Kan noen vinne på borgerlig bråk?

DEBATT. NRKs statsministerdebatt i Trondheim. Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (Høyre) og Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ja, og hen er på bildet over.

Dette er en kommentar

Det er mye å si om nedsmeltingen på borgerlige side de siste dagene.

Ikke siden tidligere Frp-nestleder Per Sandberg deltok i Skal vi danse på TV2, har jeg sett så dårlig koordinasjon og så lite samkjøring.

Han røk ut i første runde.

Det er en uke til valget, og borgerlig sides valgkamp handler om kaos på borgerlig side. «Det ser ut til å rakne fullstendig», skriver NRKs ellers sindige kommentator Tone Sofie Aglen.

Det kommer ikke helt ut av det blå. Som jeg har skrevet om før, er dynamikken på borgerlig side endret med styrkeforholdene. Frp er større, Høyre svakere. De siste femten årene har Høyre vært limet. Nå er tuben nesten tom.

Men det er overraskende at temperaturen blir så høy, så tett på valget. Enda mer fordi det blir synlig at alle de fire partiene virker uforberedt på å føre en valgkamp hvor Fremskrittspartiet er størst på målingene – inkludert Frp selv.

Allerede i desember i fjor ble Frp størst. Slik har det holdt seg.

Partiets strategien har vært vellykket frem til nå. Men de må ha visst at regjeringsspørsmålet ville presse seg frem. Det er noe annet å svare «det største partiet bør få statsministeren» som lillesøster enn når pilen peker rett på deg selv. Partiet har satset hardt på egen oppslutning, men konsekvent nektet å bli med på felles utspill, felles saker eller samkjøring av politikk med de andre borgerlige.

Men de tre andre må også ha merket at noe var på gang. Høyre og Venstre sier de møter mange velgere som er bekymret for at Listhaug skal bli statsminister, men det er ikke det spøkelset som sendte Høyre ned fra 25 til 15 prosent på målingene. Venstre har, etter flere ukers valgkamp, hatt så mange ulike innfallsvinkler til hva slags borgerlig regjeringsgaranti de egentlig gir, at jeg har mistet tellingen. Selv budskapet om at de er «fire partier (...) som garanterer at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering» slår sprekker.

Hva skal velgerne tro?

Mange tenker nok at her er det en gjeng som trenger gruppeterapi før de får regjeringsmakt.

BORGERLIG UNITED. Partilederne på borgerlig side på partilederdebatten under Arendalsuka. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Statsministerspørsmålet blir lett avfeid som politisk spill, men det som utspiller seg, handler i høyeste grad også om politikk.

For det første er statsministerposten i seg selv viktig.

For det andre er det et politisk bakteppe.

Gunnar Stavrum i Nettavisen mener i en analyse at det politiske spriket mellom de borgerlige partiene, er langt mindre enn mediene gir inntrykk av. Tja.

Noen misliker Listhaug som person, noen mener hun er uegnet som statsminister, men det er også slik at den politiske spenningen har økt på områder som energi og klima – og det blir mer markant fordi tyngdepunktet er flyttet mot høyre med Frps vekst.

Før den rødgrønne flertallsregjeringen kom i 2005, brukte Ap, SV og Sp lang tid på å samordne politikk gjennom det løpende arbeidet i Stortinget. Det gjorde også borgerlig side før 2013. Det har ikke skjedd nå. Samtidig har motstanden mot Støre, og relativ enighet på områder som formuesskatt, kanskje skygget for spenningene.

Åpenbart mener Høyre og Venstre at det er noe å hente blant velgere på å si at Sylvi Listhaug ikke kan bli statsminister. Tanken er at flere av gjerdesitternegjerdesitterne"Å sitte på gjerdet" er et uttrykk for velgere som tidligere har stemt på et parti, men nå sier at de ikke vet hvem de vil stemme på. vil hoppe ned.

Vi får se, men generelt liker ikke velgerne krangling. Enda mer alvorlig for borgerlig side er at kranglingen gir inntrykk av at de har gitt opp håpet om flertall.

Flere går til stemmeurnene når noe står på spill. Et regjeringsskifte er en typisk sak som mobiliserer. Hvis velgerne ser at ikke engang partiene tror på det, vil det lett virke demotiverende. Da kan alle de borgerlige partiene tape.

Valget er ikke over, men Arbeiderpartiet kunne neppe drømt om en bedre start på innspurten.

I stedet for å snakke om lommeboken eller hvordan det vil bli for Støre å styre med en koalisjon som kan komme til å inkludere både Rødt og MDG, har borgerlig side stjålet rampelyset.

I politikken er det ofte en god ting. Ikke så denne gangen.

Så kan noen vinne på dette? Ja. Han er på bildet.

PS: Noen vil påpeke at undertegnede ikke er den rette til å kritisere andres manglende danseferdigheter. Det har de helt rett i.

Jeg var statsråd (Høyre) fra 2013–21, men gikk ut av politikken og partiet da jeg startet i E24.