Dette er viktig fordi kjernen fungerer som jordens skjold mot solstormer, forklarer forsker.
Jorden brennhete «hjerte» ser ut til å endre form. (Foto: Vadim Sadovski/Shutterstock/NTB)
Jordens «hjerte» – dens innerste kjerne – består av flytende metaller som jern, gull og sølvglinsende platina. Metallene kan bli opptil 6.000 grader varme.
I tillegg til å være ekstremt varm, er jordens kjerne med på å stabilisere magnetfeltet rundt jordkloden. Den beskytter oss mot solstormer og et altutslettende UV-lys.
Men nå viser en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature at jordens indre kjerne oppfører seg annerledes enn forskerne har trodd.
– De amerikanske forskerne viser at jordens kjerne er i ferd med å endre sin form innenfra, forklarer John Hopper, professor i geofysikk ved Københavns Universitet og GEUS.
Det har vært enighet om at jordens indre kjerne er relativt stabil og fast, men de nye målingene peker på at den i stedet sakte endrer form.
Hva er en solstorm?
Innimellom kan det oppstå kraftige eksplosjoner i Solens øvre atmosfære. Disse voldsomme solutbruddene kalles også solstormer.
Ved et solutbrudd kan enorme mengder materie fra Solen slynges ut i rommet. Hvis dette treffer vår klode, kan det føre til forstyrrelser i jordens magnetfelt.
I alvorlige tilfeller kan disse forstyrrelsene også føre til feilstrømmer i elektriske kretser.
Dette skjedde i mars 1989, da strømnettet i Québec i Canada kollapset etter et solutbrudd. I oktober 2003 brøt også strømnettet i Malmö kortvarig sammen under de magnetiske forstyrrelsene fra et solutbrudd.
Radiokommunikasjon, GPS-systemet og satellitter er også sårbare for solstormer.
Hvis jordens naturlige skjold, som blant annet opprettholdes av jordens kjerne, skulle svikte, finnes det heldigvis også tiltak vi mennesker kan gjøre for å beskytte oss mot solstormer.
(Kilde: Videnskab.dk)
Pust ut!
Hvis du nå er blitt nervøs for hvilke katastrofer som kan skje når jordens hjerte og stabilisator endrer seg, kan du puste lettet ut. I hvert fall inntil videre.
For det er ingenting som tyder på at endringene i formen gjør at kjernen beskytter oss dårligere med det første.
– Det vil i hvert fall ikke påvirke oss de neste tusen årene, vil jeg gjette på, sier John Hopper.
Han forklarer at antallet jordskjelv på jorden for eksempel er langt mer bekymringsverdig.
Gir mening at kjernen endrer seg
Faktisk begynte jordens kjerne så endre seg allerede da jorden ble til for omtrent 4,2 milliarder år siden.
Kjernen var først helt flytende og har etter hvert blitt fastere og fastere, forklarer Hopper.
– Men siden 1930-årene har vi trodd at den indre kjernen var veldig stabil og fast, forklarer han og viser til den berømte geologen Inge Lehmanns målinger.
At jordens indre kjerne endrer form over tid, gir likevel god mening, synes Hopper.
For alt materiale – uansett hvor fast det er – endrer seg over tid.
– Tenk bare på vinduer som er 100 år gamle. De er tykkere i bunnen enn i toppen, selv om materialet anses for å være fast, forklarer han.
Seismiske bølger avslører endret form
Noen forskerkretser har lenge ment at jordens indre kjerne har en fast form, men at den roterer sakte rundt seg selv, forklarer Hopper.
At kjernen roterer, er blitt brukt som forklaring på hvorfor såkalte seismiske bølger fra jordskjelv har hatt forskjellig ankomsttid inn og ut av kjernen, utdyper han.
Seismiske bølger
Trykkbølger kan brukes til å undersøke jordens indre. Det kalles også seismiske bølger.
Når det oppstår et jordskjelv et eller annet sted på kloden, oppstår det forskjellige typer seismiske bølger inne i jorden.
Noen bølger beveger seg langs jordoverflaten. Det er disse bølgene som kan forårsake store ødeleggelser.
Andre typer seismiske bølger beveger seg ned gjennom jorden.
Forskere kan bruke de seismiske bølgene skapt av jordskjelv som en slags ultralyd for å «se» kjernens form og struktur.
Men i forskernes nye målinger av to like jordskjelv og kurvene på de seismiske bølgene, kan de se at kjernen roterer, men samtidig også endrer form over tid.
– Ellers ville de seismiske bølgene fra jordskjelvene ikke ha sett så forskjellige ut. Det ser ut som om bølgene fra det ene jordskjelvet har truffet en fordypning på et tidspunkt, mens det andre har gått rett igjennom, forklarer Hopper.
Jordens indre kjerne er altså muligens både humpete og ujevn, tyder de nye resultatene på.
Hopper kaller studiets metoder for «valide og mer detaljerte enn mange andre studier på området».
Påvirkes av den ytre kjernen
Men hvorfor endrer jordens indre kjerne form over tid? Og hvor ofte?
– Det ser ut til at kjernen endrer seg med omtrent ti års mellomrom, sier Hopper.
Dette har ifølge den nye studien å gjøre med at jordens ytre kjerne, som er flytende og i konstant endring, påvirker formen på den indre kjernen. Men forskerne har ennå ikke funnet de nøyaktige mekanismene.
– Det er så utrolig med jordens mange prosesser og lag. Det er fortsatt så mye vi ikke vet, og det gjør det virkelig spennende å forske på.
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.


Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.