Kampen mot døden – bak fasaden

11 hours ago 4

Foto: Jason Henry / E24

BERKELEY (E24): Et forsøk på å forstå Silicon Valleys jakt på evig liv førte oss til en finsk badstubuss ved siden av et lass med søppelsekker.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

Det globale anti-aldringsmarkedet har vokst dramatisk de siste årene og er i ferd med å bli en gigantindustri.
Samtidig har tek-milliardær Bryan Johnson fått mye oppmerksomhet. Han bruker store summer på å reversere sin egen aldring, har skrevet egen bok og er hovedperson i en dokumentar på Netflix.
E24 har tatt en kikk bak fasaden på anti-aldringsbevegelsen.
Forskere advarer mot overdreven hype rundt anti-aldringsbevegelsen og understreker viktigheten av en sunn livsstil: mat, trening, og søvn.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Hvordan ser en bevegelse ut når kultlederen har forlatt scenen?

Det var ikke sånn at vi hadde planlagt å finne det ut.

Planen var egentlig å se en ekstatisk forsamling suge til seg hvert ord av det tek-milliardær og biohacker Bryan Johnson (47) forkynte fra scenen under en «anti-aldringsfestival» i Berkeley.

Tek-gründeren solgte betalingsselskapet Braintree for rundt åtte milliarder kroner i 2013.

Nå bruker han over 20 millioner kroner i året på å reversere sin egen aldring, og han er blitt en slags guruskikkelse i den raskt voksende bevegelsen for å bekjempe døden.

Bryan Johnson (i midten) på et «Ikke Dø»-seminar i San Francisco i september i fjor.

Hans daglige rutine inkluderer over 100 kosttilskudd og et strengt treningsregime. Han utsetter seg for sjokkbølgebehandlinger flere ganger i uken og måler alt fra søvn og fett til nattlige ereksjoner.

Mest beryktet er han trolig for å få blodoverføringer fra sin 19 år gamle sønn i jakten på evig ungdom.

Johnsons kamp for lengre liv er blitt bok og Netflix-dokumentar, og på sosiale medier har han en følgerskare på over 700.000.

Eksperter tviler på opplegget. Likevel har over 12.000 skrevet under på hans «Ikke dø-løfte», hvor de lover å «ære eksistensen som den høyeste dyd»: «Fordi vi er i krig med døden og dens årsaker».

Fra nisje til milliardbransje

Ønsket om å bekjempe døden er ikke noe nytt. Mennesker, og særlig menn, har jaktet på forlenget liv i mange hundre år.

De siste årene har anti-aldringsindustrien vokst eksplosivt. Fra en estimert markedsverdi på 250 milliarder kroner i 2020, kan sektoren i år overstige 6.000 milliarder kroner, ifølge en markedsprognose.

Bøker som lover å avsløre hemmeligheten bak et lengre liv, har stormet inn på bestselgerlistene, og en amerikansk lege har begynt å arrangere eksklusive anti-aldringsturer til den nette sum av 700.000 kroner for fem dager.

Teknologimilliardærene har også for lengst kastet seg inn i kampen mot aldring. Amazon-gründer Jeff Bezos, Meta-sjef Mark Zuckerberg og OpenAI-leder Sam Altman er bare noen tek-topper som har investert i ulike biotekselskaper som prøver å stanse tidens tann.

Klesplagg med slagord som «Bekjemp døden» har blitt populære blant tilhengere av anti-aldringsbevegelsen.

Samtidig jobber seriøse forskere med å forstå hva som skjer når vi blir eldre.

– Jeg har definitivt sett at dette feltet er blitt mer populært, sier danske Martin Borch Jensen, som er basert i Silicon Valley.

Han har grunnlagt både bioteknologiselskapet Gordian og den ideelle organisasjonen Norn Group, som jobber for å fremskynde utviklingen innen aldringsforskning. Nå ser han en økning både i investeringer og antall selskaper i bransjen.

– Men det er fortsatt et veldig ungt fagområde, understreker Jensen.

Danske Martin Borch Jensen innså tidlig at han ville leve lenge. Nå har han studert aldring i rundt 15 år.

En ny «månelanding»

Nettopp dette var bakgrunnen for anti-aldringsfestivalen i Berkeley. Ved å samle industriens krefter på ett sted, ville arrangørene akselerere utviklingen.

Målet var å skape et slags «Apollo-program» for å «løse» aldring – en referanse til USAs nasjonale satsing for å sende mennesker til månen på 60-tallet.

Eller som festivalvert Adam Gries uttrykte det under åpningsdagen, en lørdag i april:

– Vi ønsker å være i toppform, oppleve store høydepunkter – og leve så lenge som mulig.

Gries talte til en blandet gruppe. Noen iført merkeklær og designersolbriller, andre med T-skjorter med slagord som «Bekjemp døden».

Adam Gries ønsker at San Francisco-området skal bli anti-aldringsbevegelsens hovedsete.

Eloi Chouvet, en fransk investor i 30-årene, hadde reist fra Paris for å tilbringe åtte uker på stedet.

Han bygger et fond for å finansiere kampen mot aldring, og så på festivalen som en mulighet for læring.

– Jeg tror vi har fått et slags Stockholm-syndrom overfor døden. Den har alltid vært uunngåelig, og derfor har vi lært oss å elske vår fangevokter, sier Chouvet.

– Men nå mener jeg det faktisk begynner å bli mulig å unngå den.

Rundt om på området fantes et mylder av produkter og tjenester som skulle fungere som et steg på veien mot dette målet.

Smart-ringer som belønner brukerne med kryptovaluta, DNA-målinger og blodtester som analyserer hundrevis av biomarkører for alle som er villige til å kvitte seg med noen tusenlapper.

– Vi måler hvordan de ulike organene dine eldes, forklarer Alina Su (24).

1 av 3Foto: Jason Henry / E24

For to år siden startet hun selskapet Generation Lab sammen med den anerkjente Berkeley-professoren Irina Conboy. Nå brukes testen deres av over 100 klinikker i USA, ifølge Su.

– Inkludert legen til Kim Kardashian, sier 24-åringen.

Hun er dypt engasjert i kampen mot aldring, selv om hun er ung.

– Jeg tenker på døden hver eneste dag.

Like bortenfor Su, i et hjørnelokale ved scenen, traff vi selskapet Acorn Biolabs. De napper ut hår for å høste stamceller, en spesiell type celler som kan fornye seg selv og bli til alt fra blod- til muskelceller.

– Vi isolerer stamcellene og fryser dem ned til minus 196 grader, forklarer toppsjef Drew Taylor, biolog og tidligere baseballspiller.

Tjenesten koster rundt 10.000 kroner, med en årlig lagringskostnad på 900 kroner.

– Billigere enn Netflix, sier Taylor og smiler.

1 av 4Foto: Jason Henry / E24

Foreløpig bruker de stamcellene mest i hudpleie, men på sikt håper han å dyrke organer og kurere sykdommer som Parkinsons.

– Med denne teknologien kan vi utvikle stadig nye behandlinger, hevder Taylor.

Få tegn til guru

Mens blodprøver og stamceller var festivalens kommersielle side, skulle den vitenskapelige tyngden vises fram på scenen. Over 200 talere avløste hverandre gjennom arrangementets åtte uker.

Hovedtrekkplaster var anti-aldringsbevegelsens frontfigur, Bryan Johnson.

Han var satt opp på programmet den fjerde uken, og vi troppet opp rundt en halvtime før, lørdag morgen.

Det kostet opptil 8.000 kroner å delta på en konferanse under festivalen i Berkeley.

Det var overraskende glissent med folk. Utenfor var det nesten ingen kø. Ved utendørsscenen satt et knippe og fulgte med på et foredrag om genetiske analyser. Inne på kjøkkenet sto et par stykker og laget frokost med yoghurt og granola fra en av USAs største billigkjeder.

Lite som tydet på at noen internasjonal sunnhetskjendis var i nærheten, med andre ord.

Ved hjelp av litt enkelt detektivarbeid, avslørte vi raskt hvorfor: Denne ukens konferanse gikk over tre dager, ikke to, og begynte allerede på fredagen.

Vi var én dag for sent ute.

Frokosttilbudet på anti-aldringsfestivalen i Berkeley.

Av mangel på bedre alternativer, tok vi en sving rundt på området. Stadig fikk vi spørsmål om vi hadde vært der dagen før.

– Da var det tykt med folk.

– Nesten ikke mulig å bevege seg.

Nå hadde mylderet trukket seg tilbake. Spa-avdelingen var folketom. En finsk badstubuss sto ved siden av noen søppelkasser, en gammel stol og en haug med søppelsekker.

På innsiden sto små flasker med eteriske oljer med ulike merkelapper, som «en følelse av fred». Men bussen var slått av, badstuen kald.

På en benk utenfor lå en loslitt pute.

1 av 3Foto: Jason Henry / E24

Ved nærmere øyesyn var hele stedet den rake motsetningen av kontroll. Utenfor rommet hvor du kunne skanne din egen positur, hadde et falskt tre veltet over en stor plastgås. Det var hyller fylt med spill, maskeringstape og gamle plastkopper.

Ved «VIP-teltet», en plastboble ved siden av scenen, lå en klase med ledninger ved siden av en gassbeholder.

Det var kaotisk, rotete og komplisert. Litt som livet selv. Og den alderdommen deltagerne ønsker å bekjempe.

Kompleks virkelighet

Gapet mellom hype og realitet er noe eksperter som nobelprisvinner Venki Ramakrishnan har påpekt. I podkasten Big Brains beskriver han hvordan tek-milliardærer har kastet seg på anti-aldringsbølgen med en litt naiv tilnærming:

– De tror at livet bare er en slags programvare som kan hackes, men biologi er komplisert.

Ramakrishnan er ekspert på strukturbiologi og påpeker at aldring er et samspill av flere prosesser. Derfor kan ulike «hacks» for å forlenge livet få uønskede følger.

– Det er så mye interesse for aldring, og det er også så mye hype, sier biologen.

1 av 3Foto: Jason Henry / E24

Han understreker at det foreløpig ikke finnes noen piller som er bevist å virke mot aldring. I stedet peker han på tre enkle nøkler:

Sunn mat
Trening
Søvn

– Disse tre tingene har ingen bivirkninger, og de er bedre enn noe annet på markedet nå, sier biologen.

Bak fasaden av hype og markedsføring erkjenner han likevel at feltet gjør fremskritt.

Det er rundt 700 bioteknologiselskaper i bransjen. Flere av dem utvikler legemidler som angriper aldringens grunnleggende årsaker, ikke bare symptomene.

Selskapet Gordian jobber med å teste flere behandlinger i ulike organer.

Generation Lab er i gang med kliniske studier av det gründer Alina Su beskriver som «neste generasjons anti-aldringsmedisiner», mens Gordian, ledet av danske Martin Borch Jensen, har utviklet teknologi for å teste flere behandlinger samtidig i levende organer.

– Vi har ikke én bestemt teori om aldring, men et rammeverk som lar oss teste hva som faktisk fungerer i dette komplekse systemet, sier Jensen.

Teknologi møter biologi

På festivalen i Berkeley ser medarrangør Rie Yano også store muligheter i møtet mellom aldringsforskning og kunstig intelligens.

– Vi vet ikke hvor mye AI kan hjelpe med biologi. Det er en konstant debatt som pågår blant forskerne her, sier Yano.

Rie Yano ser på anti-aldringsbevegelsen som en løsning på samfunnsproblemer, ikke luksus for de rike.

Hun mener at den økende interessen for anti-aldring ikke bare skyldes teknologiske fremskritt, men at det blir stadig flere eldre i den vestlige verden.

– Dette handler ikke om rike mennesker som vil leve evig. Det handler om et reelt samfunnsproblem. Eldrebølgen påvirker økonomien, helsevesenet og familier over hele verden. Vi må finne løsninger, sier Yano.

Mange i anti-aldringsbevegelsen understreker også at hovedmålet ikke er å leve for alltid, men å være friske lenger.

Kirill Makharinsky (39) har derimot ingen problemer med tanken på evig liv, så lenge det er meningsfylt.

– Jeg ser ingen grunn til å sette en grense, sier den ukrainskfødte gründeren, som ser på seg selv som «CEO for sin egen helse».

Kirill Makharinsky tar en blodprøve med Generation Lab, som senere skal analysere blodet hans og gi ham en oppsummering av hvordan han aldres.

– Hvis jeg er frisk, fornøyd og bidrar positivt til samfunnet – hvorfor skulle jeg ikke ønske å fortsette?

39-åringen erkjenner at det er flere etiske dilemmaer, som:

Hva skjer hvis bare de rike kan leve lenger?
Hvordan ville verden se ut hvis diktatorer kunne leve evig?

For øyeblikket er det imidlertid et godt stykke frem dit.

Trening er ett av de beste virkemidlene for å leve lenger – i hvert fall inntil videre.

Da vi forlot festivalområdet i Berkeley, sto den finske badstubussen fortsatt kald og tom inne på spaområdet. Og kanskje er det den som best oppsummerer dagens anti-aldringsbevegelse.

Storslåtte visjoner, men når man kommer tett på, er det fortsatt mest ubesvarte spørsmål.

Men som gründer Kirill Makharinsky sier:

– Hva er egentlig alternativet?

Les flere artikler fra Silicon Valley her.