Kaptein og mannskap styrer stort skip fra land

Et 24 meter langt skip glir stille gjennom bølgene, på Vestlandet.

Ingen står ved roret, og ingen holder utkikk.

Skipet er tomt for mennesker. Det er bygget for å seile på egen hånd.

– Jeg håper dette blir sett tilbake på som selve startskuddet, når det skrives bøker om ubemannet skipsfart om 50 år.

Det sier operasjonsdirektør (COO) i Reach Subsea, Inge Grutle. Selskapet i Haugesund har utviklet teknologien på det ubemannede fartøyet, sammen med Kongsberg Gruppen.

Først i verden

I midten av oktober satte skipet Reach Remote 1 kursen fra Kristiansund mot gassfeltet Ormen Lange i Norskehavet, og skrev med det historie.

Her skal det utføre undervannsoperasjoner ved bruk av havrobotikk (ROV).

Skipet, uten mannskap og følgefartøy, er verdens første i sin størrelse. Kaptein og styrmann fjernstyrer det fra et kontrollrom på land, omtrent 50 mil unna i luftlinje.

Fra kontrollrommet i Horten styrer kaptein Svein Henning Solberg skipet.

John-Andre Samuelsen / NRK

– Den største forskjellen er jo den at du ikke kjenner bevegelser. Du har ikke den følelsen av at det skubber og hakker, sier kontrollromsoperatør Svein Henning Solberg.

Han trives på land, og synes det er mer behagelig å styre skipet fra kontrollrom.

– Det er et roligere miljø. Mye mindre støy fra motorer og liknende. Du er ikke utsatt for eksos, det er veldig mye du ikke er utsatt for her som du er utsatt for på et fartøy.

Selv om han kan savne sjømannsfølelsen, føler han seg mer uthvilt etter at han flyttet på land.

– Når vi sitter her, så opplever vi ikke fatigue og søvnproblemer på samme måte som ute på havet. Med dårlig vær blir du veldig sliten, har dårlig søvnkvalitet og alt det der. Og det gjør jo situasjonen verre for de som er om bord, og for trafikksikkerheten.

Aldri før har et USV-fartøy i denne størrelsen fått seilingstillatelse.

– Vi tror at det vi står overfor nå, er en potensielt like stor endring for internasjonal og norsk skipsfart som overgangen fra seilskuter til motorbåt, sier Grutle.

Ny måte å jobbe på sjøen

Reach Subsea anslår at selskapet om få år vil kunne dekke over halvparten av dagens operasjoner med ubemannede fartøyer. På lengre sikt, med videre teknologiutvikling, forventes denne andelen å øke betydelig.

Sjøfartsdirektoratet mener utviklingen kan åpne opp for en ny arbeidshverdag for sjøfolk.

– Det kan bidra til mer mangfold i sektoren. De som ikke kan være på sjøen av ulike grunner, eller som har familieliv og ikke kan være borte uker av gangen får en mulighet til å jobbe på sjøen fra land, sier seksjonssjef for ny maritim teknologi i Sjøfartsdirektoratet Nils Haktor Bua.

Han tror ikke at overgangen til ubemannede fartøy vil føre til færre arbeidsplasser. Tvert imot mener han at dette kan åpne for både nye og flere jobber.

Magnus Sjøblom og Sverre Van Rooij Skrapengland studerer nautikk ved Høgskulen på Vestlandet i Haugesund. De har lange arbeidsliv foran seg, og er begge positive til utviklingen i maritim bransje.

Skarpengland er for tiden i praksis om bord på en oljetanker.

– Det er spennende arbeidsoppgaver. Det er gøy å følge med på hvor neste last skal, og hvor den skal leveres. Jeg gleder meg også alltid til å besøke nye byer.

Men han ser ikke bort fra en framtidig arbeidshverdag ved et ubemannet fartøy, styrt fra et kontrollrom på land.

– Jeg har lyst til å jobbe noen år på sjøen først, men jeg kan godt tenke meg å jobbe fra land etter hvert. Da blir det mye enklere å kombinere med familieliv.

Studentene må se til at vannet er dypt nok der de "seiler" gjennom Karmusundet.

Hedda Solbakken / NRK

Fremtidig familieliv var også en bekymring for Sjøblom.

– Ja, hvordan skal dette gå når man jobber turnus? Husker jeg at jeg tenkte.

Men mulighetene for å kunne jobbe fra land etter hvert ga trygghet.

– Det er viktig å utvikle seg, og forhåpentligvis fører denne utviklingen til bedre løsninger. Det er alltid en viss risiko knyttet til operasjoner fra båt, enten det gjelder legging av strømledninger, vindmøller eller offshore-arbeid generelt, så det er positivt å kunne redusere denne risikoen.

Viktig internasjonal rolle

Som første av sitt slag i verden, spiller fartøyet en viktig rolle i etableringen av et internasjonalt regelverk for ubemannede fartøy (MASS-koden), utviklet av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen.

– Norge har bidratt stort med kunnskap fra norske prosjekter, sier Bua.

– Nå som vi har et konkret skip på sjøen, vil det bidra til at vi kan få flere lignende skip, særlig når man ser at det lar seg løse teknisk og sikkerhetsmessig.

Hva om noe går galt?

Det er Sjøfartsdirektoratet som, med teknisk validering og støtte fra DNV, har gitt midlertidig seilingstillatelse til det ubemannede fartøyet. Dersom alt går som planlagt i løpet av den tre måneder lange testperioden, vil fartøyet få full sertifisering.

– Det vil ikke bli gitt uten at vi og andre som er og har vært involvert i prosessen for fartøyet er trygge på at sikkerheten er ivaretatt, sier Bua.

Men hvordan kan sikkerheten ivaretas fra et kontrollrom over 50 mil unna? Hva skjer om det skulle begynne å brenne for eksempel?

– Vi har laget scenarioer og tenkt ut de utenkelige situasjonene, og bergingen fungerer som på et bemannet skip. Seks måneders testing viser at systemet er robust i dårlig vær og ved bortfall av signaler, sier Grutle.

Han mener sikkerheten er like godt ivaretatt, og ofte bedre, enn på bemannede skip.

Bua mener at økt automatisering er en naturlig utvikling av fartøy, men at det for de aller fleste skip verken er praktisk eller sikkerhetsmessig forsvarlig å seile uten mannskap. Unntaket er mer spesifikke fartøy med klart definerte operasjoner eller operasjonsområder.