Jordmora «tvang» Linn-Cecilie til å ta prøven – det avslørte kreften

Prøver, stikk og sykehus holder hun seg helst unna.

Linn-Cecilie Rønneberg kaller det en fobi, og den sitter djupt i henne.

I 2022 hadde hun – 30 år gammel – fått sitt tredje barn.

På etterkontroll etter fødselen ble livmorhalsprøve et tema.

Ei akkurat passe streng – og dyktig – jordmor fikk tatt prøven.

Og sommeren ble helt annerledes enn planlagt.

– Jeg tror ikke jeg klarte å tenke så mye. Jeg hadde nettopp fått en baby, og hadde ett barn på to og ett på seks år.

80.000 har aldri sjekka seg

Cirka 70 prosent av kvinner i Norge følger livmorhalsprogrammet og sjekker seg når de blir innkalt.

Men nye tall fra Kreftregisteret viser at det er mange kvinner som av ulike grunner ikke sjekker seg for livmorhalskreft.

190.000 norske kvinner har ikke sjekka seg de siste ti årene eller mer.

80.000 har aldri sjekka seg. I år har Kreftforeningen spesielt fokus på alle disse.

Regionleder Brage Larsen Sollund i Kreftforeningen Nord-Norge sier de er glad for at Linn-Cecilie velger å dele sin historie.

– Hun er ikke alene om å slite med å ta celleprøven. Vi vet at celleprøver redder liv, og nå er teknologien på hjemmetester så god at de som sliter har et reelt alternativ, sier han til NRK.

Noen må sitte på føttene

Linn-Cecilie bor helt nord i Nordland, på Andøya, sammen med mannen sin Lars og deres tre barn.

Blant dem som kjenner henne kalles hun bare LinnCe.

Også tidligere har hun vært nødt å trosse fobien.

I dag er det blodprøver som er det verste.

– Jeg må ha noen til å sitte på føttene fordi jeg mister kontrollen og sparker. Mannen min må være med og holde meg i handa.

Det sitter langt inne å oppsøke helsevesenet.

– Jeg svimte av i all seksualundervisning i skolen, og snakka vi om kroppen ble jeg ør og måtte gå ut av timen fordi jeg ble svimmel.

Hun vet ikke helt hvorfor det er sånn. Men akkurat det siste har hun vokst av seg.

Linn-Cecilie har til tross for redselen tatt livmorhalsprøve også tidligere

I 2019, like før hun ble gravid med nummer to, tok hun prøven.

Den var helt normal, uten celleforandringer.

– Vanligvis skal det gå ti år før celleforandringer utvikler seg til kreft. Jeg hadde jo ingen celleforandringer da.

Men så ble det full alarm i tre år senere.

– Selvfølgelig var det noen øyeblikk, der jeg fikk bølger av redsel for at mine barn skulle vokse opp uten mammaen sin.

Akkurat passe streng

I 2022 bodde Linn-Cecilie og familien i Ålesund

Jordmora visste om fobien.

– Hun sa at jeg kan ikke tvinge deg, men du skal. Hun var fantastisk, og var streng på en veldig hensynsfull måte.

Svaret på den nye celleprøven overraska.

– De aller fleste har celleforandringer, så lenge du har hatt samleie. Nå hadde de funnet noe som var kreftlignende celler. Det kunne være starten på noe.

Det var sommer og Linn-Cecilie måtte inn på sykehuset i Ålesund til en gynekologisk undersøkelse.

Igjen blir hun tatt imot på den beste måten.

Gynekologen så med en gang hvor redd småbarnsmora var.

– Hun trodde ikke at vi kom til å klare å gjennomføre det. Som oftest når man er så redd, så må man ta narkose. Men det var jeg enda mer redd for.

Legen får skrapt ut en vevsprøve (biopsi).

Allerede da sier at legen at hun trodde det var blitt til det som er siste grad, før det blir kreft.

Kreftbeskjed på mannens 30-årsdag

Familien på fem var i bilen på tur nordover på ferie da svarene fra undersøkelsen i Ålesund kom.

– Så kommer da telefonen med svarene fra biopsien, og det på 30-årsdagen til mannen min, Lars.

De var akkurat framme i Andøy, der begge de voksne er fra, da mobilen ringte.

– Og så spør jeg: Hva mener du med det? Du kan ikke gå rundt grøten. Hva skal jeg si til folk at det er som er galt?

– Ja, det er jo kreft, sa de da.

Med nyfødt baby i sykehussenga

Det var i Trondheim, på St. Olavs hun skulle opereres.

De tre ukene mens de venta ble lange.

Egentlig skulle de alle dra på campingferie i Sverige.

Nå ble det foreldrene hennes som tok med de to største ungene og dro.

– Det ble tre uker i vakuum hvor jeg ikke egentlig visste helt hva som kom til å skje, med en baby som var ... nyfødt og kun fikk morsmelk. Så det var jo heftig.

Hun måtte gjennom flere undersøkelser før selve operasjonen.

– Da jeg skulle operere, fikk jeg ha Lars med meg, og de fikk meg til å sovne før de satte veneflon.

Linn-Cecilie hadde ikke spredning, så hun slapp å gå gjennom strålebehandling og cellegift. Allerede på tremånederskontrollen fikk hun vite at hun var kreftfri.

Men hun måtte operere ut livmor, og kan ikke få flere barn.

– Jeg er veldig glad for at jeg var tidlig ute med å få tre barn. For kreften kom i en alder av 30 år.

Legen: – Nei, vi må ikke gråte

Snart skal Linn-Cecilie på ny etterkontroll, og denne gangen får hun komme til Ålesund. Der alt starta. Da tar hun med hele familien.

I ettertid har hun og gynekolog Solveig Bjellmo i Ålesund holdt kontakt

Nå ringer Linn-Cecilie henne på mobilen.

Det er ikke tvil om at den unge trebarnsmora er en pasient legen husker, og har fulgt med fra sidelinja.

Linn-Cecilie sier hun er redd for å gråte når hun snakker med legen.

– Nei, vi må ikke gråte. Vi må være så uendelig glad for at det endte sånn som det gjorde. Det var veldig spesielt. Du hadde akkurat født ditt tredje barn. Det var så mye annet du skulle holde på med enn akkurat det her.

– Så det gjorde et veldig inntrykk på meg.

Linn-Cecilie: – Vi har ingen å miste

Bjellmo husker hvor redd Andøy-kvinna var.

– Du grudde deg så forferdelig til den undersøkelsen. Jeg husker at vi jobba med å få deg opp i stolen og få det til. Hvor mye det krevde av deg, og likevel så gjorde du det, og så viste det seg å være fryktelig viktig.

Linn-Cecilie vet godt hvorfor hun vil fortelle.

– Det er ubehagelig at noen skal drive å pille deg i underlivet, men det er mye bedre enn det jeg har gått igjennom. Det er vel egentlig derfor jeg roper høyt. For jeg vil at folk skal sjekke seg. Vi har ingen å miste.

Hun sier det er vanskelig å beskrive hvor glad hun er for at hun tok den celleprøven.

– Jeg har opplevd så mye fint, og ungene mine ... Jeg får se dem vokse opp.