Kan tang være god gjødsel?

1 week ago 14


Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.

Det har forskere i fem land testet. De har også undersøkt hvor risikabel tang er som gjødsel i matproduksjon.

En jorde gjødsles med ekstreme mengder tang for å teste om skadestoffer tas opp i plantene. (Foto: Vegard Botterli)

– Vi undersøkte både karbonbinding og potensielt skadelige stoffer som vi må ha kontroll på, forklarer Ingrid Olesen, forsker ved Nofima og prosjektleder for SeaSoil. 

SeaSoil er et nylig avsluttet treårig samarbeid mellom Norge, Danmark, Estland, Irland og Kroatia, støttet av EU og nasjonale forskningsråd.

Resultatene viser at tang og tare kan bli en ressurs for jordbruket, ifølge forsker Ingrid Olesen. (Foto: Nofima)

Hvor mye karbon blir igjen i jorda?

Forskere fra Kroatia og Estland testet karbonmengden i jorda etter tilsetning av grisetang og sagtang i potter med jord. 

Det ble gjort i fire ulike typer jord. Disse ble lagret ved rundt 20 plussgrader i ett og et halvt år.

I jord med mye leire var nær halvparten av karbonet igjen i leirjorda etter lagring. Resten var brutt ned til karbondioksid. 

Dette er fordi leirjord består av små mineralpartikler som kan feste seg til karbonet og beskytte det mot nedbrytning. 

Selv med lite leire var 24 prosent av tang-karbonet igjen i jorda etter halvannet år.

Tang inneholder karbon

Resultater fra innendørs forsøk kan ikke overføres direkte til det virkelige landbruket, men gir en god indikasjon på hva som fungerer. 

Slik kan forskerne anslå hvor mange norske innbyggeres utslipp som potensielt kan lagres i jorda.

På grunn av innholdet av tungmetallet kadmium begrenses tilførselen av tang til 200 kilo tørt materiale per dekar (1000 kvadratmeter) per år.  Mye kadmium i matjord er giftig for både mennesker, dyr og planter. Når kadmium tas opp av planter, kan det hope seg opp i næringskjeden.

Tang inneholder cirka 30 prosent karbon. Det betyr at det er mulig å binde 15–30 kilo karbon per dekar.

Dette tilsvarer 55-110 kilo CO2 per dekar. Til sammenlikning slapp hver innbygger i Norge ut i gjennomsnitt 6,7 tonn med CO2 i 2024. 

Med rundt 10 millioner dekar dyrka jord i Norge, kan tang kompensere for utslippet til 80.000-160.000 innbyggere.

– Det er ikke sikkert at det lar seg gjøre å høste og dyrke så mye tang og tare på en bærekraftig måte, eller at karbonlagringen i praksis blir som i lagringsforsøket. Men undersøkelsen viser at restråstoff fra tang og tare bør undersøkes videre under norske forhold og vurderes med tanke på jordforbedring, sier Anne-Kristin Løes i Norsøk.

Fire jordtyper ble blandet med to eller fire prosent oppmalt tang. Så målte forskerne hvor mye av karbonet som var igjen i jorda etter halvannet år. (Foto: Karin Kauer / Estonian University of Life Science)

Hvorfor tang i åkeren?

Tang og tare er makroalger som tar opp næringsstoffer rett fra sjøen. De vokser fort, og inneholder karbon og næringsstoff som jord og planter trenger.

Den er rik på viktige mineraler som kalium og magnesium. Men også på salt som kan virke veksthemmende – og i brunalger finnes ofte relativt høye nivåer av jod, arsen og kadmium. 

Åsgeir R. Almås, forsker ved NMBU, advarer om at arsen og kadmium er svært giftig for planter, dyr og mennesker. Samtidig sier han at opptaket av disse stoffene påvirkes av organisk materiale, pH og vannmetningen i jorda. 

Prosesser i jorda kan binde og nøytralisere de farlige stoffene.

Forsker Anne-Kristin Løes (NORSØK) har forsket på ressurser fra havet som gjødsel i en årrekke. (Foto: Vegard Botterli)

Kan vi avle tryggere tare?

Ved Nofima dyrket forskerne sukkertare samlet inn nær Bergen og Tromsø, for å se om man kan avle fram tare med lavere innhold av uønskede stoffer.

– Sukkertare dyrkes kommersielt i Norge, og vi ville undersøke om vi kunne avle fram tare med lavere innhold av jod. Jod er et stoff vi trenger, men bare i små mengder. Det var klare forskjeller mellom hvor mye de to populasjonene av sukkertare inneholdt av jod og kadmium, men ingen forskjell i innhold av arsen, sier Marie Lillehammer i Nofima, som var ansvarlig for undersøkelsen.

En utfordring var imidlertid at den populasjonen som inneholdt minst jod, inneholdt mest kadmium, og omvendt. 

En god nyhet var at sukkertaren fra Tromsø hadde mye lavere jodinnhold når taren ble dyrket med mer lys per dag, slik forholdene er om sommeren i nord.

Sukkertare er en velkjent art langs kysten vår. Under gunstige forhold i vekstsesongen kan den vokse 5 centimeter om dagen. (Foto: Guri Sogn Andersen / CC BY NC SA 3.0)

Arsen på avveie: Fra jord til sigevann – og planter

Ved Aarhus Universitet testet forskerne hvordan arsen beveger seg i jord etter tilførsel av tang. Sylindere med norsk og dansk jord fikk «regnskyll» på 10 millimeter flere ganger.

– Vi ble bekymret for kvaliteten på grunnvannet, sier Mathieu Lamandé om funnene. 

Jord som fikk tilført tang for flere år siden ga ingen avrenning av arsen, mens nylig tilført tang ga en betydelig avrenning. 

På vei ned gjennom jorda kan arsen bindes til jern- og aluminiumforbindelser, særlig ved god lufttilgang og lav pH. 

På den andre siden kan mikroorganismer i jorda omdanne ufarlige organiske arsenforbindelser i tang og tare til skadelige uorganiske former. 

– Dette trenger vi definitivt mer kunnskap om, sier Åsgeir R. Almås, som var ansvarlig for de kjemiske analysene i SeaSoil. 

Stålsylindre med jord blandet med tang fikk kunstig regn, og sigevannet ble analysert for å måle innholdet av arsen og kadmium. (Foto: Mathieu Lamandé / Aarhus Universitet)

Hva tåler enga?

Forskere ved Norsøk testet et «sjokk-scenario» der ti år med maksimal tanggjødsling ble tilført på bare ett år. 

Dette ekstreme forsøket ble utført for å teste hvordan plantene reagerte under verst tenkelige forhold, og hvor mye av de uønskede stoffene de tok opp.

Planteveksten ble fulgt på film gjennom hele vekstsesongen. Se video av forsøket:

– Brukt i så ekstreme mengder kan det bli arsenopptak i plantene, sier Anne-Kristin Løes som ledet forsøket.

Enga overlevde på tross av de ekstreme mengdene med tang, som nesten dekket gresset helt, og ga også bedre avling. Men mineralsammensetningen i fôret kom ut av balanse. Det ble altfor mye kalium, og for lite kalsium og magnesium.

Brukt som fôr til ku og sau kunne dette gitt stor risiko for graskrampe. Graskrampe er en livstruende mineralstoffskiftesykdom hos storfe og sau, forårsaket av for lavt magnesiuminnhold i blodet.

Det var dessuten en klar sammenheng mellom mengden arsen tilført med tang, og mengden arsen funnet i plantene. 

Derfor må tang brukes med omtanke – ikke tilføres i store mengder for å spare arbeid og transport.

I et mer moderat forsøk på Tingvoll ga tang tilpasset engas kaliumbehov god avlingseffekt. Dette må undersøkes videre på flere jordtyper og med flere forsøksvekster.

I feltforsøk ble gress gjødslet med ekstreme mengder tang for å teste hva som skjer i et verst tenkelig scenario. (Foto: Vegard Botterli)

Karbon i jord

  • Karbon i jord kommer fra organisk materiale som gjødsel, planterester og døde dyr og insekter.
  • Organisk materiale er mat for levende organismer og øker moldinnholdet i jorda.
  • Karbon gir jorda en bedre struktur, som hindrer erosjon og avrenning av næringsstoff.
  • Et godt moldinnhold gir jorda mer luft, og bedre drenering.
  • Moldrik jord holder bedre på vannet i tørkeperioder.
  • Organisk materiale binder næringsstoff, så tilført gjødsel virker lengre.
  • Stabilt karbon blir værende i jorda i flere tiår.
  • Når små organiske partikler (humus) er bundet til små partikler i jorda (leire og silt), dannes det aggregater som beskytter materialet mot nedbrytning.

Veien videre

– Resultatene kan bli nyttige i utviklingen av tarenæringen, sier Ingrid Olesen.

De viser at tang og tare kan bli en ressurs for jordbruket, som gjødsel, jordforbedring og til karbonlagring. 

Tang og tare kan også bli en viktig del av en sirkulær bioøkonomi som et råstoff for ulike produkter som biokull, fôringredienser og kosttilskudd. 

Forskeren understreker at alt dette må skje på en trygg måte – for planter, bønder, husdyr, og oss som spiser maten. 

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Read Entire Article