Kampen om blodmineralene

4 hours ago 5

Det er nesten ikke til å unngå at du sitter med en liten bit av det de kriger om i Kongo akkurat nå:

Landet har mellom 60 og 80 prosent av verdens reserver av coltan, som av og til kalles det nye «svarte gullet».

Verden er helt avhengig av stoffet, som trengs i produksjonen av mobiltelefoner, datamaskiner og all mulig teknologi som bruker mikrochiper. De har også mer enn halvparten av verdens kobolt, som trengs i produksjonen av batterier.

– Dette er ikke en etnisk krig, og det er ikke en religiøs krig. Det er en krig som handler om å kontrollere mineralene og naturressursene i Kongo. Voldtekt brukes som våpen, sier Denis Mukwege til VG.

– Kvinners kropper har blitt en slagmark

I 2018 vant han fredsprisen på grunn av sitt arbeid med å rekonstruere kroppene til kvinner som har opplevd brutale seksuelle overgrep. Klinikken hans har behandlet over 83.000 pasienter de siste 25 årene, sier han.

Forrige uke var Mukwege i Oslo for å snakke med næringslivet gjennom organisasjonen «Buisness for peace», om hva de bør gjøre for å unngå å bidra til blodbadet i Kongo.

For i årene som har gått siden fredsprisen, har situasjonen blitt verre, ifølge ham.

Og de vestlige landene som nyter godt av de viktige naturressursene fra Kongo, har ikke satt foten ned for å få en slutt på grusomhetene.

Snarere tvert imot: I Kongo pekes Europa på som en av aktørene som opprettholder konflikten.

– Det er en dobbeltstandard. Respekt for loven erstattes av den sterkestes rett, og dette aksepteres av de demokratiske landene. Jeg forstår det ikke, sier Mukwege.

Krigen i Kongo har en historie som strekker seg flere tiår tilbake. De siste dagene har den eskalert dramatisk. I sentrum for det som skjer, er den væpnede gruppen M23. De sier de beskytter tutsi-minoriteter i Kongo.

M23 beskyldes for en rekke krigsforbrytelser: Tortur, massakrer, ulovlig henretting av sivile, og bruk av voldtekt av både kvinner og menn som våpen i krig.

Konflikten i Kongo

Under folkemordet i Rwanda i 1994, ble opp mot én million mennesker drept. Det ble hovedsakelig begått av folkegruppen hutuer mot folkegruppen tutsier.
Folkemordet gjorde også at over en million hutuer flyktet fra Rwanda til Kongo. Mange av dem fryktet at tutsiene ville ta hevn. Blant dem var det også soldater og militser som hadde deltatt i folkemordet.
I 1996 invaderte Rwandiske tropper ZaÏre, som Kongo da het, støttet av lokale tuti-militser. De inngikk et samarbeid med opposisjonsleder Kabila, og vant den første Kongo-krigen i 1997. Krigen tok livet av tusenvis av sivile.
Konflikten eskalerte i 1998 da president Kabila vendte ryggen til Rwanda og Uganda. Han hadde blitt anklaget for å gi dem for mye innfytelse, og begynte å fjerne tutsier fra maktposisjoner. Det resulterte i en krig der rundt fem millioner mennesker mistet livet.
Kabila ble drept i 2001, og sønnen tok over makten. Han iverksatte en fredsprosess med Rwanda, Uganda og de lokale militsene, som førte til en fredsavtale i 2002.
Til tross for fremskritt etter krigen, fortsatte de lokale væpnede konflikter øst i landet, i tillegg til humanitære kriser og grove menneskerettighetsbrudd.
Kongos rike naturressurser er en viktig motivasjonsfaktor for utenlandsk innblanding og korrupsjon.
Etnisk tilhørighet har forsterket konfliktene, og vold, overgrep og maktmisbruk blir ofte ikke straffeforfulgt, noe som hindrer fred og forsoning.
Opprørsgruppen M23 kontrollerer flere byer i Øst-Kongo, og denne uken inntok gruppen provinshovedstaden Goma. Gruppen støttes av Rwanda.

Gruppen støttes av Rwanda – noe Rwanda har nektet for, men som har blitt dokumentert i flere runder, blant annet av en egen FN-ekspertgruppe.

Én rapport beskriver hvordan vitner har sett store mengder coltan jevnlig forlate gruvene i byen Rubaya, som M23 tok kontroll over i mai i fjor:

To ganger i uken lastes mineralene inn i lastekonvoier med to til fire kjøretøyer, som kan transportere opptil fem tonn hver.

Bare dette gjør at gruppen har kunnet transportere ut rundt 120 tonn i måneden.

Denne eksporten gir dem en inntekt på rundt 800.000 dollar i måneden, ifølge FN. Det tilsvarer rundt ni millioner norske kroner.

Når M23 nå har omringet millionbyen Goma, provinshovedstaden i Nord-Kivu, får de også tilgang på nye kritisk viktige områder for utvinning av gull, tinn og coltan.

Dagens regjering har også blitt beskyldt for bruke unntakstilstanden i North-Kivu til å slå ned på politiske motstandere.

Men hva har EU med alt dette å gjøre?

Som alle andre av verdens land, er landene i EU avhengige av mineralene Kongo er rike på.

Både til teknologien vi alle bruker hver dag, og til batteriene som er viktige for å få til det grønne skiftet.

Mens Kongo har svært store forekomster, har ikke nabolandet Rwanda like mye. Men eksporten av mineraler fra Rwanda har mer enn doblet seg de siste årene, mens M23 har vokst, ifølge en tidligere FN-etterforsker.

I fjor sommer slo USAs utenriksdepartement fast at Rwanda eksporterer mer enn de produserer, og viste til tallene fra FN.

EU har fordømt Rwandas støtte til M23-gruppen, og tilstedeværelse av rwandiske soldater på kongolesisk territorium.

Samtidig signerte EU i fjor en normaliseringsavtale med Rwanda om handel med kritiske mineraler.

Dette skapte reaksjoner også internt i EU, der medlemmer av parlamentet har stilt spørsmål til EU-kommisjonen om hvordan de vil sikre at ikke blodmineraler kommer med på kjøpet.

– Alle vet at Rwanda ikke har et eneste gram av disse såkalte «kritiske» mineralene i sin jord, sa Kongos president Félix Tshisekedi på en pressekonferanse i etterkant.

Han anklagde Rwanda for å drive en krig i øst der målet er å plyndre ressursene i regionen:

– Det er som om EU går til proxykrig mot oss.

Situasjonen opprører fredsprisvinner Denis Mukwege kraftig:

– Det er en dobbeltstandard, fordi det Rwanda gjør er det Russland gjør: Å ta territorium fra en annen selvstendig stat. I FN-rapportene står det rett ut av Rwanda støtter M23. Men i stedet for å møtes med sanksjoner, støttes de av EU og får muligheten til å signere en avtale for strategisk samarbeid om mineraler.

Hans sykehus har også jobbet med kvinner i Ukraina som har vært utsatt for seksuelle overgrep fra Russiske soldater, og han understreker sin solidaritet med dem.

– Dette er noe som for meg ikke er forståelig. Jeg klarer virkelig ikke forstå at EU kan gjøre noe sånt som dette, det er uakseptabelt.

EU har også godkjent en støttepakke på 20 millioner Euro til hæren i Rwanda – på betingelsen av at pengene kun må brukes i Mosambik, der Rwanda bekjemper et al-Shabaab-opprør.

De kom med en lignende donasjon i 2022. På et møte i etterkant, har flere kilder i diplomatiet beskrevet overfor Lawfare hvordan president Tshisekedi skal ha utbrutt «Skjønner dere ikke at dere skyver oss mot Russland på denne måten?»

Russland har likevel i dag ikke omfattende avtaler med Kongo. De som har involvert seg stadig mer, er Kina. De er ikke noe bedre enn vestlige selskaper, sier Mukwege.

– Vi har også noen kinesiske selskaper som er der og ikke bryr seg om menneskerettigheter eller miljøet, og som kriminelt utnytter mineralreservene.

Apple står for tiden i et søksmål for å ha brukt konfliktmineraler fra Kongo. Men ingen av de store selskapene bryr seg om å unngå det, mener Mukwege.

– Det kongolesiske folk ber om i bytte mot disse mineralene, er fred. Hvis selskaper vil jobbe i Kongo bør de komme hit og jobbe normalt. Ikke med M23 støttet av Rwanda som ødelegger alt og dreper folk.

Han frykter at konflikten blir glemt og ignorert av landene som sier de respekterer og støtter demokrati, men som fortsetter å importere de såkalte «blodmineralene».

– Når ting skjer i Afrika kan vi bare lukke øynene våre fordi vi tjener på mineralene som er skitne av blodet til kongolesiske folk, kvinner og barn. Jeg tror det vi trenger er å få en global bevegelse.

– Vi må heve stemmen, sånn at selskapene ser at man ønsker en forandring.

Minst sju millioner kongolesere er internt fordrevet. Mukwege viser til et FN-anslag om at mer enn 123.000 kvinner ble voldtatt eller utsatt for seksuell eller kjønnsbasert vold bare i 2023.

– 30 prosent av de som føder på sykehuset vårt nå er barn. Når et barn på 12–13 år er gravid, så vet hun ikke hva det er som skjer med henne. Noen av dem lar barna være igjen og forlater sykehuset, sier Mukwege.

Leger uten grenser behandlet 17.363 ofre for seksuell vold i den mineralrike provinsen Nord-Kivu de første fem månedene av 2024. Det er nesten fem i timen.

Han ramser opp flere forferdelige historier av voldtekt brukt systematisk: Døtre og koner voldtatt foran menn i familien, som enten har blitt henrettet, eller må leve med bildene i hodet for alltid.

Noen menn voldtas også. Flere av de han har behandlet har tatt livet sitt i etterkant, sier han.

Men han sier flere av historiene viser styrke:

Som en jente han behandlet som ble holdt som sexslave i fire år fra hun var åtte til 12, og fødte et barn alene i skogen som døde under fødselen.

Genitaliene hennes var ødelagte, og hun måtte gjennom omfattende operasjoner. I dag er hun selv sykepleier.

– Når de kommer til sykehuset er de fleste i veldig dårlig forfatning fysisk og mentalt. Noen ganger er det vanskelig å se for seg at de skal stå oppreist på beina igjen. Men jeg blir rørt av å se hvordan disse kvinnene ikke bare kjemper for sine rettigheter, men for rettighetene til barna og samfunnene sine.

Han sier han forstår at det ikke er mulig å leve uten telefoner og teknologi i dagens samfunn. Men han ber de som bruker dem, om å ikke akseptere konflikten de kommer fra i stillhet.

– Det kongolesiske folket trenger, er å bli behandlet om mennesker.