– Jordmødre voldtar ikke fødende kvinner

– Det er mye som kan og må bli bedre i norsk fødselsomsorg, men jordmødre voldtar ikke fødende kvinner på norske sykehus ved å utføre jobben vår, sier Hanne Charlotte Schjeldrup, leder i Jordmorforbundet.

<-Leder, Jordmorforbundet NSF

Hanne Charlotte Schjeldrup

Hun har fått mange reaksjoner fra jordmødre og fødselsleger etter Dagsnytt 18 tirsdag.

Der sa Kristin Indreeide, som blant annet står bak podkasten «FrifødselI podcasten snakker Indreeide med kvinner som bevisst velger å føde uassistert, altså uten helsepersonell til stede. "Vi utfordrer narrative rundt fødsel og redefinerer det", heter det i beskrivelsen av podcasten. », at hennes opplevelse under fødselen på sykehus var å bli utsatt for voldtekt.

Indreeide møtte lege Kaveh Rashidi til debatt etter at han skrev at han mente uassistert hjemmefødsel, altså å føde hjemme uten helsepersonell til stede, burde forbys. Indreeide mener derimot at dette er riktig valg for noen kvinner.

Dette er forskjellen på assisterte og uassisterte hjemmefødsler

• Assisterte hjemmefødsler er planlagte hjemmefødsler med jordmor. Det er ikke en del av det offentlige helsetilbudet, men gis av privatpraktiserende jordmødre. Man må betale for det av egen lomme.

Skal man ha en slik, jordmorstyrt hjemmefødsel, skal en lege eller jordmor klarere den gravide kvinnen og påse at hun oppfyller en rekke kriterier som er satt av Helsedirektoratet. I 2023 fødte 140 kvinner hjemme med jordmor.

• Noen velger derimot å føde uassistert hjemme, altså uten helsepersonell til stede. Dette frarådes av leger, jordmødre og Helsedirektoratet.
• Tall fra medisinsk fødselsregister viser at det var 20 planlagte uassisterte hjemmefødsler i tidsperioden 2020–2023. Disse tallene inkluderer ikke uassisterte hjemmefødsler som ble overført til sykehus underveis i fødselen eller like etterpå. Disse finnes det ikke tall for per i dag

Under debatten henviste Indreeide til at helsepersonell sjekket åpningenJordmødre sjekker gjerne hvor moden livmorhalsen er under fødsel. Det gjøres ved å føre to fingre opp i skjeden. uten at det, ifølge Indreeide, dreide seg om fare for liv eller død. Det var dette hun opplevde som voldtekt.

Schjeldrup i Jordmorforbundet understreker at hun mener kvinners opplevelser skal lyttes til og bli tatt på største alvor.

– Det må likevel gå en linje et sted, ikke for ytringsfriheten, men for verdien av subjektive opplevelser. Når Kristin Indreeide, påstår seg voldtatt to ganger mens hun fødte, og henviser til at jordmor skulle måle åpning, er det en svært alvorlig påstand.

Kristin Indreeide sier til VG at obstretisk voldDette er et begrep som brukes for å beskrive vold og krenkelser utført av helsepersonell under fødsel, som for eksempel vaginalundersøkelser uten samtykke. er kvinnens opplevelse av det som skjer når det under fødsel ikke blir bedt om samtykke før helsepersonell gjør undersøkelser.

<-Podkaster og aktivist

Kristin Indreeide

– Det handler ikke om intensjonen til helsepersonell. Jeg opplevde det som voldtekt. Jeg ble ikke spurt, ble ikke bedt om samtykke, det dreide seg ikke om liv eller død, hevder Kristin Indreeide og understreker:

– Jeg opplevde det som voldtekt når noen tok fingeren inn i meg uten samtykke.

Indreeide sier hun den gang klaget dette inn til det aktuelle sykehuset. VG har ikke sett dokumentasjon på klagen.

– Lei meg

Fødselslege Solveig Bjellmo er leder i Norsk gynekologisk forening og har jobbet med fødselshjelp siden 2008.

– Jeg blir rett og slett lei meg når hun forteller at hun ble voldtatt flere ganger under fødselen.

– Når jeg skal vaginalundersøke en kvinne, vil jeg alltid forklare hvorfor jeg vil gjøre det, og jeg vil alltid spørre om det er greit at jeg gjør det. Vi som jobber med fødsler ber om samtykke i de tingene vi gjør under fødsel. Så kan man under fødsel havne i akutte situasjoner, der kommunikasjonen ikke er like god, sier hun.

<-Leder i Norsk gynekologisk forening

Solveig Bjellmo

Selv har hun aldri opplevd at en kvinne har sittet igjen med opplevelsen av å bli voldtatt etter fødsel.

– Det er kvinner som har vært redde, opplevd fødsel som traumatisk, og som i det akutte ikke opplevde seg sett og hørt, men disse kvinnene jobber vi videre med etter fødselen. De fleste forstår også da hvorfor situasjonen ble som den ble. Men jeg har aldri møtt en kvinne som sier at hun ble voldtatt under fødsel.

Kritiserer NRK

Bjellmo reagerer også på at ingen som faktisk jobber med fødsler var til stede for å kunne svare på påstandene.

– Selv om denne debatten handlet om Kavehs kronikk, er det unaturlig at ikke jordmødre eller fødselsleger var med. Dermed blir vi snakket om og ikke med. Skal vi snakke om obstretisk vold i det offentlige rom, er det greit at mannen i gaten får vite mer om dette enn det som kom frem i går, sier hun.

Redaksjonssjef i NRKs radioprogram Dagsnytt 18, Solveig Tvedt, skriver i en e-post til VG at utgangspunktet for gårsdagens debatt var Kaveh Rashidis kronikk.

– Der skriver han at å føde uten helsepersonell til stede er livsfarlig for barnet. Og han mener det burde vært straffbart. For oss var det naturlig å ha en som forsvarer denne type fødsler til å møte Rashid i studio hos oss.

Hun legger til:

– Vi var ikke klar over at obstetrikkObstetrikk er den kirurgiske spesialiteten som omhandler behandling av mødre og fostre under graviditet og fødsel. skulle bli en del av diskusjonen, og programlederen satte også strek for den delen underveis siden det ikke var tema. Vi kunne gjerne hatt med en jordmor i sendingen, men det var altså ikke dem Rashidis kritikk rammet, og derfor var de ikke invitert denne gangen.

– Belastende begrep

I debatten brukte Indreeide begrepet «obstretisk vold». Med det menes vold og krenkelser utført av personer som jobber med fødsel i helsevesenet. Begrepet blir for eksempel brukt om vaginalundersøkelser, overvåkning av foster og andre inngrep underveis i fødselen – når dette oppleves som overgrep.

Kristin Indreeide etterlyser mer støtte fra fagmiljøene til kvinner som opplever traumatiske fødsler.

– Jeg kan forstå at folk reagerer på ordet voldtekt. Noen bruker birth rape, noen violence. Dette er subjektive opplevelsesord. Men det er under samme paraplyen; vold utført av helsepersonell. Hvorfor ikke snu det og heller gjøre det straffbart å utføre obstretisk vold, i stedet for å gjøre det ulovlig å føde uassistert, spør hun?

Foreløpige tall viser at det ble født 54.269 barn i Norge i 2024. Flest barn blir født på Ullevål sykehus i Oslo. Foto: Annika Byrde / NTB

Fødselslege Bjellmo sier at vi må erkjenne at dette skjer i verden, men at begrepet er belastende.

– I den forstand at det høres ut som noe helsepersonell ønsker å utføre. Det stemmer ikke. Helsepersonell ønsker å hjelpe, og de ønsker å gjøre det som er best for både kvinner og barn, sier Bjellmo.

Hun viser også til at norsk fødselsomsorg er i verdenstoppen hvis man ser på dødeligheten blant barn og komplikasjoner under og etter fødsel. Det viser tall fra nasjonal kvalitetsindikator.

– Hvordan en fødsel oppleves er viktig, men hvordan det går med mor og barn er også viktig. At vi skal klare den suksessraten, kan kanskje bety at vi overvåker for mange, og det er jeg villig til å diskutere. Hvilken pris vi eventuelt betaler for det, sier Bjellmo.

Frifødsel-aktivist Indreeide mener tydelig at obstetrisk vold skjer i Norge.

– Det er viktig at helsepersonell blir mer bevisst på at de bryter loven hvis de ikke innhenter samtykke til å for eksempel vaginal undersøke eller andre ikke livreddende intervensjoner. Det er foreløpig ikke straffbart for helsepersonell som bryter denne loven, men jeg foreslår å gjøre det straffbart for å kanskje unngå at kvinner velger uassisterte fødsler, sier hun.

Vil ha åpenhet

– Anerkjenner dere at det kan oppleves som vold, voldtekt eller obstretisk vold om det utføres inngrep, for eksempel sjekking av åpning under fødsel, uten innhenting av samtykke?

– Vi kan gjerne snakke om krenkelser, følelser av manglende autonomi, følelse av å være redd og ikke hørt. Dette med informert samtykke foregår på alle fødeavdelinger i Norge, sier fødselslege Bjellmo og legger til:

– Vi kan ikke si at det ikke finnes i Norge. Men undersøkelser gjør vi av en grunn.

– Med mindre det dreier seg om liv eller død, betegnes det som et lovbrudd når det ikke innhentes samtykke før inngrep?

– Vi skal så godt det lar seg gjøre innhente samtykke, det opplever jeg helsepersonell gjør. Vi informerer og forklarer hva vi tenker. Så er det noe med tillit også. Hvis kvinner tenker at vi skal gjøre noe som ikke er i deres beste er det et tillitsbrudd vi må ta alvorlig, svarer Bjellmo.

Les også: Fride (36) advarte mot hjemmefødsel uten jordmor – så holdt hun selv på å dø