1 day ago
10
- Gravide kvinner har flere bekymringer enn før, ifølge jordmødre og en studie fra NTNU.
- Høyere forventninger til fødselen påvirkes av sosiale medier og mye tilgjengelig informasjon.
- Jordmødre rapporterer økt arbeidspress og utfordringer med å innfri de gravides ønsker.
– Ting har endret seg, det må være greit å si, påpeker Oddny Engeli (59).
Hun har vært jordmor ved sykehuset på Lillehammer siden 1993, og ser en endring i kvinners forventninger til fødselen.
– På en måte er de fødende mer krevende i dag, med større forventninger. Kvinnene, med sin partner, er mer bevisste på hva de ønsker for sin fødsel.
Jordmor Oddny Engeli (59). Foto: Line Møller / VGEngeli viser til kvinner som gjerne vil føde så naturlig som mulig, uten smertelindring som for eksempel epidural. Flere vil føde i rolige omgivelser, med færrest mulig personer på fødestuen, mens andre spesifikt ønsker å føde i vann, og er tydelige på at de vil ha sen avnavling.
– Vi tilstreber å møte ønskene, som ofte er vanlige rutiner for oss. Men vi må også realitetsorientere både kvinnen og partner om regler og prosedyrer.
I flere måneder har VG gransket norsk fødselsomsorg gjennom innsyn, samtaler med fagfolk og fødende kvinner.
- VG har invitert norske kvinner til å dele sin fødselsopplevelse:
Jordmorkollega Anne-Cathrine Bjørnstad ved Oslo universitetssykehus, er enig med Engeli. Hun forteller om gravide som i fødebrevet ber om en «erfaren jordmor».
– Hva er en erfaren jordmor? Er det en med livserfaring eller faglig erfaring?
Anne-Cathrine Bjørnstad, som har fulgt kvinner gjennom både svangerskap og fødsel i 25 år, ser at noe har endret seg.
Et gjennomgående ønske blant mange gravide er å ha én fast jordmor hos seg gjennom hele fødselen.
– Det har vi ofte ikke kapasitet til, fordi vi har for få hender, sier Bjørnstad.
Når forventningene til de gravide ikke kan innfris, får det konsekvenser for jordmødrene, sier hun.
– Det fører til slitasje.
Det er særlig krevende når kvinner opplever at de ikke blir sett slik de hadde håpet, sier Bjørnstad.
– Det er klart at det er belastende å føle at vi ikke har tid til å se deg på den måten du føler at du burde bli sett.
Gravide i dag har mer informasjon enn tidligere – men kunnskapen gir ikke alltid et realistisk bilde, mener hun.
– De vet mer, men kun på overflaten. Det blir som å lese de store overskriftene uten å gå i dybden, noe som kan skape urealistiske forventninger. De kjenner ikke hele sannheten, sier Bjørnstad.
Økte forventninger kan ha sammenheng med sosiale medier, tror Oddny Engeli.
– De leser om andres erfaringer med fødsel og får tanker om hvordan de selv vil ha det. Flere ønsker også at ting gjennomføres på måten man har hørt «at det bør gjøres».
Har du meninger om dette? Vi vil gjerne høre om dine erfaringer. Ta kontakt med VG her.
Engeli får støtte fra sin sjef, avdelingsjordmor Øydis Evensen på Lillehammer sykehus.
Det at partner skal få overnatte på sykehuset er også en forventning som er annerledes enn tidligere, mener hun.
Avdelingsjordmor Øydis Evensen har vært jordmor i 15 år ved fødeavdelingen på sykehuset i Lillehammer. Foto: Line Møller / VGGravide i dag undersøker mer på forhånd, og er mer klare på hva de ønsker seg, ifølge Evensen.
– Men i fødebrevene er det også mer bekymringer. Kvinnene er mer spent og gruer seg mer til fødselen enn tidligere, sier Evensen, som har 15 års erfaring som jordmor.
99 prosent er bekymret
Tendensen Evensen beskriver, støttes av en studie fra NTNU av 1400 gravide kvinner i Norge. Der svarer hele 99 prosent at de bekymrer seg for om noe kan være galt med barnet.
– Å være bekymret når du er gravid i dag, er faktisk en normaltilstand, sier fastlege og førsteamanuensis i allmennmedisin ved NTNU, Bente Prytz Mjølstad, som ledet studien.
Bente Prytz MjølstadForsker, fastlege og førsteamanuensis i allmennmedisin ved NTNU.
Studien hadde som mål å undersøke bekymringer blant gravide i norsk svangerskapsomsorg.
– Når vi setter funnene våre inn i en historisk kontekst, ser vi en klar økning. Og gjennom 25 år som fastlege opplever jeg at gravide virker mer bekymret enn før, sier Mjølstad.
aJa, det kan bli litt for mange urealistiske krav og forventninger. bNei, jeg tenker det er fint at man er mer informert og bevisst rundt hvordan man ønsker at fødselen skal foregåcUsikker. Det er naturlig med endringer i fødselsomsorgen, men kanskje har det gått litt for langt på noen områder.
Mjølstad mener utviklingen henger sammen med en sterkere forventning om kontroll.
– Vi lever i en tid der vi skal være oppdatert og ta ansvar for egen helse. Det kan gi en illusjon om kontroll. Men svangerskap og fødsel er i sin natur uforutsigbart.
Konsekvensen kan bli mer oppfølging enn det som opprinnelig var tenkt.
– I utgangspunktet skal det være ni basiskontroller i svangerskapet. I praksis ligger snittet rundt 13. Vi vet at vi «overkontrollerer».
Fastlegen mener utviklingen også reiser et spørsmål om hvordan ressursene brukes.
– Gir vi mest oppfølging til dem som er mest urolige, men egentlig er friske? Eller klarer vi å prioritere dem med reell økt risiko?
Regler og prosedyrer i fødselsomsorgen
Fødetilbud i Norge forholder seg til nasjonale, faglige retningslinjer og anbefalinger, utarbeidet av helsemyndighetene:
- Den fødende og ledsager har rett til medvirkning, informasjon og selvbestemmelse, etter pasient- og brukerrettighetsloven.
- Helsepersonell skal sikre at kvinnen forstår informasjonen hun får. Gravide skal få kunnskapsbasert informasjon og ha reell mulighet til innflytelse og til å ta informerte valg gjennom svangerskapet.
- Samtidig anbefales det også at fødeinstitusjonene har egne rutiner for pasientinformasjon og medvirkning i akutte situasjoner.
- I noen tilfeller kan hensynet til barnets liv eller helse gjøre det nødvendig med inngrep den fødende ikke selv ønsker, for eksempel mot slutten av en graviditet eller under forløsning.
- Pasienten skal fortsatt ivaretas, og ved komplisert eller det som har opplevdes som en vanskelig fødsel, anbefales det at den fødende og partner får tilbud om å gå gjennom fødselen i etterkant.
Kilder: Helsedirektoratet, Helsedirektoratet.
Lena HenriksenLeder i Jordmorforeningen
– Fødsel lar seg sjelden planlegge
Også Jordmorforeningen får tilbakemeldinger fra jordmødre om at gravide i dag har tydeligere ønsker om hvordan de vil bli møtt under fødsel.
– De har ofte satt seg grundig inn i ulike alternativer, både når det gjelder smertelindring og inngrep, sier leder Lena Henriksen.
Samtidig er den største utfordringen for jordmødre i dag høyt press på fødeavdelingene, sier hun.
– Mitt inntrykk er at jordmødre er flinke til å tilpasse seg. Men mange steder er det stor arbeidsbelastning, som igjen fører til at jordmødre ikke alltid får møtt kvinnen med den omsorgen og tiden de trenger.
Hun understreker likevel at svært detaljerte eller lite fleksible forventninger kan skape utfordringer.
– Fødsel er en prosess som sjelden lar seg planlegge fullt ut.
Foto: Line Møller / VG– Veileder for fødeparet
Jordmor Oddny Engeli i Lillehammer lar seg ikke skremme av økte forventninger. Hun står støtt i sine vurderinger, og fremhever at det meste ordner seg med en god samtale.
– Når vi kommuniserer at «vi er nødt til å gjøre dette» og baserer det på et faglig grunnlag, så opplever jeg at de aller fleste har forståelse for det. De færreste setter seg da på bakbena.
Etter 33 år som jordmor har Engeli også tilpasset måten hun jobber på.
– Som jordmor kommer man nært og tett på, og i dag er jeg nok mer bevisst på måten jeg snakker til kvinnene og partner på. Jeg tar mer hensyn og involverer dem underveis, mens i mine tidligere dager var jordmoren «mer sjefen».
– Har man mistet litt autoritet som jordmor, tror du?
– Jeg føler heller at vi får til et bedre samarbeid, og at jeg fungerer mer som en veileder for fødeparet, sier Engeli.
Nora Holm Aftret
Journalist
Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)
English (US)