Kanskje vi i pressen skal lage færre intervjuer med eksperter som sier «kan bli» og heller se mer på prisreaksjonene i markedet? Det gir trolig en bedre guiding for investorene.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Dette er en kommentar
Siden Israel angrep Iran 13. juni har det i mediene vært et utall intervjuer med diverse eksperter som alle har snakket om hva som «kan bli» utfallet av denne krigen.
Veldig mange av disse «kan bli» har handlet om at konflikten «kan bli» utvidet til en regional storkrig, «kan bli» tredje verdenskrig (!), at Hormuzstredet «kan bli» stengt og at Norge (sic) «kan bli» involvert på USAs side.
Det er vel ingen eksperter som er gjengitt på at de tror konflikten snart «kan være» over, at en våpenhvile snart «kan bli» inngått eller USAs bombing, faktisk, «kan føre til» en slags fred mellom Israel og Iran.
Er det pressens behov for overskrifter som driver denne dansen med ekspertene til stadig mer hysteriske høyder, eller er det ekspertene selv som tar initiativet til dommedagsscenarioene fordi de vet at de ellers ikke kommer med i artiklene?
Eller mener noen av dem faktisk at det «kan bli» tredje verdenskrig, at Norge «kan bli» trukket inn? Og: Uttaler de seg da i så fall i rollen som rasjonell og objektiv ekspert eller heller som en bekymret og engasjert aktivist?
Det villeste i så måte er historieprofessor Hilde Henriksen Waage som uttalte til NRK at USAs bombing av de tre atomanleggene var intet mindre enn en «mørk dag i verdenshistorien» og at dette umulig kunne føre frem.
– Det går ikke an å bombe noen til forhandlinger. Det går ikke an å bombe noen til fred, sa hun.
Hva var det de allierte gjorde i 1945 da? Hva annet enn å bombe Tyskland og Japan til fredsavtaler som nå har holdt i 80 år siden?
Et annet element som preger dekningen, er en nesten samstemt norsk og internasjonal presse sitt negativ syn på alt Donald Trump sier, gjør og tenker.
Det er opplest og vedtatt at Trump er en komplett idiot som kløner til alt han tar bort i. I tillegg styres han tilsynelatende vekselvis av enten Putin eller Netanyahu.
Det er derfor en grunnleggende mistillit til alt Trump sier og beslutter. Kanskje ikke så rart, da Trump på mange områder både lyver og faktisk er en idiot. Det er alltid grunn til å faktasjekke ham.
Men holdning til Trump er nå så gjennomsyret av mistillit og direkte avsky at det er grunn til å stille spørsmål om eksperter og presse i sin dekning også håper at alt han gjør skal mislykkes?
Med eksperter som konsekvent slipper til med «kan bli dommedag»-uttalelser, og en presse som misliker Trump så intenst, hvem eller hva skal en investor da bruke som guider i et slikt marked?
Bud nr. 1. vil være å se på prisingen i markedene.
Det beste ferske eksempelet er fallet i oljeprisen med en gang meldingene kom om at Iran sendte missiler mot en amerikansk base i Qatar.
Oljemarkedet skjønte med en gang at dette var en deeskalering og ikke en eskalering av konflikten, mens man på TV kunne høre reportere som først ga det motsatte inntrykket.
Det at oljeprisen ikke steg til mer enn knappe 80 dollar for Brent-olje da konflikten var på sitt heteste, forteller også at de som satser penger på utfallet av denne krigen, ikke trodde på en stor, regional konflikt.
Man kan likevel stille store spørsmålstegn ved veddemålene på enkeltaksjer under denne krigen. Det at børsverdien av Equinor (summen av alle fremtidig kontantstrøm) skulle stige på nesten desimalen like mye som oljeprisen under en slik krise, fremstår som meningsløst.
Noen forvaltere tyr nå også til bettingnettsteder som Polymarket, melder Finansavisen.
Denne veddemålsplattformen fikk et gjennombrudd da veddemålene der pekte mot Trump-seier mye tidligere enn de tradisjonelle meningsmålingene.
De som tror på denne formen for prediksjon, hevder at en mangfoldig gruppe enkeltindivider, hver med økonomiske interesser, kollektivt kan forutsi utfall mer effektivt enn hva enkelteksperter klarer.
De har, i motsetning til ekspertene, ikke noe press på seg til å vise frem at de har de politisk korrekte meningene.
Samtidig er slike veddemål på ingen måte noen sikker prediksjon de heller. Det kan ofte ligge få veddemål bak hver prediksjon. Innledende odds kan også gi en selvforsterkende effekt og ligge som et anker i de oppgitte sannsynlighetene, selv om virkeligheten endrer seg underveis.
De som vedder kan også fort være farget av å preferere et spesielt utfall (som mange av de som veddet på en Trump-seier i presidentvalget i fjor).
Men akkurat det siste problemet med veddemålene ser i alle fall ikke ut til å være noe større enn det er med hensyn til en del av de angivelige ekspertene som har uttalt seg om Israel-Iran og Trump handlinger og hensikter i den krigen.