Kan bli renteheving: – Bestiller ikke akkurat ferietur til Mauritius

E24 møter lærerne Ina Næss og Henrikke Mørck ved Røa Torg i Oslo. De har ikke store forhåpninger til et rentekutt.

– Vi bestiller ikke akkurat en ferietur til Mauritius på dette tidspunktet, sier Mørck.

– Jeg passer godt på reservene mine, sier Næss.

Les også

Selge alt eller laste på?

Torsdag bestemmer Norges Bank om de skal endre styringsrentenStyringsrenten settes av Norges Bank, og kalles nettopp det fordi den er styrende for hva slags rente bankene tilbyr sine kunder på lån og innskudd. Den er altså avgjørende for om boliglån blir billigere eller dyrere. Helt direkte gjelder styringsrenten for bankers innskudd hos Norges Bank.. Renten har ligget i ro på fire prosent siden forrige kutt i september 2025.

Det er ventet at styringsrenten får ligge i ro denne gangen.

Men troen på rentekutt falt de siste ukene, og troen på høyere rente fremover har økt betraktelig.

– Jeg er forberedt på at den går opp

Norges Bank har tidligere signalisert at det blir én til to rentekutt i 2026, men i forkant av møtet har overraskende sterke inflasjonstall og krigen i Midtøsten bidratt til at flere har kastet om på renteforventningene og avlyst et mulig rentekutt i 2026.

Det inkluderer Statistisk sentralbyrå, som ikke venter noen kutt før 2027.

Nordea Markets venter nå at Norges Bank vil sette opp renten til 4,25 prosent i juni, samtidig som de tror det er en større sjanse for at styringsrenten blir 4,5 innen slutten av året.

Troen på en renteheving har økt betydelig blant markedsaktører i det siste. Det prises nå inn rundt 80 prosent sjanse for en heving allerede i juni, og en økning er helt priset inn i august.

– Jeg er forberedt på at den går opp, kanskje til og med mer enn til 4,5 prosent. Man må alltid være veldig åpen for hva som skjer, sier Mørck.

– Jeg betaler over 30.000 i måneden

E24 møter også Hendrik Dijkstra på Røa Torg. Han forventer at styringsrenten vil holdes i ro.

Hendrik Dijkstra tror han kunne spart en del på lavere rente. Foto: Leon Hubrecht Geuze

– Hvis renten settes ned til for eksempel tre eller to og en halv prosent, hadde jeg jo spart en hel haug i måneden. Jeg betaler over 30.000 i måneden.

– Men jeg tror ikke renten settes ned, ikke med det første, sier Dijkstra som peker på verdenssituasjonen.

– Det blir et veldig spennende rentemøte

– Det blir et veldig spennende rentemøte, sier sjeføkonom i DNB Carnegie, Kjersti Haugland.

Kjersti Haugland

Sjeføkonom i DNB Carnegie

Hun forventer ikke en hevning nå, men at planen om at renten skulle kuttes én til to ganger i år, som signalisert i desember og januar, blir avblåst.

– Absolutt forventning er at de lar renten ligge i ro, sier Haugland.

– Vi tror at Norges Bank nå i møte med Iran-krigen og de veldig høye oljeprisene, som kan trekke inflasjonen opp videre både i Norge og internasjonalt, ønsker å være i «vente og se-modus».

Høy prisvekst

Prisveksten i Norge er fortsatt høy. Det er i utgangspunktet den viktigste faktoren Norges Bank vurderer når renten settes.

I januar gjorde prisveksten et overraskende byks, og kjerneinflasjonKjerneinflasjonen ser bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når de vurderer prisveksten. var fortsatt på tre prosent i februar. Det er både høyere enn målet til Norges Bank på to prosent, og over det sentralbanken hadde sett for seg

Etter det har olje- og gassprisen skutt opp på grunn av krigen i Midtøsten. Det kan trekke prisveksten videre opp, har flere økonomer og andre sentralbanker påpekt i det siste. Konsekvensene vil trolig avhenge av hvor lenge krigen og de høye energiprisene varer.

Arbeidsledigheten, en annen viktig faktor for sentralbanken, er samtidig fortsatt lav i Norge.

Lønnsoppgjøret, som startet mandag, kan også bli viktig for Norges Bank. Hva lønnsveksten avhenger av hva som ventes av prisveksten, og prisveksten kan igjen bli påvirket av hvordan lønnsoppgjøret ender.

I forkant av lønnsoppgjøret justerte TBUTBU står for Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, som gir anslag på pris- og lønnsutviklingen i Norge. 13. mars forventningen for prisvekst opp til 3,2 prosent i 2026, etter den økte usikkerheten for verdensøkonomien.

Før prisvekstjusteringen ville kravet til lønnsvekst vært på rundt fire prosent, ifølge Christian Justnes i Fellesforbundet. Det bekreftet han overfor VG.