Kaos-kontroll

3 hours ago 5


Foran ham ligger en ti timers reise med et spesialtog fra Polen før han er i Kyiv. Bak ham ligger en dramatisk uke, med kraftige utspill fra president Trump og møter om fredsavtaler der USA og Russland har holdt Ukraina og Europa ute.

Målet nå er å få Norge og Europa inn i fredssamtalene.

– Forrige uke, etter München, har jo selvfølgelig vært spesielt betydningsfull, sier Støre.

Talen fra USAs visepresident J.D. Vance, under sikkerhetskonferansen i München, satte verden på hodet; Europa kan ikke regne med USA. Det ble et slags startskudd, skulle det vise seg.

I toget er statsledere fra de nordiske og baltiske landene samlet, alle på vei for å markere tre år siden dagen Russland gikk til fullskala angrep på Ukraina.

– Men jeg tenker jo at dette har vært tre år, med 52 dramatiske uker i hvert år.

– Hver eneste uke har vært dramatisk.

Bakteppet for Støres besøk ble snudd opp ned etter president Trumps direkte kontakt med Russland om fredsløsninger, uten å inkludere Ukraina eller Europa. Og presidentens ordbruk, der han kalte Zelenskyj en diktator og antydet at han selv startet Russlands invasjon.

Samtidig kom kravet om tilbakebetaling av amerikansk støtte i form av mineraler og energi.

Disse påstandene er uriktige

«En diktator uten valg»

Trumps påstand: «En diktator uten valg, Zelenskyj bør bevege seg raskt om han ønsker å ha et land igjen.»

Faktasjekk: Ukrainas grunnlov forbyr valg under krigslov, som har vært gjeldende siden Russlands fullskala invasjon begynte i 2022.

Zelenskyj er upopulær

Trumps påstand: «Han nekter å avholde valg, er gjør det svært dårlig i ukrainske meningsmålinger, og det eneste han har vært god på var å spille Biden «som en fele».»

Bakgrunn: Trump har tidligere påstått at Zelenskyj kun har 4 prosent oppslutning.

Faktasjekk: Zelenskyj har ifølge en fersk meningsmåling støtte hos 57 prosent av befolkningen. Dette er et fall fra de innledende meningsmålingene, hvor Zelenskyj hadde 90 prosent oppslutning.

I en meningsmåling fra 2024 der 1200 ukrainere ble spurt, svarte imidlertid bare 16 prosent at de ville valgt ham på nytt. 60 prosent av de spurte, ønsket ikke engang at han stilte til gjenvalg.

En undersøkelse fra Universitetet i Manchester, som teller fra november 2022 til 7. januar 2025, viser at 63 prosent av ukrainerne støtter Zelenskyjs handlinger enten delvis eller fullt.

Europa får garantier på bistand

Trumps påstand: «USA har brukt 200 milliarder dollar mer enn Europa, og Europas penger er garantert, mens USA ikke får noe tilbake.»

Faktasjekk: Ukrainas militære kostnader siden 2022 har beløpet seg til 320 milliarder dollar. Av dem har USA og EU gitt til sammen 200 milliarder dollar, sa president Volodymyr Zelenskyj 19. februar under en pressekonferanse.

Ifølge den tyske tenketanken Kiel Institute, har USA donert våpenstøtte til en verdi av 69 milliarder dollar mellom 2022 og utgangen av 2024. Det gjør USA til den største giveren til Ukraina.

Millioner drept

Trumps påstand: «Jeg elsker Ukraina, men Zelenskyj har gjort en forferdelig jobb. Landet hans er knust, og MILLIONER har dødd unødig.»

Faktasjekk: Siden 2022 har det kommet sprikende anslag på antall døde i Ukraina. Den ukrainske generalstaben anslår at Russland har lidd store tap, om lag 860.000 sårede og drepte. Zelenskyj hevder at kun 46.000 ukrainske soldater er drept og nær 380.000 sårede, skriver The Kyiv Independent.

Når det kommer til sivile tap siden 2022, har FN verifisert 12.456 drepte og over 28.300 sårede. Men det faktiske omfanget av sivile tap er sannsynligvis betydelig høyere. FN forklarer at «mange rapporter om sivile skader, spesielt fra perioden rett etter det fullskala væpnede angrepet 24. februar 2022, ikke har vært mulig å verifisere på grunn av store antall rapporter og manglende tilgang på relevante områder».

– Vi må bare være nøkterne og gode til å lese hva som er det virkelige budskapet i det vi hører. Det er nytt og annerledes, helt fra innsettelsestalen hans til nå. Det å dekode denne amerikanske administrasjonen er annerledes enn det var å forholde seg til den forrige.

– Det er en balansekunst?

– Det er en veldig balansekunst.

– Det er en president som bruker ord og vendinger som er uvant. Og han sa ting i forrige uke som jeg rett frem må si at jeg er uenig i, sier Støre.

– Og noe av det mener jeg er urimelig.

I gangene på toget er det livvakter, rådgivere og statsministre om hverandre. Det er ikke ofte de lever så tett på hverandre, over så mange timer.

Den svenske statsministeren passerer forbi lugaren med et lite «hei». I gangene diskuteres planene for hva som skal annonseres i form av støtte, både militært og sivilt, til Ukraina.

Men i sin togkupe er Støre opptatt av markeringene som skal skje på treårsdagen - og han er opptatt av hvordan Europa og Ukraina skal bli inkludert i en fredsprosess.

– Mitt budskap at Europa må komme seg inn i samtalene. Det må være substans og innhold i dem, sier han.

– Det å få Europa samlet om en felles posisjon er jo ingen enkel øvelse. Men man må jo ikke være enige om alt. Jeg tror at Europa rett og slett må gjøre seg respektert og fortjent til den plassen.

– Man kan ikke bare rekke opp hånda for å si at vi skal være med.

Med seg til Ukraina har Støre blant annet en plan om å bruke 3,5 milliarder kroner til kjøp av militært materiell til Ukraina fra ukrainsk forsvarsindustri. I tillegg til 600 millioner til kjøp av droner og utvikling av droneteknologi.

– Dette er en helt ny type bistand, det å gi støtte til Ukrainas egen forsvarsindustri. Da har vi gått reisen fra å donere fra våre egne lagre av militært materiell, til å investere i deres egen kapasitet, sier han.

På perrongen i Kyiv mottas han av en ukrainsk delegasjon.Programmet er tett, med møter, minneseremonier og pressekonferanser.

Mens delegasjonen begynner på dagens program, går flyalarmen i byen. Det merkes at det er et land i en pågående krig, også for de nordiske lederne.

I kortesjen hastes Støre gjennom byens gater. Langs hele ruten står politi. Strekningen er tom for andre biler.

Alt ryddes når statsledere fra hele Europa kommer på besøk.

Støre mener møter som allerede er holdt på europeisk nivå har tydeliggjort noen prinsipper i forhold til Europas involvering i fredsforhandlingene. Men:

– Det må formaliseres, det må skrives ned, sier han.

– En våpenhvile uten sikkerhetsgarantier sender signal til Ukraina om at det er noe midlertidig som så kan komme i spill igjen.

– Det som det snakkes om nå, å få en slutt på kamphandlingene, det er vanskelig å være uenig i. En slutt på kamphandlingene uten at det markerer en mer varig løsninger? spør Støre, og svarer selv:

– Det er farlig.

– Har du noe tro på at Europa vil klare å gjøre seg betydningsfulle nok til å bli en betydelig del av de fredssamtalene?

– Det blir veldig dårlige alternativer om de ikke klarer det. Derfor har jeg tro på at det må vi få til. Jeg tror de nordisk-baltiske landene har høy tillit hos ukrainerne. Da får vi bruke det så godt vi kan til å komme med innspill til den europeiske strategien, sier Støre.

I Kyiv møttes de europeiske statslederne i formiddag på Maidanplassen, der de besøkte minneplassen for falne soldater. De satte ned lys før de samlet seg for et minutts stillhet.

– Jeg tror det blir sterkt å komme til en by som har levd over 1000 dager med krig. Et land som har flyalarm i store deler av landet hver eneste dag.

– Jeg kjenner jo på at vi er i et land som er i krig.
 Javad Parsa / NTBFoto: Javad Parsa / NTB
 Javad Parsa / NTBFoto: Javad Parsa / NTB

Tips meg

Bilde av Espen Rasmussen
Read Entire Article