Frp kan gjøre sitt beste valg noensinne, men ende opp med mindre makt enn Rødt.
Vi vet ikke hvordan valget ender. Meningsmålinger har vært ute av kurs før.
Men Frp kan gjøre et historisk godt valg.
Partiet er breddet ut. Uttrykket er tilpasset misfornøyde høyrefolk. Budskapet har vært spisst, men mer spiselig for flere.
Partiet la en strategi for å vokse, og har fulgt den hardt helt inn mot valgdagen.
Listhaug har vært i sentrum av de fleste debatter. Hun har vært partiets eneste ansikt i valgkampen. Med unntak av Fpu-leder Simen Velle, som gruset alle i skolevalget.
Frp har blitt mykere utad, men strengere innad: Det har vært lite rom for solospill fra andre enn henne. Linjen synes å være at det kun finnes en person i partiet: Sylvi sjøl.
Men så kan dette ende slik det gjorde i 2005 og 2009: Frp får en gedigen stortingsgruppe, men uten at blå side får flertall på Stortinget.
I så fall er en perfekt valgkamp også mislykket.
Planen er selvsagt regjeringsmakt. Nei, ikke statsministeren, men stor politisk innflytelse.
For kom virkelig ringreven Tor Mikkel Wara tilbake til Frp for å sitte i for eksempel utdanningskomiteen? Neppe.
Når Listhaug har fått spørsmål om hun er statsministerkandidat, har hennes svar vært at Frp er opptatt av politikk – ikke posisjoner. Det har vært en god strategi å svare det samme hele veien.
Men hun tegner opp en falsk motsetning.
Skal man gjennomføre politikk (som å kutte støtte til batterifabrikker og havvind), trengs posisjoner.
De trenger makt.
De trenger å være en del av et flertall. De trenger at FrP-ere blir ministre, sånn at de kan få gjennomført sine politiske prosjekter.
En spekulasjon har vært at Frp egentlig ser mot 2029. De skal bygge seg opp for å være det blå folkepartiet. Derfor betyr ikke dette valget så mye.
Jeg tror det er feil, eller en dårlig strategi.
Et godt valg blir ikke nødvendigvis etterfulgt av et nytt godt valg fire år etter. Man får ikke med seg ekstrapoeng inn i neste valgkamp.
En stor, maktesløs stortingsgruppe kommer med fordeler og ulemper.
Nå får de mulighet til å bygge flere profiler, som kan bli viktige inn mot neste valg.
Men det kan bli en fulltidsjobb å holde orden på en gruppe på kanskje 40 representanter, som hver dag kjenner på at de ikke får gjennomført noe videre.
Det finnes andre måter å få politisk gjennomslag på enn å sitte i regjering. En eventuell Ap-regjering vil kunne møte beinhard motstand om opposisjonen finner sammen i enkeltsaker.
Men å samarbeide på tvers av blokkene og skape allianser har ikke vært Listhaugs fremste strategi så langt.
Det gjenstår å se hva valgresultatet faktisk blir, hvilken blokk som vinner.
Men Frp kan gjøre et brakvalg, og samtidig bli Stortingets største taper.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.