Jørn Eggum og normalisering av avhengighet

Det er noe paradoksalt over tobakksindustriens utrykk «røykfri visjon». Ordene virker nesten edle: Et løfte om mindre skade, mindre sykdom, mindre død.

Men i tobakks- og nikotinmarkedet er det ofte nettopp slik språket brukes når strategien skifter: Når røyken blir for synlig, selger man nikotinen på nye måter.

Denne uken ble det kjent at tidligere Fellesforbundet-leder Jørn Eggum skal jobbe som konsulent for Swedish Match, med «politisk strategi og kommunikasjon» knyttet til å realisere selskapets «røykfrie visjon».

Han sier selv at snus er «mye bedre enn å røyke».

Eggum må selvsagt jobbe for hvem han vil.

Men når han nærmest fremstiller oppdraget som et helseprosjekt, er det nødvendig å stoppe opp:

Hva er det egentlig han skal jobbe for?

KONIKKFORFATTER: Magne Wang Fredriksen er generalsekretær i Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) Foto: Havardschei.com / LHL

En av verdens største

Swedish Match er ikke en ideell helseaktør. Selskapet er i dag heleid av Philip Morris International (PMI), en av verdens største tobakk- og nikotingiganter.

Når en aktør som har tjent milliarder på sigaretter, nå bygger veksthistorien sin på snus og nikotinposer, er det ikke et brudd med forretningsmodellen. Det er en videreføring, med ny innpakning.

Det finnes en kjerne av sannhet i Eggums argument:

For en etablert røyker kan det å erstatte røyking med et røykfritt produkt innebære lavere risiko enn å fortsette å røyke.

Helsedirektoratets informasjon til befolkningen sier også eksplisitt at snus er
helseskadelig, men «ikke like farlig som sigarettrøyking», og at bytte fra røyk til snus kan redusere helserisikoen for den enkelte.

Det er nettopp derfor «skadereduksjon» klinger godt i debatten.

Men det avgjørende er hva som skjer i befolkningen når produktene normaliseres, markedsføres og gjøres attraktive, særlig for unge.

Les også: FHI og Helsedirektoratet støtter regjeringens snus-innstramminger: -Vil føre til mindre kick

NY JOBB: Tidligere leder av Fellesforbundet, Jørn Eggum, har inngått en samarbeidsavtale med Swedish Match om å hjelpe dem med politisk strategi og kommunikasjon. Foto: Bjørn Haugan / VG

FHI oppsummerer i sin kunnskapsrapport om snus at bruk av svensk
snus sannsynligvis øker risikoen for kreft i spiserør og bukspyttkjertel, og at det sannsynligvis øker risikoen for høyt blodtrykk og øker dødeligheten i etterforløpet av hjerteinfarkt og hjerneslag.

Det samme kunnskapsgrunnlaget peker på uheldige effekter i svangerskap: Økt risiko for tidlig fødsel og mulig økt risiko for blant annet dødfødsel og lav fødselsvekt.

Nikotin er dessuten sterkt avhengighetsskapende, og helsemyndighetene peker på at nikotinbruk i barne- og ungdomstiden kan påvirke utviklingen av hjernen, som ikke er ferdig utviklet før i midten av 20-årene.

Det er her Eggums fortelling blir for enkel: Den tar utgangspunkt i én røyker som
«bytter».

Norge i 2026 er noe annet.

Ungdomsdata viser at snus er det mest brukte nikotinproduktet blant unge:

Ungdata 2025 (presentert av Helsedirektoratet) oppgir ukentlig eller daglig snusbruk på 7 prosent blant gutter og 4 prosent blant jenter i ungdomsskolen, og 23 prosent blant gutter og 15 prosent blant jenter i videregående.

FHI rapporterer samtidig at ungdom opplever nikotinprodukter som lett tilgjengelige, og at snusbruk blant ungdom har økt i perioden 2019–2024.

Illustrasjonsfoto: Vegar Jansen / VG

Dette betyr at «røykfri» nikotin ikke først og fremst fungerer som en bro ut av røyking. Det blir for mange en bro inn i avhengighet.

Negative effekter

Når andelen røykere synker, vil personer uten forutgående røykeerfaring utgjøre en stadig større andel av snusbrukerne, og da blir de negative effekter blant aldri- røykere mer avgjørende.

Enkelt sagt: Hvis mange ikke-røykere begynner med snus for hver røyker som bytter, kan netto gevinsten i folkehelse spises opp.

Og dette er ikke en tilfeldig utvikling.

Tobakksindustrien har historisk brukt påvirkning, PR, lobby og «konsulenter» for å fremme posisjoner som gagner industrien, inkludert å rekruttere tilsynelatende uavhengige stemmer som er kritiske til tobakkskontroll.

Når en profilert tidligere topp i arbeiderbevegelsen går inn i et oppdrag som eksplisitt handler om politisk strategi og kommunikasjon for en nikotinaktør, er det vanskelig å se det som noe annet enn et skoleeksempel på nettopp dette:

En industristrategi som trenger legitime talspersoner som skal nå ut til
grupper av befolkningen.

Det er derfor vi som samfunn må være tydelige på hva som faktisk er målet: Ikke «røykfritt» for røykfrihetens skyld, men mindre sykdom og mindre avhengighet.

Og da holder det ikke å flytte folk fra røyk til snus, samtidig som nye generasjoner rekrutteres til nikotin.

Politikken må følge virkeligheten.

Vi trenger strengere regulering av alle nikotinprodukter som skaper avhengighet:

Tydelige rammer for smak, utforming og markedsføring. Reell håndheving mot salg til mindreårige og ulovlig nett-distribusjon. Et helsevesen som tilbyr bedre hjelp til å slutte, ikke nye produkter å begynne med.

Jørn Eggum får gjerne være snusbruker.

Han får gjerne være konsulent.

Men han bør være ærlig om hva han nå selger: Ikke folkehelse, men en ny versjon av en gammel forretningsmodell.

Røyken er kanskje borte fra slagordet.

Avhengigheten er det ikke.