere, nasjonalitet har ingenting å si, sier Rivas.

Fire ganger tidligere har 45 år gamle Mario Rivas blitt kastet ut av USA. Og han utelukker ikke å prøve igjen. Foto: Kristian Aaser

Mange har som Rivas prøvd mange ganger å etablere seg i USA. Det koster dem dyrt.

For å dra nordover må man betale en menneskesmugler, en såkalt coyote, rundt 200.000 kroner.

Menneskesmugleren frakter migrantene nordover, blant annet for å unngå innvandringspolitiet i Mexico og Guatemala, og sikre beskyttelse fra narkokartellene som kontrollerer områder langs USA-grensen. Ofte er tre forsøk på å nå USA inkludert i prisen.

FN-organisasjonen IOM har registrert rundt 4000 årlige dødsfall på migrantruten mot USA siden 2014. Blant annet har det blitt dokumentert utstrakt bruk av kidnappinger, massedrap og voldtekter.

– Øker presset

På et kontor i Honduras' hovedstad Tegucigalpa møter vi Javier Acevedo, som er direktør for menneskerettighetsorganisasjonen Ciproneh.

Han er bekymret for situasjonen i Honduras hvis de varslede massive deportasjonene kommer.

– Det øker presset på staten, blant annet på utdanning, helsevesenet, arbeidsmarkedet og andre ting.

Det er ikke nok kapasitet for å løse det, sier Acevedo.

Med flere deportasjoner vil også en viktig inntektskilde for den honduranske økonomien forsvinne: Pengene som personer i USA sender hjem til familiene sine.

– 25 prosent av BNP i Honduras er disse pengene. Går dette ned, vil det øke presset på offentlige tjenester, sier han.

Javier Acevedo tror flere deportasjoner vil bidra til økt press på staten i Honduras. Foto: Kristian Aaser

Hadde skapt et liv

Honduras, El Salvador og Guatemala har i mange år vært blant de voldeligste landene i verden på grunn av beryktede gjenger som Mara Salvatrucha 13 og Barrio 18.

Gjengene har sin opprinnelse i Los Angeles, men ble utbredt i Mellom-Amerika da president Bill Clinton deporterte migranter i stor stil på 1990-tallet.

– USA har signalisert at de vil øke hurtigheten på deportasjonene av gruppen som har hatt kriminelt rulleblad. Det er sannsynlig at de som kommer med slik historikk, vil fortsette med kriminell aktivitet. Det blir som på 90-tallet, da antall personer knyttet til gjengene blomstret opp, sier Acevedo.

Han sier mange migranter kommer tilbake til Honduras med en følelse av nederlag, og mange skilles også fra familien sin.

– Mange klarte å nå frem, noen hadde vært der i mange år.

De hadde skapt et liv i USA, noen hadde kjøpt møbler eller bil, og så må de etterlate seg alt. sier Acevedo.

Yuri Martínez og Raúl López har akkurat landet i Honduras. Foto: Kristian Aaser

Skal prøve igjen

Ikke alle vil la seg stanse av signalene i USA om at de skal trappe opp jakten på papirløse migranter.

Noen av de siste migrantene som kommer ut av mottakssenteret, er José García og Ana Palma, som begge er 32 år.

De dro nordover i fjor høst, men ble begge pågrepet da de hadde krysset grensen.

– Hva skal dere gjøre nå?

– Jeg skal hjem, hvile litt, og så dra prøve på å dra nordover oppover igjen, sier han.

Han har både barn og kjæreste som bor ulovlig i USA.

– Jeg skal prøve å få jobb. Hvis ikke det går, så prøver jeg også igjen, sier Palma.