– Vi må ha en president om tilrettelegger for bruk av flere av de samiske språkene, som er ydmyk ovenfor morsmålsbrukere, og som er positiv til å lære seg mer samisk, sier Eva Sandersen Hetta til NRK.
29-åringen fra Vadsø bor i Tromsø hvor hun studerer biologi ved UiT Norges arktiske universitet.
Samtidig tar hun samisk kurs Gáisi språksenter, og har fra før tatt årsstudium i nordsamisk.
– Jeg vil sterkt foretrekke å ha en samisktalende sametingspresident, men jeg er åpen for tanken om en norsktalende, sier hun.
Eva sier hun skal stemme ved høstens sametingsvalg som foregår samtidig med stortingsvalget 8. september.
Det samme skal mange av velgerne som nylig ble intervjuet av Norstat i en meningsmåling på vegne av NRK Sápmi.
1001 personer som står i Sametingets valgmanntall, ble i perioden 24. februar-1. mars intervjuet.
Et klart flertall av disse, 60 prosent svarte «nei», mens 37 prosent svarte «ja».
– Kan gi et verdifullt bidrag
Eva Sandersen Hetta sier hun tenker på at svært mange samer er fornorsket og ikke behersker samiske språk.
– Jeg tror likevel at de fornorskede samene kan gi et verdifullt bidrag til politikk og samfunnsliv i Sápmi. Dette er for meg først og fremst et holdningsspørsmål. Vi kan ikke ha en norsktalende sametingspresident som ser på ned på samisk språk, eller kaller norsk for et samisk språk, sier hun.
Nordkalottfolkets velgere er de som tydeligst mener at presidenten ikke må kunne samisk. Her svarer 80 prosent av deres velgere «nei».
Flyttsamelistas velgere er ikke tvil. Her svarer 100 prosent av deres velgere at presidenten må kunne samisk.
NSRs velgere er ganske delt. Her svarer 58 prosent «ja» og 38 prosent «nei».
Hva det vil ha å si for de samiske språkene dersom sametingspresidenten enten kan eller ikke kan snakke, svarer Eva Sandersen Hetta:
– Det som har mest å si for de samiske språkene, er politikken som føres. Om sametingspresidenten snakker norsk, men utøver en politikk som styrker de samiske språkene, tror jeg det kan ha en netto positiv effekt på språksituasjonen.
29-åringen trekker også fram et annet poeng.
– Det kan også åpne opp for at fornorskede samer føler seg velkommen og inkludert i det samiske samfunnet, og det kan gjøre at disse blir motivert til å lære seg samisk, sier hun.
Eva Sandersen Hetta ønsker seg en sametingspresident som er positiv til å lære seg mer samisk.
Foto: Privat– Språket er hjertet
Førsteamanuensis i samisk litteratur, Lill Tove Fredriksen (54) ved UiT Norges arktiske universitet, mener det er viktig at en sametingspresident kan snakke samisk.
– Innen andre samfunnsområder kan vedkommende være et godt forbilde. Men jeg kan ikke forestille meg helt hvordan en som ikke kan snakke samisk, vil kunne være et språklig forbilde. Språket er hjertet i kulturen, sier hun til NRK.
Samtidig tror hun at en president som virkelig tar seg tid og går inn for å lære, vil kunne virke motiverende for andre.
– Og dette har vi konkrete eksempler på, sier Fredriksen.
Lill Tove Fredriksen jobber ved Institutt for språk og kultur i Tromsø.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKMener språk er mindre viktig
I august 2021 stilte Sentio Research det samme spørsmålet i en meningsmåling for NRK Sápmi. 600 personer i valgmanntallet ble spurt.
Da svarte 50 prosent av sametingsvelgerne «nei», og 46 prosent svarte «ja».
I løpet av snart fire år har de samiske velgerne beveget seg mer i retningen av at samenes fremste leder ikke må kunne samisk.
Lill Tove Fredriksen ved Institutt for språk og kultur mener dette henger sammen med utviklingen i Sametingets valgmanntall.
– At flere nå mener at presidenten ikke må kunne snakke samisk, kan bety at flere velgere som har registrert seg i valgmanntallet, ikke betrakter språket som viktig, sier hun.
Debatten om sametingspresidenten bør eller må kunne ett av de samiske språkene er en gjenganger.
Her er tolv eksempler:
2012: – Dere får pinadø lære dere samisk
«Syns du den fremtidige sametingspresidenten bør kunne samisk?» spurte Opinion Perduco 602 personer i Sametingets valgmanntall. Sju av ti svarte ja.
Sametingspresident Egil Olli var klar i sin tale: – Dere får pinadø lære dere samisk.
2021: – Det er direkte frekt å si at språket er det viktigste
Nordkalottfolkets grunnlegger, Toril Bakken Kåven reagerte sterkt på Ole Henrik Maggas uttalelser.
– Jeg tror jeg kommer til å være et kjempegodt forbilde på mange områder uten å kunne samisk. Jeg kan forstå at Magga synes det er trist, men norsk er det eneste språket vi har, sa hun.
I den siste Norstat-målingen er velgere i hele landet intervjuet.
Nord-Norge er den landsdelen hvor flest velgere mener at sametingspresidenten ikke må kunne samisk.
Ja: 34 prosent
Nei: 62 prosent
Vet ikke: 4 prosent
Ja: 39 prosent
Nei: 55 prosent
Vet ikke: 6 prosent
Ja: 41 prosent
Nei: 59 prosent
Vet ikke: 0 prosent
Ja: 44 prosent
Nei: 56 prosent
Vet ikke: 0 prosent
Ja: 46 prosent
Nei: 52 prosent
Vet ikke: 2 prosent
Ja: 39 prosent
Nei: 55 prosent
Vet ikke: 6 prosent
Fra Sametinget ble åpnet i 1989 og fram til i dag, har seks personer hatt vervet som sametingspresident.
Her er presidentene:
Feilmarginer for meningsmålingen er mellom 0,9-3,1 prosentpoeng.
Norstat har gjennomført meningsmålingen for NRK Sápmi. Her er flere nyheter fra målingen:
Publisert 18.03.2025, kl. 06.04