Jubler etter lovendring: – Vi har mange rødlistede arter, noen må vi ofre

For snart to uker siden møtte NRK en skuffet Kjell-Børge Freiberg.

Hadsel-ordføreren hadde kjøpt ei øy fylt med sjelden natur.

Eller katta i sekken, om du spør Freiberg:

– Vi innser at vi har brukt penger på noe vi ikke skulle brukt penger på.

Hvorfor?

De ville nemlig bygge boliger på øya, noe Statsforvalteren sa nei til.

Naturen var alt for viktig, den måtte vernes.

Men nå kan saken ta en helt ny vending.

Onsdag gjorde nemlig Stortinget et vedtak som gjør at Freiberg kan få oppfylt kommunens boligdrøm.

– Dette er et fantastisk vedtak. Det er et klokt vedtak, sier en smørblid Freiberg til NRK.

Mer makt til kommunene

Årsaken til at Statsforvalteren satt ned foten var hovedsakelig:

• Truet natur, som lågurtseljerognskog og sumpskog
• Fugleliv i fare, eksempelvis krykkje, storspove og ærfugl
• Gamle søppelfyllinger som ikke skal berøres.

– Det er flere områder her som består av naturtyper som er rødlistet. Det betyr at vi har et særskilt ansvar for å følge opp at disse ikke blir bygd ned, sa statsforvalter Tom Cato Karlsen til NRK.

Tidligere kunne Statsforvalteren enkelt stoppe slike boligplaner, som Karlsen har gjort i dette tilfellet.

Men onsdag vedtok Stortinget en lovendring som kan endre på dette.

Frem til nå har forvaltningsloven sagt at staten skal legge «stor vekt» på det kommunene har bestemt.

Nå har Stortinget bestemt at det skal legges «særlig stor vekt».

Det virker kanskje som en liten endring, men flere mener dette vil føre mer nedbygging av norsk natur:

Freiberg, ordføreren i Hadsel, er strålende fornøyd med at forslaget fra Frp, Høyre og Senterpartiet ble vedtatt.

– Det betyr at vi kan bosette flere i Hadsel som ønsker å komme hit. Vi har et næringsliv som etterspør arbeidskraft og vi har hatt en positiv befolkningsutvikling, sier han og fortsetter:

– Dersom vi får være herre i eget hus skal Hadsel være med på å demme opp for den flyttestrømmen vi har opplevd i altfor mange år fra nord til sør.

– Vi klarer ikke dette lokalt

Freiberg møter motstand fra Svein Hammer, førstekandidat for MDG Nordland. Han sitter også i kommunestyret i Hemnes.

Han sier han er for at mest mulig avgjøres lokalt, men at naturmangfoldkrisen er så omfattende at staten bør være med å avgjøre i noen saker.

– Vi taper insekt, sjøfugler, villaks og det blir stadig mindre rundt oss.

Hvis kommunene får mer styringsrett i utbyggingssaker er han redd for at kommunene ikke klarer å bruke det riktig.

– Vi klarer ikke dette lokalt. Hver gang det kommer opp en ny sak som vil tilby mer penger og vekst hopper flertallet på. Naturen angår ikke bare oss lokalt, naturen angår hele jordkloden, sier han og legger til:

– Vi kan ikke bevare hele jordkloden med lokale beslutninger, sier Hammer.

– Vi har en god balanse

Freiberg argumenterer på sin side for at dette vedtaket, hvis det endrer utfallet for Gullstadøya, gjør at det blir flere folk i Hadsel.

– Vi får bygge boliger hvor disse menneskene kan bo, også blir det litt færre folk på Østlandet. Det tenker jeg er en bra dag.

– Betyr det at Hadsel ikke skal være med å ta vare på naturen?

– Det skal vi definitivt gjøre. Det gjør vi i dag, og det skal vi fortsette med, svarer Freiberg.

Han understreker samtidig at saken hadde stilt seg annerledes om dette var det siste uberørte området.

Ordføreren er også helt klar på at noe natur må vike:

– Ja, vi har mange rødlistete arter. Noe må vi ofre. Slik er det hvis lokalsamfunn skal utvikle seg og vokse. Men det er ikke slik at vi tar bort alle rødlistede arter, vi bevarer et utvalg. Og vi har en god balanse i dette.

– Når går spaden i jorda?

– Med en gang vi får lov å bestemme hvordan vi skal utvikle kommunen vår selv, og ikke Statsforvalteren.

Statsforvalteren: – Endrer ingenting

Statsforvalter Tom Cato Karlsen i Nordland sier at forvaltningsloven er én av flere lover som Statsforvalteren må forholde seg til i sin rolle som rettsikkerhetsinstans.

En endring i ordlyden i én lov, som i dette tilfellet, gjør ikke det øvrige lovverket irrelevant, ifølge Karlsen.

– Vi legger allerede stor vekt på det kommunale selvstyret i vår saksbehandling, men det betyr ikke at det er det eneste som legges til grunn. Dersom kommunale vedtak er i strid med øvrig lovverk, nasjonale mål og planer, betyr det at man ofte ender med en klage eller innsigelse, sier Karlsen.

Han legger til:

– Ordlyden i lover som naturmangfoldloven, forurensingsloven og plan- og bygningsloven må fortsatt tas hensyn til i våre helhetlige vurderinger.

Karlsen sier han har forståelse for hva Stortingets flertall ønsker å oppnå med sitt vedtak.

– Men for å få til en større endring i tråd med den intensjonen, er man nødt til å gjøre endringer i de andre lovene som regulerer forholdet mellom statlig styring og kommunale vedtak. På bakgrunn av dette er det vanskelig å se for seg at det å legge til et ord i en av disse lovene, vil utgjøre de helt store endringene.